1 Men om de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at I skal være uvitende.

2 I vet at dengang da I var hedninger, lot I eder drage til de stumme avguder, alt efter som I blev draget.

3 Derfor kunngjør jeg eder at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet er Jesus! og ingen kan si: Jesus er Herre! uten i den Hellige Ånd.

4 Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme;

5 og det er forskjell på tjenester, men Herren er den samme;

6 og det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme, som virker alt i alle.

7 Men Åndens åpenbarelse gis enhver til det som er gagnlig.

8 For en gis visdoms tale ved Ånden, en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd;

9 en annen tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd,

10 en annen kraft til å gjøre undergjerninger; en annen profetisk gave, en annen evne til å prøve ånder, en annen forskjellige slags tunger, en annen tydning av tunger.

11 Alt dette virker den ene og samme Ånd, idet han utdeler til hver især efter som han vil.

12 For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer, om de enn er mange, dog er ett legeme, således er det også med Kristus;

13 for vi er jo alle døpt med én Ånd til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, enten vi er træler eller frie; og vi har alle fått én Ånd å drikke.

14 For legemet er jo heller ikke ett lem, men mange.

15 Om foten sier: Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til legemet, så hører den like fullt med til legemet;

16 og om øret sier: Fordi jeg ikke er øie, hører jeg ikke med til legemet, så hører det like fullt med til legemet.

17 Dersom hele legemet var øie, hvor blev det da av hørselen? dersom det hele var hørsel, hvor blev det da av lukten?

18 Men nu satte Gud lemmene, hvert især av dem, på legemet, således som han vilde.

19 Var de derimot alle ett lem, hvor blev det da av legemet?

20 Men nu er det mange lemmer, men ett legeme.

21 Øiet kan ikke si til hånden: Jeg trenger ikke til dig, eller hodet til føttene: Jeg trenger ikke til eder;

22 men tvert imot: de lemmer på legemet som synes å være de skrøpeligste, de er nødvendige.

23 Og de lemmer på legemet som vi synes er mindre ære verd, dem klær vi med større ære, og de lemmer som vi blues ved, dem klær vi med større bluferdighet,

24 men våre edlere lemmer trenger ikke til det. Men Gud satte legemet sammen således at han gav det ringeste størst ære,

25 forat det ikke skal være splid i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre.

26 Og om ett lem lider, da lider alle lemmene med, og om ett lem hedres, da gleder alle lemmene sig med.

27 Men nu er I Kristi legeme og hans lemmer, hver efter sin del.

28 Og Gud satte i menigheten først nogen til apostler, for det annet profeter, for det tredje lærere, så kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, forskjellige slags tunger.

29 Er vel alle apostler? er vel alle profeter? er vel alle lærere? gjør vel alle kraftige gjerninger?

30 har vel alle nådegaver til å helbrede? taler vel alle med tunger? kan vel alle tyde dem?

31 Men streb efter de største nådegaver! Og jeg vil vise eder en ennu bedre vei.

1 A respeito dos dons espirituais, irmãos, não quero que vivais na ignorância.

2 Sabeis que, quando éreis pagãos, vos deixáveis levar, conforme vossas tendências, aos ídolos mudos.

3 Por isso, eu vos declaro: ninguém, falando sob a ação divina, pode dizer: Jesus seja maldito e ninguém pode dizer: Jesus é o Senhor, senão sob a ação do Espírito Santo.

4 Há diversidade de dons, mas um só Espírito.

5 Os ministérios são diversos, mas um só é o Senhor.

6 Há também diversas operações, mas é o mesmo Deus que opera tudo em todos.

7 A cada um é dada a manifestação do Espírito para proveito comum.

8 A um é dada pelo Espírito uma palavra de sabedoria; a outro, uma palavra de ciência, por esse mesmo Espírito;

9 a outro, a fé, pelo mesmo Espírito; a outro, a graça de curar as doenças, no mesmo Espírito;

10 a outro, o dom de milagres; a outro, a profecia; a outro, o discernimento dos espíritos; a outro, a variedade de línguas; a outro, por fim, a interpretação das línguas.

11 Mas um e o mesmo Espírito distribui todos estes dons, repartindo a cada um como lhe apraz.

12 Porque, como o corpo é um todo tendo muitos membros, e todos os membros do corpo, embora muitos, formam um só corpo, assim também é Cristo.

13 Em um só Espírito fomos batizados todos nós, para formar um só corpo, judeus ou gregos, escravos ou livres; e todos fomos impregnados do mesmo Espírito.

14 Assim o corpo não consiste em um só membro, mas em muitos.

15 Se o pé dissesse: Eu não sou a mão; por isso, não sou do corpo, acaso deixaria ele de ser do corpo?

16 E se a orelha dissesse: Eu não sou o olho; por isso, não sou do corpo, deixaria ela de ser do corpo?

17 Se o corpo todo fosse olho, onde estaria o ouvido? Se fosse todo ouvido, onde estaria o olfato?

18 Mas Deus dispôs no corpo cada um dos membros como lhe aprouve.

19 Se todos fossem um só membro, onde estaria o corpo?

20 Há, pois, muitos membros, mas um só corpo.

21 O olho não pode dizer à mão: Eu não preciso de ti; nem a cabeça aos pés: Não necessito de vós.

22 Antes, pelo contrário, os membros do corpo que parecem os mais fracos, são os mais necessários.

23 E os membros do corpo que temos por menos honrosos, a esses cobrimos com mais decoro. Os que em nós são menos decentes, recatamo-los com maior empenho,

24 ao passo que os membros decentes não reclamam tal cuidado. Deus dispôs o corpo de tal modo que deu maior honra aos membros que não a têm,

25 para que não haja dissensões no corpo e que os membros tenham o mesmo cuidado uns para com os outros.

26 Se um membro sofre, todos os membros padecem com ele; e se um membro é tratado com carinho, todos os outros se congratulam por ele.

27 Ora, vós sois o corpo de Cristo e cada um, de sua parte, é um dos seus membros.

28 Na Igreja, Deus constituiu primeiramente os apóstolos, em segundo lugar os profetas, em terceiro lugar os doutores, depois os que têm o dom dos milagres, o dom de curar, de socorrer, de governar, de falar diversas línguas.

29 São todos apóstolos? São todos profetas? São todos doutores?

30 Fazem todos milagres? Têm todos a graça de curar? Falam todos em diversas línguas? Interpretam todos?

31 Aspirai aos dons superiores. E agora, ainda vou indicar-vos o caminho mais excelente de todos.