1 Und an jenem Tage wirst du sagen: Ich preise dich, {O. Ich danke dir} Jehova; denn du warst gegen mich erzürnt: dein Zorn hat sich gewendet, und du hast mich getröstet.

2 Siehe, Gott ist mein Heil, {O. meine Rettung; so auch nachher. (Vergl. 2. Mose 15,2; Ps. 118,14)} ich vertraue, und fürchte mich nicht; denn Jah, Jehova, ist meine Stärke und mein Gesang, und er ist mir zum Heil geworden. -

3 Und mit Wonne werdet ihr Wasser schöpfen aus den Quellen des Heils,

4 und werdet sprechen an jenem Tage: Preiset {O. Danket} Jehova, rufet seinen Namen aus, machet unter den Völkern kund seine Taten, verkündet, {Eig. erwähnet rühmend} daß sein Name hoch erhaben ist!

5 Besinget Jehova, denn Herrliches {Eig. Erhabenes} hat er getan; solches werde kund auf der ganzen Erde!

6 Jauchze und jubele, Bewohnerin von Zion! denn groß ist in deiner Mitte der Heilige Israels.

1 På den tid skal du si: Jeg takker dig, Herre; for du var vred på mig, men din vrede hørte op, og du trøstet mig.

2 Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke; for Herren, Israels Gud, er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse.

3 Og I skal øse vann med glede av frelsens kilder.

4 Og I skal si på den tid: Takk Herren, påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blandt folkene, forkynn at hans navn er ophøiet!

5 Syng Herrens pris, for herlige ting har han gjort! La dette bli kunngjort over hele jorden!

6 Rop høit og juble, I Sions innbyggere! Stor er Israels Hellige midt iblandt eder!