1 Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellem ham og en træl, enda han er herre over alt sammen;

2 men han er under formyndere og husholdere inntil den tid som hans far forut har fastsatt.

3 Således var også vi, dengang vi var barn, trælbundet under verdens barnelærdom;

4 men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,

5 forat han skulde kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulde få barnekår.

6 Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader!

7 Så er du da ikke lenger træl, men sønn; men er du sønn, da er du og arving ved Gud.

8 Men dengang da I ikke kjente Gud, trælet I under de guder som i virkeligheten ikke er guder;

9 men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den?

10 I tar vare på dager og måneder og tider og år;

11 jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort mig møie med eder.

12 Vær som jeg! for jeg er jo som I. Brødre! jeg ber eder. I har ingen urett gjort mig;

13 men I vet at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød at jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for eder;

14 og til tross for den fristelse som voldtes eder ved mitt kjød, ringeaktet og avskydde I mig ikke. I tok imot mig som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus.

15 Hvor I dengang priste eder salige! for jeg gir eder det vidnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde I revet eders øine ut og gitt mig dem.

16 Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten!

17 De legger sig efter eder med en iver som ikke er god; men de vil stenge eder ute, forat I skal være ivrige for dem.

18 Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos eder.

19 Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder!

20 Jeg skulde ønske å være til stede hos eder nu og omskifte min røst; for jeg er rådvill med eder.

21 Si mig, I som vil være under loven: Hører I ikke loven?

22 Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trælkvinnen og én med den frie kvinne;

23 men trælkvinnens sønn er født efter kjødet, den frie kvinnes derimot ifølge løftet.

24 I dette ligger en dypere mening under; for disse kvinner er to pakter, den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trældom; dette er Hagar.

25 For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nu er; for det er i trældom med sine barn.

26 Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor;

27 for det er skrevet: Vær glad, du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen.

28 Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak.

29 Men likesom dengang han som var født efter kjødet, forfulgte ham som var født efter Ånden, således og nu.

30 Men hvad sier Skriften? Driv ut trælkvinnen og hennes sønn! for trælkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn.

31 Derfor, brødre, er vi ikke trælkvinnens barn, men den frie kvinnes.

1 Or je dis que pendant tout le temps que l'héritier est un enfant, il n'est en rien différent du serviteur, quoiqu'il soit Seigneur de tout.

2 Mais il est sous des tuteurs et des curateurs jusqu'au temps déterminé par le père.

3 Nous aussi, lorsque nous étions des enfants, nous étions asservis sous les rudiments du monde.

4 Mais quand l'accomplissement du temps est venu, Dieu a envoyé son Fils, né d'une femme, [et] soumis à la Loi.

5 Afin qu'il rachetât ceux qui étaient sous la Loi, et que nous reçussions l'adoption des enfants.

6 Et parce que vous êtes enfants, Dieu a envoyé l'Esprit de son Fils dans vos cœurs, criant Abba, [c'est-à-dire] Père.

7 Maintenant donc tu n'es plus serviteur, mais fils; or si tu es fils, tu es aussi héritier de Dieu par Christ.

8 Mais lorsque vous ne connaissiez point Dieu, vous serviez ceux qui de [leur] nature ne sont point Dieux.

9 Et maintenant que vous avez connu Dieu, ou plutôt que vous avez été connus de Dieu, comment retournez-vous encore à ces faibles et misérables éléments, auxquels vous voulez encore servir comme auparavant?

10 Vous observez les jours, les mois, les temps et les années.

11 Je crains pour vous que peut-être je n'aie travaillé en vain parmi vous.

12 Soyez comme moi; car je [suis] aussi comme vous; je vous [en] prie, mes frères; vous ne m'avez fait aucun tort.

13 Et vous savez comment je vous ai ci-devant évangélisé dans l'infirmité de la chair.

14 Et vous n'avez point méprisé ni rejeté mon épreuve, telle qu'elle était en ma chair; mais vous m'avez reçu comme un Ange de Dieu, et comme Jésus-Christ même.

15 Quelle était donc la déclaration [que vous faisiez] de votre bonheur? car je vous rends témoignage que, s'il eût été possible, vous eussiez arraché vos yeux, et vous me les eussiez donnés.

16 Suis-je donc devenu votre ennemi, en vous disant la vérité?

17 Ils sont jaloux de vous, [mais] ce n'est pas comme il faut; au contraire, ils vous veulent exclure, afin que vous soyez jaloux d'eux.

18 Mais il est bon d'être toujours zélé pour le bien, et de ne l'être pas seulement quand je suis présent avec vous.

19 Mes petits enfants, pour lesquels enfanter je travaille de nouveau, jusqu'à ce que Christ soit formé en vous :

20 Je voudrais être maintenant avec vous, et changer de langage, car je suis en perplexité sur votre sujet.

21 Dites-moi, vous qui voulez être sous la Loi, n'entendez-vous point la Loi?

22 Car il est écrit qu'Abraham a eu deux fils, l'un de la servante, et l'autre de la [femme] libre.

23 Mais celui qui était de la servante, naquit selon la chair; et celui qui était de la [femme] libre, naquit par la promesse.

24 Or ces choses doivent être entendues par allégorie : car ce sont les deux alliances; l'une du mont de Sinaï, qui ne produit que des esclaves, et c'est Agar.

25 Car ce nom d'Agar veut dire Sinaï; qui est une montagne en Arabie, et correspondante à la Jérusalem de maintenant, laquelle sert avec ses enfants.

26 Mais la Jérusalem d'en haut est [la femme] libre, et c'est la mère de nous tous.

27 Car il est écrit : réjouis-toi, stérile, qui n'enfantais point; efforce-toi, et t'écrie, toi qui n'étais point en travail d'enfant; car il y a beaucoup plus d'enfants de [celle qui avait été] laissée, que de celle qui avait un mari.

28 Or pour nous, mes frères, nous sommes enfants de la promesse, ainsi qu'Isaac.

29 Mais comme alors celui qui était né selon la chair, persécutait celui [qui était né] selon l'Esprit, il [en est] de même aussi maintenant.

30 Mais que dit l'Ecriture? chasse la servante et son fils : car le fils de la servante ne sera point héritier avec le fils de la [femme] libre.

31 Or mes frères, nous ne sommes point enfants de la servante, mais de la [femme] libre.