1 Bed Herren om regn når tiden for vårregnet er inne! Herren sender lynstråler, og regnskyll skal han gi dem, så hver mann får grøde på sin mark.

2 For husgudene* talte usant, og spåmennene skuet løgn; tomme drømmer forkynte de, og den trøst de gav, var intet verd; derfor måtte folket dra avsted som får og li ondt, fordi der ingen hyrde var. / {* 1MO 31, 19.}

3 Mot hyrdene* er min vrede optendt, og bukkene* vil jeg hjemsøke; for Herren, hærskarenes Gud, ser til sin hjord, Judas hus, og gjør den lik sin stolte stridshest. / {* d.e. folkets fremmede herskere.}

4 Fra det* skal hjørnestenene komme, fra det naglene** , fra det krigsbuene - fra det skal alle herskere utgå. / {* Judas hus.} / {** JES 22, 23. 25.}

5 Og de skal være lik kjemper som trår sine fiender ned i krigen likesom skarnet på gatene; ja, stride skal de, for Herren er med dem, og de som rider på hester, skal bli til skamme.

6 Jeg vil styrke Judas hus og frelse Josefs hus og gi dem et bosted; for jeg forbarmer mig over dem, og de skal være som om jeg aldri hadde forkastet dem; for jeg er Herren deres Gud og vil bønnhøre dem.

7 Og Efra'ims menn skal være lik kjemper, og deres hjerter skal bli glade som av vin; deres barn skal se det og glede sig, deres hjerter skal fryde sig i Herren.

8 Jeg vil pipe til dem og samle dem, for jeg har utfridd dem; og de skal bli tallrike, som de har vært.

9 Og jeg vil så dem ut blandt folkene, men i de fjerne land skal de komme mig i hu; og de skal leve med sine barn og komme tilbake.

10 Og jeg vil føre dem tilbake fra Egyptens land og samle dem fra Assur og føre dem til Gileads land og til Libanon, og der skal det ikke bli rum nok for dem.

11 Han* skal dra frem gjennem havet, gjennem farer, og slå ned bølgene i havet, og alle Nilens dyp skal tørkes ut, og Assurs stolthet skal støtes ned, og kongespiret skal vike fra Egypten. / {* Herren.}

12 Jeg vil gjøre dem sterke i Herren, og i hans navn skal de gå frem, sier Herren.

1 Pedi a Jeová chuva no tempo das chuvas serôdias, sim, a Jeová que faz sair relâmpagos, e ele lhes dará chuvas copiosas, dará a cada um erva no campo.

2 Pois os terafins têm falado vaidade, e os adivinhadores têm visto mentira; têm contado sonhos falsos, procuram consolar em vão: por isso seguem o seu caminho como ovelhas, são aflitas, porque não há pastor.

3 Já se acendeu a minha ira contra os pastores, e castigarei os bodes; porque Jeová dos exércitos tem visitado o seu rebanho, a casa de Judá, e os fará como o seu belo cavalo na batalha.

4 De Judá sairá a pedra angular, dele o prego, dele o arco de guerra, dele todos os exatores juntos.

5 Eles serão como uns valentes que na batalha pisam aos pés os seus inimigos na lama das ruas; pelejarão, porque Jeová está com eles; e os que andam montados em cavalos, serão confundidos.

6 Fortalecerei a casa de Judá, e salvarei a casa de José: fá-los-ei voltar, porque me compadeço deles; eles serão como se eu não os tivera rejeitado, porque eu sou Jeová seu Deus, e os ouvirei.

7 Os de Efraim serão como um valente, e o seu coração se regozijará como de vinho; seus filhos o verão, e se regozijarão; e o seu coração se alegrará em Jeová.

8 Eu lhes assobiarei, e os ajuntarei; porque os tenho remido; multiplicar-se-ão, como se têm multiplicado.

9 Eu os semearei por entre os povos, e em terras remotas se lembrarão de mim; viverão com seus filhos, e tornarão a vir.

10 Também os farei voltar da terra do Egito, os congregarei da Assíria e os trarei para a terra de Gileade e do Líbano; não se achará lugar para eles.

11 Ele passará o mar de aflição e ferirá as ondas no mar, e todas as profundezas do Nilo secarão; a soberba da Assíria será abatida, e o cetro do Egito se retirará.

12 Eu os fortalecerei em Jeová; e no seu nome andarão, diz Jeová.