1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

2 Menneskesønn! Fremsett en gåte for Israels hus og tal til dem i en lignelse

3 og si: Så sier Herren, Israels Gud: Den store ørn med de store vinger og de lange svingfjær, med full fjærham og brokete farver, kom til Libanon og tok bort toppen av sederen.

4 Den brøt av den øverste kvist og førte den til kjøbmannslandet og satte den i kremmerstaden*. / {* d.e. Babel; ESK 17, 12; 16, 27.}

5 Så tok den et skudd av landets vekster og satte det i en dyrket mark; den plantet det på et sted hvor det var meget vann; den satte det likesom et piletre.

6 Og det vokste op og blev til et vintre som bredte sig vidt ut, men var lavt av vekst, forat dets ranker skulde vende sig til den*, og dets røtter være under den. Og det blev til et vintre som satte grener og skjøt løvrike kvister. / {* d.e. til ørnen; ESK 17, 3.}

7 Men det var en annen stor ørn med store vinger og mange fjær, og se, vintreet bøide sine røtter bort imot den, og fra den seng hvori det var plantet, strakte det sine ranker bort til den, forat den skulde vanne det.

8 På en god mark, på et sted hvor det var meget vann, var det plantet, så det kunde skyte grener og bære frukt og bli et herlig vintre.

9 Si: Så sier Herren, Israels Gud: Skal det trives? Skal ikke dets røtter rykkes op og dets frukt rives av, så det tørker bort? Alle dets spirende blad skal tørke bort, og ikke med stor styrke og meget folk vil nogen kunne få det til å skyte op av sine røtter.

10 Se, det er plantet; skal det trives? Skal det ikke tørke bort, tørke aldeles bort, så snart østenvinden rører ved det? I den seng hvor det vokser, skal det tørke bort.

11 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

12 Si til den gjenstridige ætt: Vet I ikke hvad dette er? Si: Se, Babels konge kom til Jerusalem og tok dets konge* og dets høvdinger og førte dem til sig i Babel. / {* Jojakin; 2KG 24, 10. 15. 2KR 36, 9. 10.}

13 Og han tok en av kongeætten* og gjorde en pakt med ham og tok ham i ed, og de mektige i landet tok han med sig, / {* Sedekias; 2KG 24, 17. 2KR 36, 10 fg.}

14 forat det skulde være et ringe kongerike og ikke ophøie sig, men holde pakten med ham og bli stående.

15 Men han falt fra ham og sendte sine bud til Egypten, forat de skulde gi ham hester og meget folk. Skal han ha fremgang? Skal den som gjør slikt, slippe unda? Skal han kunne bryte en pakt og slippe unda?

16 Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, på det sted hvor han bor den konge som gjorde ham til konge, men hvis ed han foraktet, og hvis pakt han brøt, hos ham, midt i Babel skal han visselig dø.

17 Og ikke skal Farao med en stor hær og meget folk komme ham til hjelp i krigen, når det kastes op en voll og bygges skanser for å utrydde mange liv.

18 Han foraktet eden og brøt pakten, enda han hadde gitt hånden på det. Alt dette har han gjort; han skal ikke slippe unda.

19 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Så sant jeg lever, eden som han svor ved mig, men allikevel foraktet, og pakten som han gjorde med mig, men allikevel brøt, den vil jeg visselig la komme over hans hode.

20 Jeg vil utspenne mitt garn over ham, og han skal fanges i mitt nett, og jeg vil føre ham til Babel og gå i rette med ham der, for den troløshet som han har vist mot mig.

21 Og alle flyktninger fra alle hans krigsskarer skal falle for sverdet, og de som blir igjen, skal spredes for alle vinder, og I skal kjenne at jeg, Herren, har talt.

22 Så sier Herren, Israels Gud: Da vil jeg ta en kvist av den høie seders topp og sette; av dens øverste kvister vil jeg bryte av et spett skudd, og jeg vil sette det på et høit, høit fjell.

23 På Israels høie fjell vil jeg plante det, og det skal skyte grener og bære frukt og bli til en herlig seder, og alle slags fugler, alt som har vinger, skal bo under det; i skyggen av dets grener skal de bo.

24 Og alle markens trær skal kjenne at jeg, Herren, har gjort et høit tre lavt og et lavt tre høit, et friskt tre tørt og et tørt tre grønt; jeg, Herren, har sagt det, og jeg skal gjøre det.

