1 Paolo, prigione di Cristo Gesù, e il fratello Timoteo, a Filemone, nostro diletto e compagno d’opera,

2 e alla sorella Apfia, e ad Archippo, nostro compagno d’armi, alla chiesa che è in casa tua,

3 grazia a voi e pace da Dio nostro Padre e dal Signor Gesù Cristo.

4 Io rendo sempre grazie all’Iddio mio, facendo menzione di te nelle mie preghiere,

5 giacché odo parlare dell’amore e della fede che hai nel Signor Gesù e verso tutti i santi,

6 e domando che la nostra comunione di fede sia efficace nel farti riconoscere ogni bene che si compia in noi alla gloria di Cristo.

7 Poiché ho provato una grande allegrezza e consolazione pel tuo amore, perché il cuore dei santi è stato ricreato per mezzo tuo, o fratello.

8 Perciò, benché io abbia molta libertà in Cristo di comandarti quel che convien fare,

9 preferisco fare appello alla tua carità, semplicemente come Paolo, vecchio, e adesso anche prigione di risto Gesù;

10 ti prego per il mio figliuolo che ho generato nelle mie catene,

11 per Onesimo che altra volta ti fu disutile, ma che ora è utile a te ed a me.

12 Io te l’ho rimandato, lui, ch’è quanto dire, le viscere mie.

13 Avrei voluto tenerlo presso di me, affinché in vece tua mi servisse nelle catene che porto a motivo del angelo;

14 ma, senza il tuo parere, non ho voluto far nulla, affinché il tuo beneficio non fosse come forzato, ma volontario.

15 Infatti, per questo, forse, egli è stato per breve tempo separato da te, perché tu lo recuperassi per sempre;

16 non più come uno schiavo, ma come da più di uno schiavo, come un fratello caro specialmente a me, ma ora quanto più a te, e nella carne e nel Signore!

17 Se dunque tu mi tieni per un consocio, ricevilo come faresti di me.

18 che se t’ha fatto alcun torto o ti deve qualcosa, addebitalo a me.

19 Io, Paolo, lo scrivo di mio proprio pugno: io lo pagherò; per non dirti che tu mi sei debitore perfino di te stesso.

20 Sì, fratello, io vorrei da te un qualche utile nel Signore; deh, ricrea il mio cuore in Cristo.

21 Ti scrivo confidando nella tua ubbidienza, sapendo che tu farai anche al di là di quel che dico.

22 Preparami al tempo stesso un alloggio, perché spero che, per le vostre preghiere, io vi sarò donato.

23 Epafra, mio compagno di prigione in Cristo Gesù, ti saluta.

24 Così fanno Marco, Aristarco, Dema, Luca, miei compagni d’opera.

25 La grazia del Signor Gesù Cristo sia con lo spirito vostro.

1 Paulus, Kristi Jesu fange, og broderen Timoteus - til Filemon, vår kjære venn og medarbeider,

2 og til Appia, vår søster, og til Arkippus, vår medstrider, og til menigheten i ditt hus:

3 Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!

4 Jeg takker alltid min Gud når jeg kommer dig i hu i mine bønner,

5 da jeg hører om din kjærlighet og den tro som du har til den Herre Jesus og til alle de hellige,

6 forat deres samfund med dig i troen må bli virksomt for Kristus i kjennskapet til alt det gode som er i eder.

7 For stor glede og trøst fikk jeg ved din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt vederkveget ved dig, bror!

8 Derfor, om jeg enn har megen frimodighet i Kristus til å påbyde dig det som tilbørlig er,

9 så ber jeg dog heller, for kjærlighetens skyld. Slik som jeg er, den gamle Paulus, men nu også Kristi Jesu fange,

10 ber jeg dig for min sønn, som jeg har avlet i mine lenker, Onesimus,

11 som fordum var unyttig for dig, men nu er nyttig for dig og for mig, han som jeg sender tilbake til dig.

12 Ta du imot ham, det er mitt eget hjerte!

13 Jeg hadde lyst til å la ham bli her hos mig, forat han i ditt sted kunde tjene mig i mine lenker for evangeliet,

14 men uten ditt samtykke vilde jeg intet gjøre, forat din godhet ikke skulde være som av tvang, men av fri vilje.

15 For kan hende han just derfor blev skilt fra dig en stund forat du kunde få ham til evig eie,

16 ikke lenger som træl, men mere enn en træl, som en elsket bror, især for mig, men hvor meget mere for dig, både i kjødet og i Herren!

17 Så sant du derfor akter mig for din medbroder, så ta imot ham som mig selv;

18 og har han gjort dig nogen urett, eller er han dig noget skyldig, da skriv det på min regning.

19 Jeg, Paulus, skriver med egen hånd: jeg skal betale det - forat jeg ikke skal si dig at du skylder mig endog dig selv.

20 Ja, bror, la mig ha nytte av dig i Herren! vederkveg mitt hjerte i Kristus!

21 I tillit til din lydighet skriver jeg til dig, viss på at du vil gjøre endog mere enn jeg sier.

22 Og gjør dessuten herberge i stand for mig; for jeg håper at jeg ved eders bønner skal bli gitt eder.

23 Epafras, min medfange i Kristus Jesus, hilser dig;

24 likeledes Markus, Aristarkus, Demas, Lukas, mine medarbeidere.

25 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eders ånd!