1 Circa i doni spirituali, fratelli, non voglio che siate nell’ignoranza.

2 Voi sapete che quando eravate Gentili eravate trascinati dietro agl’idoli muti, secondo che vi si menava.

3 Perciò vi fo sapere che nessuno, parlando per lo Spirito di Dio, dice: Gesù è anatema! E nessuno può dire: Gesù è il Signore! se non per lo Spirito Santo.

4 Or vi è diversità di doni, ma v’è un medesimo Spirito.

5 E vi è diversità di ministeri, ma non v’è che un medesimo Signore.

6 E vi è varietà di operazioni, ma non v’è che un medesimo Iddio, il quale opera tutte le cose in tutti.

7 Or a ciascuno è data la manifestazione dello Spirito per l’utile comune.

8 Infatti, a uno è data mediante lo Spirito parola di sapienza; a un altro, parola di conoscenza, secondo il medesimo Spirito;

9 a un altro, fede, mediante il medesimo Spirito; a un altro, doni di guarigioni, per mezzo del medesimo pirito; a un altro, potenza d’operar miracoli;

10 a un altro, profezia; a un altro, il discernimento degli spiriti; a un altro, diversità di lingue, e ad un altro, la interpretazione delle lingue;

11 ma tutte queste cose le opera quell’uno e medesimo Spirito, distribuendo i suoi doni a ciascuno in particolare come Egli vuole.

12 Poiché, siccome il corpo è uno ed ha molte membra, e tutte le membra del corpo, benché siano molte, formano un unico corpo, così ancora è di Cristo.

13 Infatti noi tutti abbiam ricevuto il battesimo di un unico Spirito per formare un unico corpo, e Giudei e reci, e schiavi e liberi; e tutti siamo stati abbeverati di un unico Spirito.

14 E infatti il corpo non si compone di un membro solo, ma di molte membra.

15 Se il piè dicesse: Siccome io non sono mano, non son del corpo, non per questo non sarebbe del corpo.

16 E se l’orecchio dicesse: Siccome io non son occhio, non son del corpo, non per questo non sarebbe del corpo.

17 Se tutto il corpo fosse occhio, dove sarebbe l’udito? Se tutto fosse udito, dove sarebbe l’odorato?

18 Ma ora Iddio ha collocato ciascun membro nel corpo, come ha voluto.

19 E se tutte le membra fossero un unico membro, dove sarebbe il corpo?

20 Ma ora ci son molte membra, ma c’è un unico corpo;

21 e l’occhio non può dire alla mano: Io non ho bisogno di te; né il capo può dire ai piedi: Non ho bisogno di voi.

22 Al contrario, le membra del corpo che paiono essere più deboli, sono invece necessarie;

23 e quelle parti del corpo che noi stimiamo esser le meno onorevoli, noi le circondiamo di maggior onore; e le parti nostre meno decorose son fatte segno di maggior decoro,

24 mentre le parti nostre decorose non ne hanno bisogno; ma Dio ha costrutto il corpo in modo da dare maggior onore alla parte che ne mancava,

25 affinché non ci fosse divisione nel corpo, ma le membra avessero la medesima cura le une per le altre.

26 E se un membro soffre, tutte le membra soffrono con lui; e se un membro è onorato, tutte le membra ne gioiscono con lui.

27 Or voi siete il corpo di Cristo, e membra d’esso, ciascuno per parte sua.

28 E Dio ha costituito nella Chiesa primieramente degli apostoli; in secondo luogo dei profeti; in terzo uogo de’ dottori; poi, i miracoli; poi i doni di guarigione, le assistenze, i doni di governo, la diversità delle lingue.

29 Tutti sono eglino apostoli? Son forse tutti profeti? Son forse tutti dottori? Fan tutti de’ miracoli?

30 Tutti hanno eglino i doni delle guarigioni? Parlan tutti in altre lingue? Interpretano tutti?

31 Ma desiderate ardentemente i doni maggiori. E ora vi mostrerò una via, che è la via per eccellenza.

1 Men om de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at I skal være uvitende.

2 I vet at dengang da I var hedninger, lot I eder drage til de stumme avguder, alt efter som I blev draget.

3 Derfor kunngjør jeg eder at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet er Jesus! og ingen kan si: Jesus er Herre! uten i den Hellige Ånd.

4 Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme;

5 og det er forskjell på tjenester, men Herren er den samme;

6 og det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme, som virker alt i alle.

7 Men Åndens åpenbarelse gis enhver til det som er gagnlig.

8 For en gis visdoms tale ved Ånden, en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd;

9 en annen tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd,

10 en annen kraft til å gjøre undergjerninger; en annen profetisk gave, en annen evne til å prøve ånder, en annen forskjellige slags tunger, en annen tydning av tunger.

11 Alt dette virker den ene og samme Ånd, idet han utdeler til hver især efter som han vil.

12 For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer, om de enn er mange, dog er ett legeme, således er det også med Kristus;

13 for vi er jo alle døpt med én Ånd til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, enten vi er træler eller frie; og vi har alle fått én Ånd å drikke.

14 For legemet er jo heller ikke ett lem, men mange.

15 Om foten sier: Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til legemet, så hører den like fullt med til legemet;

16 og om øret sier: Fordi jeg ikke er øie, hører jeg ikke med til legemet, så hører det like fullt med til legemet.

17 Dersom hele legemet var øie, hvor blev det da av hørselen? dersom det hele var hørsel, hvor blev det da av lukten?

18 Men nu satte Gud lemmene, hvert især av dem, på legemet, således som han vilde.

19 Var de derimot alle ett lem, hvor blev det da av legemet?

20 Men nu er det mange lemmer, men ett legeme.

21 Øiet kan ikke si til hånden: Jeg trenger ikke til dig, eller hodet til føttene: Jeg trenger ikke til eder;

22 men tvert imot: de lemmer på legemet som synes å være de skrøpeligste, de er nødvendige.

23 Og de lemmer på legemet som vi synes er mindre ære verd, dem klær vi med større ære, og de lemmer som vi blues ved, dem klær vi med større bluferdighet,

24 men våre edlere lemmer trenger ikke til det. Men Gud satte legemet sammen således at han gav det ringeste størst ære,

25 forat det ikke skal være splid i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre.

26 Og om ett lem lider, da lider alle lemmene med, og om ett lem hedres, da gleder alle lemmene sig med.

27 Men nu er I Kristi legeme og hans lemmer, hver efter sin del.

28 Og Gud satte i menigheten først nogen til apostler, for det annet profeter, for det tredje lærere, så kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, forskjellige slags tunger.

29 Er vel alle apostler? er vel alle profeter? er vel alle lærere? gjør vel alle kraftige gjerninger?

30 har vel alle nådegaver til å helbrede? taler vel alle med tunger? kan vel alle tyde dem?

31 Men streb efter de største nådegaver! Og jeg vil vise eder en ennu bedre vei.