1 Profetenes disipler sa til Elisa: Huset som vi sitter i her hos dig, er for trangt for oss.
2 La oss få gå til Jordan og der hente hver sin bjelke og så bygge oss et hus der som vi kan holde til i! Han svarte: Ja, gjør det!
3 Da sa en av dem: Vær så snild og gå med dine tjenere! Han svarte: Ja, jeg skal gå med.
4 Så gikk han med dem, og da de kom til Jordan, tok de til å felle trær.
5 Men da en av dem felte sin bjelke, falt øksen i vannet; da ropte han: Å, min herre, den var enda lånt.
6 Da sa den Guds mann: Hvor falt den? Han viste ham stedet; da hugg han av et stykke tre og kastet det dit ned og fikk øksen til å flyte op.
7 Og han sa: Ta den op! Så rakte mannen ut hånden og tok den.
1 And sons of the prophet say unto Elisha, Lo, we pray thee, the place where we are dwelling before thee is too strait for us;
2 let us go, we pray thee, unto the Jordan, and we take thence each one beam, and we make for ourselves there a place to dwell there; and he saith, Go.
3 And the one saith, Be pleased, I pray thee, and go with thy servants; and he saith, I -- I go.
4 And he goeth with them, and they come in to the Jordan, and cut down the trees,
5 and it cometh to pass, the one is felling the beam, and the iron hath fallen into the water, and he crieth and saith, Alas! my lord, and it asked!
6 And the man of God saith, Whither hath it fallen? and he sheweth him the place, and he cutteth a stick, and casteth thither, and causeth the iron to swim,
7 and saith, Raise to thee; and he putteth forth his hand and taketh it.