Lucas 22 - Bíblia Online

Or la festa degli azzimi, detta la Pasqua, savvicinava; 
e i capi sacerdoti e gli scribi cercavano il modo di farlo morire, perché temevano il popolo. 
E Satana entrò in Giuda, chiamato Iscariota, che era del numero de dodici. 
Ed egli andò a conferire coi capi sacerdoti e i capitani sul come lo darebbe loro nelle mani. 
Ed essi se ne rallegrarono e pattuirono di dargli del denaro. 
Ed egli prese limpegno, e cercava lopportunità di farlo di nascosto alla folla. 
Or venne il giorno degli azzimi, nel quale si dovea sacrificar la Pasqua. 
E Gesù mandò Pietro e Giovanni, dicendo: Andate a prepararci la pasqua, affinché la mangiamo. 
Ed essi gli dissero: Dove vuoi che la prepariamo? 
Ed egli disse loro: Ecco, quando sarete entrati nella città, vi verrà incontro un uomo che porterà una brocca dacqua; seguitelo nella casa dovegli entrerà. 
E dite al padron di casa: Il Maestro ti manda a dire: Dovè la stanza nella quale mangerò la pasqua co iei discepoli? 
Ed egli vi mostrerà di sopra una gran sala ammobiliata; quivi apparecchiate. 
Ed essi andarono e trovaron comegli avea lor detto, e prepararon la pasqua. 
E quando lora fu venuta, egli si mise a tavola, e gli apostoli con lui. 
Ed egli disse loro: Ho grandemente desiderato di mangiar questa pasqua con voi, prima chio soffra; 
poiché io vi dico che non la mangerò più finché sia compiuta nel regno di Dio. 
E avendo preso un calice, rese grazie e disse: Prendete questo e distribuitelo fra voi; 
perché io vi dico che oramai non berrò più del frutto della vigna, finché sia venuto il regno di Dio. 
Poi, avendo preso del pane, rese grazie e lo ruppe e lo diede loro, dicendo: Questo è il mio corpo il quale è dato per voi: fate questo in memoria di me. 
Parimente ancora, dopo aver cenato, dette loro il calice dicendo: Questo calice è il nuovo patto nel mio sangue, il quale è sparso per voi. 
Del resto, ecco, la mano di colui che mi tradisce e meco a tavola. 
Poiché il Figliuol delluomo, certo, se ne va, secondo che è determinato; ma guai a quelluomo dal quale è tradito! 
Ed essi cominciarono a domandarsi gli uni agli altri chi sarebbe mai quel di loro che farebbe questo. 
Nacque poi anche una contesa fra loro per sapere chi di loro fosse reputato il maggiore. 
Ma egli disse loro: I re delle nazioni le signoreggiano, e quelli che hanno autorità su di esse son chiamati benefattori. 
Ma tra voi non ha da esser così; anzi, il maggiore fra voi sia come il minore, e chi governa come colui che serve. 
Poiché, chi è maggiore, colui che è a tavola oppur colui che serve? Non è forse colui che e a tavola? Ma io sono in mezzo a voi come colui che serve. 
Or voi siete quelli che avete perseverato meco nelle mie prove; 
e io dispongo che vi sia dato un regno, come il Padre mio ha disposto che fosse dato a me, 
affinché mangiate e beviate alla mia tavola nel mio regno, e sediate su troni, giudicando le dodici tribù dIsraele. 
Simone, Simone, ecco, Satana ha chiesto di vagliarvi come si vaglia il grano; 
ma io ho pregato per te affinché la tua fede non venga meno; e tu, quando sarai convertito, conferma i tuoi fratelli. 
Ma egli gli disse: Signore, con te son pronto ad andare e in prigione e alla morte. 
E Gesù: Pietro, io ti dico che oggi il gallo non canterà, prima che tu abbia negato tre volte di conoscermi. 
Poi disse loro: Quando vi mandai senza borsa, senza sacca da viaggio e senza calzari, vi mancò mai niente? Ed essi risposero: Niente. Ed egli disse loro: 
Ma ora, chi ha una borsa la prenda; e parimente una sacca; e chi non ha spada, venda il mantello e ne compri una. 
