Mateus 27 - Bíblia Online

Poi, venuta la mattina, tutti i capi sacerdoti e gli anziani del popolo tennero consiglio contro a Gesù per farlo morire. 
E legatolo, lo menarono via e lo consegnarono a Pilato, il governatore. 
Allora Giuda, che lavea tradito, vedendo che Gesù era stato condannato, si pentì, e riportò i trenta sicli dargento ai capi sacerdoti ed agli anziani, 
dicendo: Ho peccato, tradendo il sangue innocente. Ma essi dissero: Che cimporta? 
Pensaci tu. Ed egli, lanciati i sicli nel tempio, sallontanò e andò ad impiccarsi. 
Ma i capi sacerdoti, presi quei sicli, dissero: Non è lecito metterli nel tesoro delle offerte, perché son prezzo di sangue. 
E tenuto consiglio, comprarono con quel danaro il campo del vasaio da servir di sepoltura ai forestieri. 
Perciò quel campo, fino al dì doggi, è stato chiamato: Campo di sangue. 
Allora sadempì quel che fu detto dal profeta Geremia: E presero i trenta sicli dargento, prezzo di colui chera stato messo a prezzo, messo a prezzo dai figliuoli dIsraele; 
e li dettero per il campo del vasaio, come me lavea ordinato il Signore. 
Or Gesù comparve davanti al governatore; e il governatore lo interrogò, dicendo: Sei tu il re de Giudei? E Gesù gli disse: Sì, lo sono. 
E accusato da capi sacerdoti e dagli anziani, non rispose nulla. 
Allora Pilato gli disse: Non odi tu quante cose testimoniano contro di te? 
Ma egli non gli rispose neppure una parola: talché il governatore se ne maravigliava grandemente. 
Or ogni festa di Pasqua il governatore soleva liberare alla folla un carcerato, qualunque ella volesse. 
Avevano allora un carcerato famigerato di nome Barabba. 
Essendo dunque radunati, Pilato domandò loro: Chi volete che vi liberi, Barabba, o Gesù detto Cristo? 
Poiché egli sapeva che glielo aveano consegnato per invidia. 
Or mentre egli sedeva in tribunale, la moglie gli mandò a dire: Non aver nulla a che fare con quel giusto, perché oggi ho sofferto molto in sogno a cagion di lui. 
Ma i capi sacerdoti e gli anziani persuasero le turbe a chieder Barabba e far perire Gesù. 
E il governatore prese a dir loro: Qual de due volete che vi liberi? E quelli dissero: Barabba. 
E Pilato a loro: Che farò dunque di Gesù detto Cristo? Tutti risposero: Sia crocifisso. 
Ma pure, riprese egli, che male ha fatto? Ma quelli viepiù gridavano: Sia crocifisso! 
E Pilato, vedendo che non riusciva a nulla, ma che si sollevava un tumulto, prese dellacqua e si lavò le mani in presenza della moltitudine, dicendo: Io sono innocente del sangue di questo giusto; pensateci voi. 
E tutto il popolo, rispondendo, disse: Il suo sangue sia sopra noi e sopra i nostri figliuoli. 
Allora egli liberò loro Barabba; e dopo aver fatto flagellare Gesù, lo consegnò perché fosse crocifisso. 
Allora i soldati del governatore, tratto Gesù nel pretorio, radunarono attorno a lui tutta la coorte. 
E spogliatolo, gli misero addosso un manto scarlatto; 
e intrecciata una corona di spine, gliela misero sul capo, e una canna nella man destra; e inginocchiatisi dinanzi a lui, lo beffavano, dicendo: Salve, re de Giudei! 
E sputatogli addosso, presero la canna, e gli percotevano il capo. 
E dopo averlo schernito, lo spogliarono del manto, e lo rivestirono delle sue vesti; poi lo menaron via per crocifiggerlo. 
Or nelluscire trovarono un Cireneo chiamato Simone, e lo costrinsero a portar la croce di Gesù. 
