1 The elder unto the wellbeloved Gaius, whom I love in the truth.

2 Beloved, I wish above all things that thou mayest prosper and be in health, even as thy soul prospereth. 3 For I rejoiced greatly, when the brethren came and testified of the truth that is in thee, even as thou walkest in the truth. 4 I have no greater joy than to hear that my children walk in truth. 5 Beloved, thou doest faithfully whatsoever thou doest to the brethren, and to strangers; 6 Which have borne witness of thy charity before the church: whom if thou bring forward on their journey after a godly sort, thou shalt do well: 7 Because that for his name’s sake they went forth, taking nothing of the Gentiles. 8 We therefore ought to receive such, that we might be fellowhelpers to the truth.

9 I wrote unto the church: but Diotrephes, who loveth to have the preeminence among them, receiveth us not. 10 Wherefore, if I come, I will remember his deeds which he doeth, prating against us with malicious words: and not content therewith, neither doth he himself receive the brethren, and forbiddeth them that would, and casteth them out of the church.

11 Beloved, follow not that which is evil, but that which is good. He that doeth good is of God: but he that doeth evil hath not seen God. 12 Demetrius hath good report of all men, and of the truth itself: yea, and we also bear record; and ye know that our record is true.

13 I had many things to write, but I will not with ink and pen write unto thee: 14 But I trust I shall shortly see thee, and we shall speak face to face. Peace be to thee. Our friends salute thee. Greet the friends by name.

1 Den eldste - til Gajus, den elskede, som jeg elsker i sannhet.

2 Du elskede! jeg ønsker at du i alle deler må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt.

3 For jeg blev meget glad da det kom nogen brødre og vidnet om din sannhet, således som du vandrer i sannhet.

4 Større glede har jeg ikke enn dette at jeg hører mine barn vandrer i sannheten.

5 Du elskede! du gjør en trofast gjerning med det du gjør imot brødrene, enda de er fremmede,

6 og de har vidnet om din kjærlighet for menigheten. Du vil gjøre vel om du hjelper dem på vei, således som det sømmer sig for Gud;

7 for det var for hans navns skyld de drog ut, og av hedningene tar de ikke imot noget.

8 Vi er derfor skyldige å ta oss av slike, forat vi kan bli medarbeidere for sannheten.

9 Jeg har skrevet noget til menigheten; men Diotrefes, som gjerne vil være førstemann iblandt dem, tar ikke imot oss.

10 Derfor vil jeg, når jeg kommer, minne om de gjerninger som han gjør, idet han baktaler oss med onde ord; og ikke tilfreds med dette tar han ikke selv imot brødrene, og dem som vil det, hindrer han og støter dem ut av menigheten.

11 Du elskede! ta ikke efter det onde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud; den som gjør det onde, har ikke sett Gud.

12 Demetrius har godt lov av alle, og av sannheten selv; men også vi gir ham godt vidnesbyrd, og du vet at vårt vidnesbyrd er sant.

13 Jeg hadde meget å skrive til dig, men jeg vil ikke skrive til dig med blekk og penn;

14 men jeg håper snart å få se dig, og så skal vi tale muntlig sammen.

15 Fred være med dig! Vennene hilser dig. Hils vennene ved navn!