1 For se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav, hver støtte av brød og hver støtte av vann,

2 helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste,

3 høvedsmann over femti og hver høit aktet mann, rådsherre og håndverksmester og kyndig åndemaner.

4 Og jeg vil sette barn til styrere over dem, og guttekåthet skal herske over dem.

5 Blandt folket skal den ene undertrykke den andre, hver mann sin næste; den unge skal sette sig op mot den gamle, den ringeaktede mot den høit ærede.

6 Når en da tar fatt på en annen i hans fars hus og sier: Du har en kappe, du skal være vår fyrste, og denne ruin* skal være under din hånd, / {* staten i dens elendige forfatning.}

7 så skal han samme dag svare og si: Jeg vil ikke være læge, og i mitt hus er det intet brød og ingen klær; I skal ikke sette mig til folkets fyrste.

8 For Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, de trosser hans herlighets øine.

9 Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke!

10 Si om den rettferdige at det går ham godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger.

11 Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv.

12 Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt.

13 Herren treder frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene.

14 Herren møter i retten sitt folks eldste og dets høvdinger: I har avgnaget vingården! I har rov fra de fattige i husene hos eder!

15 Hvorledes kan I tråkke mitt folk ned og knuse de fattige? sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.

16 Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke og lar øinene løpe om, går og tripper og klirrer med sine fotringer,

17 skal Herren gjøre Sions døtres isse skurvet, og Herren skal avdekke deres blusel.

18 På den dag skal Herren ta bort de prektige fotringer og soler* og halvmåner**, / {* smykker som forestiller solen.} / {** DMR 8, 21.}

19 øredobbene og kjedene og slørene,

20 hodeprydelsene og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene,

21 signetringene og neseringene,

22 høitidsklærne og kåpene og de store tørklær og pungene,

23 speilene* og de fine linneter og huene og florslørene. / {* 2MO 38, 8.}

24 Og det skal skje: I stedet for balsam skal det være stank, og for belte rep, og for kunstig krusede krøller skallet hode, og for vid kappe trang sekk, brennemerke for skjønnhet.

25 Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen.

26 Og hennes* porter klager og sørger, og utplyndret sitter hun på jorden. / {* Jerusalems.}

1 Car voici, le Seigneur, l'Eternel des armées, s'en va ôter de Jérusalem et de Juda le soutien et l'appui, tout soutien de pain, et tout soutien d'eau.

2 L'homme fort, et l'homme de guerre, le juge et le Prophète, l'homme éclairé sur l'avenir, et l'ancien.

3 Le cinquantenier, et l'homme d'autorité, le conseiller, et l'expert entre les artisans, et le bien-disant;

4 Et je leur donnerai de jeunes gens pour gouverneurs, et des enfants domineront sur eux.

5 Et le peuple sera rançonné l'un par l'autre, et chacun par son prochain. L'enfant se portera arrogamment contre le vieillard, et l'homme abject contre l'honorable.

6 Même un homme prendra son frère de la maison de son père, [et lui dira]; tu as un manteau, sois notre conducteur, et que cette dissipation-ci [soit] sous ta conduite.

7 [Et celui-là] lèvera [la main] en ce jour-là, en disant; je ne saurais y remédier, et en ma maison il n'y a ni pain ni manteau; ne me faites point donc conducteur du peuple.

8 Certes Jérusalem est renversée, et Juda est tombé; parce que leur langue et leurs actions sont contre l'Eternel, pour irriter les yeux de sa gloire.

9 Ce qu'ils montrent sur leur visage rend témoignage contr'eux, ils ont publié leur péché comme Sodome, et ne l'ont point célé ; malheur à leur âme, car ils ont attiré le mal sur eux!

10 Dites au juste, que bien lui sera : car [les justes] mangeront le fruit de leurs œuvres.

11 Malheur au méchant [qui ne cherche qu'à faire] mal; car la rétribution de ses mains lui sera faite.

12 Quant à mon peuple, les enfants sont ses prévôts, et les femmes dominent sur lui. Mon peuple, ceux qui te guident, [te] font égarer, et t'ont fait perdre la route de tes chemins.

13 L'Eternel se présente pour plaider, il se tient debout pour juger les peuples.

14 L'Eternel entrera en jugement avec les Anciens de son peuple, et avec ses Principaux; car vous avez consumé la vigne, et ce que vous avez ravi à l'affligé est dans vos maisons.

15 Que vous revient-il de fouler mon peuple, et d'écraser le visage des affligés? dit le Seigneur, l'Eternel des armées.

16 L'Eternel a dit aussi; parce que les filles de Sion se sont élevées, et ont marché la gorge découverte, et faisant signe des yeux, et qu'elles ont marché avec une fière démarche faisant du bruit avec leurs pieds,

17 L'Eternel rendra chauve le sommet de la tête des filles de Sion, et l'Eternel découvrira leur nudité.

18 En ce temps-là le Seigneur ôtera l'ornement des sonnettes, et les agrafes, et les boucles;

19 Les petites boîtes, et les chaînettes, et les papillotes;

20 Les atours, et les jarretières, et les rubans, et les bagues à senteur, et les oreillettes;

21 Les anneaux, et les bagues qui leur pendent sur le nez;

22 Les mantelets, et les capes, et les voiles, et les poinçons,

23 Et les miroirs, et les crêpes, et les tiares, et les couvre-chefs.

24 Et il arrivera qu'au lieu de senteurs aromatiques, il y aura de la puanteur; et au lieu d'être ceintes, elles seront découvertes, et au lieu de cheveux frisés, elles auront la tête chauve; et au lieu de ceintures de cordon, [elles seront ceintes] de cordes de sac; et au lieu d'un beau teint, elles auront le teint tout hâlé.

25 Tes gens tomberont par l'épée, et ta force par la guerre.

26 Et ses portes se plaindront, et mèneront deuil; et elle sera vidée, et gisante par terre.