1 Veio a mim a palavra de Jeová, dizendo:

2 Filho do homem, propõe um enigma, e profere uma parábola à casa de Israel;

3 dize: Assim diz o Senhor Jeová: Uma grande águia de grandes asas e de plumagem comprida, cheia de penas de várias cores, veio ao Líbano, e tomou o topo dum cedro;

4 arrancou o mais alto dos seus raminhos, e levou-o à cidade do tráfico; pô-lo numa cidade de negociantes.

5 Também tomou da semente da terra, e a plantou num solo frutífero; pô-la junto às muitas águas, e colocou-a como salgueiro.

6 Ela cresceu e tornou-se numa vide larga, de pouca altura, para que os seus sarmentos se inclinassem para a tal águia, e as suas raízes estivessem debaixo dela; assim se tornou uma vide, e produzia sarmentos, e brotava renovos.

7 Também houve outra grande águia de grandes asas e de muitas penas; eis que esta vide inclinou as suas raízes para ela, e brotou os seus sarmentos para ela, desde as aréolas em que estava plantada, para que ela a regasse.

8 Numa boa terra junto a muitas águas estava ela plantada, para produzir sarmentos, e dar fruto, a fim de que fosse uma vide excelente.

9 Dize: Assim diz o Senhor Jeová: Acaso prosperará ela? porventura a águia não lhe arrancará as raízes, e não lhe cortará o fruto, para que seque; para que sequem todas as suas folhas recém-nascidas? Não será necessário nem grande poder nem muita gente para a arrancar pelas suas raízes.

10 Eis que, depois de plantada, acaso prosperará ela? não se secará de todo, quando a tocar o vento oriental? secar-se-á nas aréolas onde cresceu.

11 Demais veio a palavra de Jeová, dizendo:

12 Dize, pois, à casa rebelde: Não sabeis o que significam estas coisas? dize-lhes: Eis que veio o rei de Babilônia a Jerusalém, tomou o seu rei e os seus príncipes, e fê-los recolher a si a Babilônia;

13 tomou um da estirpe real, e fez aliança com ele; também recebeu dele juramento e levou os poderosos da terra;

14 para que o reino se conservasse abatido, de modo a não poder levantar-se, contudo continuasse a existir, guardando a sua aliança.

15 Porém ele se rebelou contra o rei de Babilônia, enviando os seus embaixadores ao Egito, para que lhe desse cavalos e muita gente. Acaso prosperará ele? porventura escapará aquele que faz tais coisas?

16 Pela minha vida, diz o Senhor Jeová, certamente morrerá no lugar em que habita o rei que o fez reinar, cujo juramento desprezou e cuja aliança violou, sim morrerá com ele no meio de Babilônia.

17 Nem o ajudará na guerra Faraó com o seu exército poderoso e companhia numerosa, quando se levantarem trincheiras e edificarem fortes, para a destruição de muitas pessoas.

18 Pois desprezou ao juramento, rompendo a aliança; eis que ele tinha dado a sua mão, contudo fez todas estas coisas; não escapará.

19 Portanto assim diz o Senhor Jeová: Pela minha vida, certamente farei recair sobre a cabeça dele o meu juramento que desprezou, e a minha aliança que violou.

20 Estenderei sobre ele a minha rede, e será apanhado no meu laço, e fá-lo-ei vir à Babilônia, e lá entrarei em juízo com ele por causa da sua transgressão que cometeu contra mim.

21 Todos os seus fugitivos em todas as suas tropas cairão à espada, e os que ficarem serão espalhados a todos os ventos; e sabereis que eu Jeová o disse.

22 Assim diz o Senhor Jeová: Também eu tomarei do alto do topo do cedro, e o plantarei; e do mais alto dos seus raminhos quebrarei um que seja tenro, e o plantarei sobre um alto e elevado monte.

23 No alto monte de Israel o plantarei; ele produzirá ramos, dará fruto e far-se-á um cedro excelente. Debaixo dele habitarão todas as aves de toda a sorte; à sombra dos seus ramos habitarão.

24 Todas as árvores do campo saberão que eu Jeová humilhei a árvore alta, exaltei a árvore baixa, sequei a árvore verde e fiz reverdecer a árvore seca; eu Jeová falei e o fiz.