1 Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor.
2 Og Abram sa: Herre, Herre, hvad vil du gi mig? Jeg går jo barnløs bort, og den som skal ta mitt hus i eie, er Elieser fra Damaskus.
3 Og Abram sa videre: Se, mig har du ikke gitt noget barn, og en tjener som er født i mitt hus, kommer til å arve mig.
4 Men se, da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Nei, han skal ikke arve dig, men en som skal utgå av ditt eget liv, skal arve dig.
5 Og han førte ham utenfor og sa: Se op til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.
6 Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
7 Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte dig ut fra Ur i Kaldea for å gi dig dette land til eie.
8 Da sa han: Herre, Herre, hvorav kan jeg vite at jeg skal eie det?
9 Da sa han til ham: Hent mig en treårsgammel kvige og en treårsgammel gjet og en treårsgammel vær og en turteldue og en dueunge.
10 Så hentet han alt dette til ham og skar dyrene midt over og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over.
11 Og rovfugler for ned på de døde kropper, men Abram jaget dem bort.
12 Da nu solen var nær ved å gå ned, og en dyp søvn var falt over Abram, se, da falt redsel, et stort mørke, over ham.
13 Og han sa til Abram: Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal træle for folket der og plages av dem i fire hundre år.
14 Men det folk som de skal træle for, vil jeg også dømme; og derefter skal de dra ut med meget gods.
15 Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom.
16 Og i det fjerde ættledd skal de komme hit igjen; for amorittene har ennu ikke fylt sin ondskaps mål.
17 Da nu solen var gått ned, og det var blitt aldeles mørkt, fikk han se en rykende ovn og en luende ild som for frem mellem kjøttstykkene.
18 Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat,
19 kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes
20 og hetittenes og ferisittenes og refa'ittenes
21 og amorittenes og kana'anittenes og girgasittenes og jebusittenes land.
1 After these things hath the word of Jehovah been unto Abram in a vision, saying, `Fear not, Abram, I [am] a shield to thee, thy reward [is] exceeding great.`
2 And Abram saith, `Lord Jehovah, what dost Thou give to me, and I am going childless? and an acquired son in my house is Demmesek Eliezer.`
3 And Abram saith, `Lo, to me Thou hast not given seed, and lo, a domestic doth heir me.`
4 And lo, the word of Jehovah [is] unto him, saying, `This [one] doth not heir thee; but he who cometh out from thy bowels, he doth heir thee;`
5 and He bringeth him out without, and saith, `Look attentively, I pray thee, towards the heavens, and count the stars, if thou art able to count them;` and He saith to him, `Thus is thy seed.`
6 And he hath believed in Jehovah, and He reckoneth it to him -- righteousness.
7 And He saith unto him, `I [am] Jehovah who brought thee out from Ur of the Chaldees, to give to thee this land to possess it;`
8 and he saith, `Lord Jehovah, whereby do I know that I possess it?`
9 And He saith unto him, `Take for Me a heifer of three years, and a she-goat of three years, and a ram of three years, and a turtle-dove, and a young bird;`
10 and he taketh to him all these, and separateth them in the midst, and putteth each piece over against its fellow, but the bird he hath not divided;
11 and the ravenous birds come down upon the carcases, and Abram causeth them to turn back.
12 And the sun is about to go in, and deep sleep hath fallen upon Abram, and lo, a terror of great darkness is falling upon him;
13 and He saith to Abram, `knowing -- know that thy seed is a sojourner in a land not theirs, and they have served them, and they have afflicted them four hundred years,
14 and the nation also whom they serve I judge, and after this they go out with great substance;
15 and thou -- thou comest in unto thy fathers in peace; thou art buried in a good old age;
16 and the fourth generation doth turn back hither, for the iniquity of the Amorite is not yet complete.`
17 And it cometh to pass -- the sun hath gone in, and thick darkness hath been -- and lo, a furnace of smoke, and a lamp of fire, which hath passed over between those pieces.
18 In that day hath Jehovah made with Abram a covenant, saying, `To thy seed I have given this land, from the river of Egypt unto the great river, the river Phrat,
19 with the Kenite, and the Kenizzite, and the Kadmonite,
20 and the Hittite, and the Perizzite, and the Rephaim,
21 and the Amorite, and the Canaanite, and the Girgashite, and the Jebusite.`