Poiché io vi dico che questo che è scritto deve esser adempito in me: Ed egli è stato annoverato tra i malfattori. Infatti, le cose che si riferiscono a me stanno per compiersi. 
Ed essi dissero: Signore, ecco qui due spade! Ma egli disse loro: Basta! 
Poi, essendo uscito, andò, secondo il suo solito, al monte degli Ulivi; e anche i discepoli lo seguirono. 
E giunto che fu sul luogo, disse loro: Pregate, chiedendo di non entrare in tentazione. 
Ed egli si staccò da loro circa un tiro di sasso; e postosi in ginocchio pregava, dicendo: 
Padre, se tu vuoi, allontana da me questo calice! Però, non la mia volontà, ma la tua sia fatta. 
E un angelo gli apparve dal cielo a confortarlo. 
Ed essendo in agonia, egli pregava vie più intensamente; e il suo sudore divenne come grosse gocce di sangue che cadeano in terra. 
E alzatosi dallorazione, venne ai discepoli e li trovò che dormivano di tristezza, 
e disse loro: Perché dormite? Alzatevi e pregate, affinché non entriate in tentazione. 
Mentre parlava ancora, ecco una turba; e colui che si chiamava Giuda, uno dei dodici, la precedeva, e si accostò a Gesù per baciarlo. 
Ma Gesù gli disse: Giuda, tradisci tu il Figliuol delluomo con un bacio? 
E quelli cheran con lui, vedendo quel che stava per succedere, dissero: Signore, percoterem noi con la spada? 
E uno di loro percosse il servitore del sommo sacerdote, e gli spiccò lorecchio destro. 
Ma Gesù rivolse loro la parola e disse: Lasciate, basta! E toccato lorecchio di colui, lo guarì. 
E Gesù disse ai capi sacerdoti e ai capitani del tempio e agli anziani che eran venuti contro a lui: Voi siete usciti con spade e bastoni, come contro a un ladrone; 
mentre ero ogni giorno con voi nel tempio, non mi avete mai messe le mani addosso; ma questa è lora vostra e la potestà delle tenebre. 
E presolo, lo menaron via e lo condussero dentro la casa del sommo sacerdote; e Pietro seguiva da lontano. 
E avendo essi acceso un fuoco in mezzo alla corte ed essendosi posti a sedere insieme, Pietro si sedette in mezzo a loro. 
E una certa serva, vedutolo sedere presso il fuoco, e avendolo guardato fisso, disse: Anche costui era con lui. 
Ma egli negò, dicendo: Donna, io non lo conosco. 
E poco dopo, un altro, vedutolo, disse: Anche tu sei di quelli. Ma Pietro rispose: O uomo, non lo sono. 
E trascorsa circa unora, un altro affermava lo stesso, dicendo: Certo, anche costui era con lui, poichegli è Galileo. 
Ma Pietro disse: O uomo, io non so quel che tu ti dica. E subito, mentregli parlava ancora, il gallo cantò. 
E il Signore, voltatosi, riguardò Pietro; e Pietro si ricordò della parola del Signore comei gli avea detto: Prima che il gallo canti oggi, tu mi rinnegherai tre volte. 
E uscito fuori pianse amaramente. 
E gli uomini che tenevano Gesù, lo schernivano percuotendolo; 
e avendolo bendato gli domandavano: Indovina, profeta, chi tha percosso? 
E molte altre cose dicevano contro a lui, bestemmiando. 
E come fu giorno, gli anziani del popolo, i capi sacerdoti e gli scribi si adunarono, e lo menarono nel loro Sinedrio, dicendo: 
Se tu sei il Cristo, diccelo. Ma egli disse loro: Se ve lo dicessi, non credereste; 
e se io vi facessi delle domande, non rispondereste. 
Ma da ora innanzi il Figliuol delluomo sarà seduto alla destra della potenza di Dio. 
E tutti dissero: Sei tu dunque il Figliuol di Dio? Ed egli rispose loro: Voi lo dite, poiché io lo sono. 
E quelli dissero: Che bisogno abbiamo ancora di testimonianza? Noi stessi labbiamo udito dalla sua propria bocca. 