E venuti ad un luogo detto Golgota, che vuol dire: Luogo del teschio, gli dettero a bere del vino mescolato con fiele; 
ma Gesù, assaggiatolo, non volle berne. 
Poi, dopo averlo crocifisso, spartirono i suoi vestimenti, tirando a sorte; 
e postisi a sedere, gli facevan quivi la guardia. 
E al disopra del capo gli posero scritto il motivo della condanna: QUESTO E GESU, IL RE DE GIUDEI. 
Allora furon con lui crocifissi due ladroni, uno a destra e laltro a sinistra. 
E coloro che passavano di lì, lo ingiuriavano, scotendo il capo e dicendo: 
Tu che disfai il tempio e in tre giorni lo riedifichi, salva te stesso, se tu sei Figliuol di Dio, e scendi giù di croce! 
Similmente, i capi sacerdoti con gli scribi e gli anziani, beffandosi, dicevano: 
Ha salvato altri e non può salvar se stesso! Da che è il re dIsraele, scenda ora giù di croce, e noi crederemo in lui. 
Sè confidato in Dio; lo liberi ora, sEi lo gradisce, poiché ha detto: Son Figliuol di Dio. 
E nello stesso modo lo vituperavano anche i ladroni crocifissi con lui. 
Or dallora sesta si fecero tenebre per tutto il paese, fino allora nona. 
E verso lora nona Gesù gridò con gran voce: Elì, Elì, lamà sabactanì? cioè: Dio mio, Dio mio, perché mi hai abbandonato? 
Ma alcuni degli astanti, udito ciò, dicevano: Costui chiama Elia. 
E subito un di loro corse a prendere una spugna; e inzuppatala daceto e postala in cima ad una canna, gli die da bere. 
Ma gli altri dicevano: Lascia, vediamo se Elia viene a salvarlo. 
E Gesù, avendo di nuovo gridato con gran voce, rendé lo spirito. 
Ed ecco, la cortina del tempio si squarciò in due, da cima a fondo, e la terra tremò, e le rocce si schiantarono, 
e le tombe saprirono, e molti corpi de santi che dormivano, risuscitarono; 
ed usciti dai sepolcri dopo la risurrezione di lui, entrarono nella santa città, ed apparvero a molti. 
E il centurione e quelli che con lui facean la guardia a Gesù, visto il terremoto e le cose avvenute, temettero grandemente, dicendo: Veramente, costui era Figliuol di Dio. 
Ora quivi erano molte donne che guardavano da lontano, le quali avean seguitato Gesù dalla Galilea per assisterlo; 
tra le quali erano Maria Maddalena, e Maria madre di Giacomo e di Jose, e la madre de figliuoli di ebedeo. 
Poi, fattosi sera, venne un uomo ricco di Arimatea, chiamato Giuseppe, il quale era divenuto anche egli discepolo di Gesù. 
Questi, presentatosi a Pilato, chiese il corpo di Gesù. Allora Pilato comandò che il corpo gli fosse rilasciato. 
E Giuseppe, preso il corpo, lo involse in un panno lino netto, 
e lo pose nella propria tomba nuova, che aveva fatta scavare nella roccia, e dopo aver rotolata una gran pietra contro lapertura del sepolcro, se ne andò. 
Or Maria Maddalena e laltra Maria eran quivi, sedute dirimpetto al sepolcro. 
E lindomani, che era il giorno successivo alla Preparazione, i capi sacerdoti ed i Farisei si radunarono presso Pilato, dicendo: 
Signore, ci siamo ricordati che quel seduttore, mentre viveva ancora, disse: Dopo tre giorni, risusciterò. 
Ordina dunque che il sepolcro sia sicuramente custodito fino al terzo giorno; che talora i suoi discepoli non vengano a rubarlo e dicano al popolo: E risuscitato dai morti; così lultimo inganno sarebbe eggiore del primo. 
Pilato disse loro: Avete una guardia: andate, assicuratevi come credete. 
Ed essi andarono ad assicurare il sepolcro, sigillando la pietra, e mettendovi la guardia. 

