1 Og Herren talte til Moses og sa:
2 Byd Israels barn at de skal la dig få ren olje av støtte oliven til lysestaken, så lampene kan settes op til enhver tid.
3 Utenfor vidnesbyrdets forheng i sammenkomstens telt skal Aron alltid holde dem i stand fra aften til morgen for Herrens åsyn; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt.
4 På lysestaken av rent gull skal han alltid holde lampene i stand for Herrens åsyn.
5 Du skal ta fint mel og bake tolv kaker av det; hver kake skal være to tiendedeler av en efa.
6 Og du skal legge dem i to rader, seks i hver rad, på bordet av rent gull for Herrens åsyn.
7 Og du skal legge ren virak på hver rad, og den skal være et ihukommelses-offer for brødene, et ildoffer for Herren.
8 På hver sabbatsdag skal brødene gjennem alle tider legges frem for Herrens åsyn; det skal være en gave fra Israels barn - en evig pakt.
9 De skal høre Aron og hans sønner til, og de skal ete dem på et hellig sted; for de er høihellige og er hans del av Herrens ildoffer - en evig rettighet.
10 En mann som var sønn av en israelittisk kvinne, men hadde en egypter til far, gikk engang ut blandt Israels barn. Da kom den israelittiske kvinnes sønn og en israelittisk mann i trette med hverandre i leiren,
11 og den israelittiske kvinnes sønn spottet Herrens navn og bannet det, og de førte ham til Moses. Hans mor hette Selomit, Dibris datter, av Dans stamme.
12 De satte ham fast, forat de kunde få avgjørelse ved et ord fra Herren.
13 Og Herren talte til Moses og sa:
14 Før spotteren utenfor leiren, og alle de som hørte det, skal legge sine hender på hans hode, og hele menigheten skal stene ham.
15 Og du skal tale til Israels barn og si: Når nogen banner sin Gud, skal han lide for sin synd.
16 Og den som spotter Herrens navn, skal late livet, hele menigheten skal stene ham; enten det er en fremmed eller en innfødt, skal han stenes når han spotter Herrens navn.
17 Når en slår et menneske ihjel, skal han late livet.
18 Men den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det, liv for liv.
19 Når nogen volder sin næste mén på hans legeme, skal der gjøres det samme med ham som han selv har gjort:
20 brudd for brudd, øie for øie, tann for tann; det samme mén som han volder en annen, skal han selv få.
21 Den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det; men den som slår et menneske ihjel, skal late livet.
22 En og samme rett skal gjelde for eder, den skal gjelde for den fremmede som for den innfødte; for jeg er Herren eders Gud.
23 Og Moses sa dette til Israels barn, og de førte spotteren utenfor leiren og stenet ham - Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses.
1 And Jehovah speaketh unto Moses, saying,
2 `Command the sons of Israel, and they bring unto thee pure olive oil, beaten, for the lamp, to cause a light to go up continually;
3 at the outside of the vail of the testimony in the tent of meeting doth Aaron arrange it from evening till morning before Jehovah continually -- a statute age-during to your generations;
4 by the pure candlestick he doth arrange the lights before Jehovah continually.
5 `And thou hast taken flour, and hast baked twelve cakes with it, two tenth deals are in the one cake,
6 and thou hast set them two ranks (six in the rank) on the pure table before Jehovah,
7 and thou hast put on the rank pure frankincense, and it hath been to the bread for a memorial, a fire-offering to Jehovah.
8 `On each sabbath-day he arrangeth it before Jehovah continually, from the sons of Israel -- a covenant age-during;
9 and it hath been to Aaron, and to his sons, and they have eaten it in the holy place, for it [is] most holy to him, from the fire-offerings of Jehovah -- a statute age-during.`
10 And a son of an Israelitish woman goeth out (and he [is] son of an Egyptian man), in the midst of the sons of Israel, and strive in the camp do the son of the Israelitish woman and a man of Israel,
11 and the son of the Israelitish woman execrateth the Name, and revileth; and they bring him in unto Moses; and his mother`s name [is] Shelomith daughter of Dibri, of the tribe of Dan;
12 and he causeth him to rest in charge -- to explain to them by the mouth of Jehovah.
13 And Jehovah speaketh unto Moses, saying,
14 `Bring out the reviler unto the outside of the camp; and all those hearing have laid their hands on his head, and all the company have stoned him.
15 `And unto the sons of Israel thou dost speak, saying, When any man revileth his God -- then he hath borne his sin;
16 and he who is execrating the name of Jehovah is certainly put to death; all the company do certainly cast stones at him; as a sojourner so a native, in his execrating the Name, is put to death.
17 `And when a man smiteth any soul of man, he is certainly put to death.
18 `And he who smiteth a beast repayeth it, body for body.
19 `And when a man putteth a blemish in his fellow, as he hath done so it is done to him;
20 breach for breach, eye for eye, tooth for tooth; as he putteth a blemish in a man so it is done in him.
21 `And he who smiteth a beast repayeth it, and he who smiteth [the life of] man is put to death;
22 one judgment is to you; as a sojourner so is a native; for I [am] Jehovah your God.`
23 And Moses speaketh unto the sons of Israel, and they bring out the reviler unto the outside of the camp, and stone him with stones; and the sons of Israel have done as Jehovah hath commanded Moses.