Men de usyrede brøds høitid, som kalles påske, var nær; 
og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å få ryddet ham av veien; for de fryktet for folket. 
Men Satan fór inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv, 
og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem. 
Og de blev glade, og lovte å gi ham penger, 
og han gav sitt tilsagn og søkte leilighet til å forråde ham til dem uten opstyr. 
Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulde slaktes. 
Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det! 
De sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand? 
Han sa til dem: Se, når I kommer inn i byen, skal det møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn, 
og si til husbonden: Mesteren sier til dig: Hvor er det herberge der jeg kan ete påskelammet med mine disipler? 
Så skal han vise eder en stor sal med benker og hynder; der skal I gjøre det i stand. 
De gikk da avsted, og fant det så som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet. 
Og da timen kom, satte han sig til bords, og apostlene med ham. 
Og han sa til dem: Jeg har hjertelig lengtet efter å ete dette påskelam med eder før jeg lider; 
for jeg sier eder: Jeg skal aldri mere ete det før det er blitt fullkommet i Guds rike. 
Og han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellem eder! 
For jeg sier eder: Fra nu av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet. 
Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om mig! 
Likeså kalken, efterat de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder. 
Men se, hans hånd som forråder mig, er med mig over bordet. 
For Menneskesønnen går vel bort, som bestemt er; men ve det menneske ved hvem han blir forrådt! 
De begynte da å spørre hverandre om hvem av dem det vel kunde være som skulde gjøre denne gjerning. 
Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst. 
Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere. 
Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener. 
For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder. 
Men I er de som har holdt ut hos mig i mine prøvelser, 
og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt mig det, 
så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer. 
Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete; 
men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre! 
Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død. 
Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig. 
Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet. 
Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og den som ikke har sverd, han selge sin kappe og kjøpe sig et! 
For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende. 
Da sa de: Herre! se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok. 
Og han gikk ut og vandret efter sedvane til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham. 
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Bed at I ikke må komme i fristelse! 
Og han slet sig fra dem så lang som et stenkast, og falt på kne, bad og sa: 
Fader! om du vil, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din! 
Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham. 
Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden. 
Så stod han op fra bønnen og kom til sine disipler og fant dem sovende av bedrøvelse, 
og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse! 
Mens han ennu talte, se, da kom en flokk, og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og trådte nær til Jesus for å kysse ham. 
Men Jesus sa til ham: Judas! forråder du Menneskesønnen med et kyss? 
Da nu de som var om ham, så hvad som vilde skje, sa de: Herre! skal vi slå til med sverd? 
Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham. 
Men Jesus svarte og sa: La dem bare gå så vidt! Og han rørte ved hans øre og lægte ham. 
Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempel-vakten og de eldste som var kommet imot ham: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker; 
da jeg daglig var hos eder i templet, rakte I ikke eders hender ut mot mig. Men dette er eders time og mørkets makt. 
Da de nu hadde grepet ham, drog de avsted med ham og førte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte langt bakefter. 
De hadde tendt en ild midt i gårdsrummet og satt der sammen, og Peter satt midt iblandt dem. 
Men en tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset, og stirret på ham og sa: Også denne var med ham. 
Men han fornektet ham og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne! 
Litt efter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske! jeg er ikke det. 
Og omkring én time efter stadfestet en annen det og sa: Sannelig, også denne var med ham; han er jo en galileer. 
Men Peter sa: Menneske! jeg forstår ikke hvad det er du mener! Og straks, mens han ennu talte, gol hanen. 
Og Herren vendte sig og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu, hvorledes han hadde sagt til ham: Før hanen galer idag, skal du fornekte mig tre ganger. 
Og han gikk ut og gråt bitterlig. 
Og mennene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham, 
og de kastet et klæde over ham og spurte ham og sa: Spå nu: Hvem var det som slo dig? 
Og mange andre spottord talte de til ham. 
Da det nu blev dag, samledes folkets eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og de førte ham frem i sitt rådsmøte 
og sa: Er du Messias, da si oss det! Men han sa til dem: Om jeg sier eder det, tror I det ikke; 
og om jeg spør, svarer I ikke. 
Men fra nu av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høire hånd. 
Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: I sier det; jeg er det. 
Da sa de: Hvad skal vi mere med vidnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans munn. 

Lucas 23

Veja também

7 características de uma mulher de Deus

O que a Bíblia nos ensina sobre resiliência