Da det nu var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd imot Jesus, at de kunde drepe ham, 
og de bandt ham og førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus. 
Da nu Judas, som forrådte ham, så at han var blitt domfelt, angret han det, og han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpenninger og sa: 
Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod. Men de sa: Hvad kommer det oss ved? Se du dertil! 
Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte sig. 
Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten; for det er blodpenger. 
Og de holdt råd med hverandre, og kjøpte for pengene pottemakerens aker til gravsted for fremmede. 
Derfor heter denne aker Blodakeren den dag idag. 
Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier: Og de tok de tretti sølvpenninger, den verdsattes verdi, han som Israels barn lot verdsette, 
og de gav dem for pottemakerens aker, således som Herren bød mig. 
Men Jesus blev stilt frem for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det. 
Og på alle yppersteprestenes og de eldstes klagemål svarte han intet. 
Da sa Pilatus til ham: Hører du ikke hvor meget de vidner imot dig? 
Og han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret sig storlig. 
Men på høitiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, hvem de vilde. 
Nu hadde de dengang en vel kjent fange, som hette Barabbas. 
Da de nu var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil I jeg skal gi eder fri, Barabbas eller Jesus, som de kaller Messias? 
For han visste at det var av avind de hadde overgitt ham til ham. 
Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: Ha ikke noget med denne rettferdige å gjøre! for jeg har lidt meget i drømme idag for hans skyld. 
Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas fri, og Jesus avlivet. 
Landshøvdingen tok nu til orde og sa til dem: Hvem av de to vil I jeg skal gi eder fri? De sa: Barabbas! 
Pilatus sier til dem: Hvad skal jeg da gjøre med Jesus, som de kaller Messias? De sier alle: La ham korsfeste! 
Han sa da: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: La ham korsfeste! 
Da Pilatus så at han intet utrettet, men at det bare blev større opstyr, tok han vann og vasket sine hender for folkets øine og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod; se I dertil! 
Og alt folket svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn! 
Da gav han dem Barabbas fri; men Jesus lot han hudstryke og overgav ham til å korsfestes. 
Da tok landshøvdingens stridsmenn Jesus med sig inn i borgen og samlet hele vakten omkring ham. 
Og de klædde ham av og hengte en skarlagens kappe om ham, 
og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge! 
Og de spyttet på ham og tok røret og slo ham i hodet. 
Og da de hadde hånet ham, tok de kappen av ham og klædde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham. 
Men mens de var på veien, traff de en mann fra Kyrene ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors. 
Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det er Hodeskallestedet, 
gav de ham vin å drikke, blandet med galle; men da han smakte det, vilde han ikke drikke. 
De korsfestet ham da, og delte hans klær imellem sig ved loddkasting; 
og de satt der og holdt vakt over ham. 
Og over hans hode satte de klagemålet imot ham, således skrevet: Dette er Jesus, jødenes konge. 
Da blev to røvere korsfestet sammen med ham, en på den høire og en på den venstre side. 
Og de som gikk forbi, spottet ham og rystet på hodet og sa: 
Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset! 
Likeså spottet også yppersteprestene tillikemed de skriftlærde og de eldste ham og sa: 
Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! Han er jo Israels konge; la ham nu stige ned av korset, så skal vi tro på ham! 
Han har satt sin lit til Gud; han fri ham nu om han har behag i ham! Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn. 
På samme måte hånte også røverne ham, de som var korsfestet med ham. 
Men fra den sjette time blev det mørke over hele landet like til den niende time. 
Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig? 
Men da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias! 
Og straks løp en av dem frem og tok en svamp og fylte den med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke. 
Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham! 
Men Jesus ropte atter med høi røst og opgav ånden. 
Og se, forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst, og jorden skalv, og klippene revnet, 
og gravene åpnedes, og mange av de hensovede helliges legemer stod op, 
og de gikk ut av gravene efter hans opstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste sig for mange. 
Men da høvedsmannen og de som holdt vakt med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, blev de såre forferdet og sa: Sannelig, denne var Guds Sønn! 
Men mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, stod der og så på i frastand; 
blandt dem var Maria Magdalena, og Maria, Jakobs og Joses' mor, og Sebedeus-sønnenes mor. 
Men da det var blitt aften, kom en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som også var blitt en Jesu disippel; 
han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme. Da bød Pilatus at det skulde gis ham. 
Og Josef tok legemet og svøpte det i et rent, fint linklæde 
og la det i sin nye grav, som han hadde latt hugge i klippen, og han veltet en stor sten for døren til graven, og gikk bort. 
Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt like imot graven. 
Men den næste dag, som var dagen efter beredelses-dagen, kom yppersteprestene og fariseerne sammen hos Pilatus 
og sa: Herre! vi kommer i hu at mens denne forfører ennu var i live, sa han: Tre dager efter står jeg op. 
Byd derfor at de vokter graven vel til den tredje dag, forat ikke hans disipler skal komme og stjele ham og så si til folket: Han er opstanden fra de døde, og den siste forførelse bli verre enn den første. 
Pilatus sa til dem: Der har I vakt; gå bort og vokt graven som best I kan! 
De gikk bort og voktet graven sammen med vakten, efterat de hadde satt segl på stenen. 

Mateus 28

Veja também

A segunda vinda de Cristo, segundo o Apocalipse: O fim dos tempos

5 milagres de Jesus que mostram Seu amor