1 For, behold, the Lord, the LORD of hosts, doth take away from Jerusalem and from Judah the stay and the staff, the whole stay of bread, and the whole stay of water, 2 The mighty man, and the man of war, the judge, and the prophet, and the prudent, and the ancient, 3 The captain of fifty, and the honourable man, and the counsellor, and the cunning artificer, and the eloquent orator. 4 And I will give children to be their princes, and babes shall rule over them. 5 And the people shall be oppressed, every one by another, and every one by his neighbour: the child shall behave himself proudly against the ancient, and the base against the honourable. 6 When a man shall take hold of his brother of the house of his father, saying, Thou hast clothing, be thou our ruler, and let this ruin be under thy hand: 7 In that day shall he swear, saying, I will not be an healer; for in my house is neither bread nor clothing: make me not a ruler of the people. 8 For Jerusalem is ruined, and Judah is fallen: because their tongue and their doings are against the LORD, to provoke the eyes of his glory.
9 The shew of their countenance doth witness against them; and they declare their sin as Sodom, they hide it not. Woe unto their soul! for they have rewarded evil unto themselves. 10 Say ye to the righteous, that it shall be well with him: for they shall eat the fruit of their doings. 11 Woe unto the wicked! it shall be ill with him: for the reward of his hands shall be given him.
12 As for my people, children are their oppressors, and women rule over them. O my people, they which lead thee cause thee to err, and destroy the way of thy paths. 13 The LORD standeth up to plead, and standeth to judge the people. 14 The LORD will enter into judgment with the ancients of his people, and the princes thereof: for ye have eaten up the vineyard; the spoil of the poor is in your houses. 15 What mean ye that ye beat my people to pieces, and grind the faces of the poor? saith the Lord GOD of hosts.
16 Moreover the LORD saith, Because the daughters of Zion are haughty, and walk with stretched forth necks and wanton eyes, walking and mincing as they go, and making a tinkling with their feet: 17 Therefore the Lord will smite with a scab the crown of the head of the daughters of Zion, and the LORD will discover their secret parts. 18 In that day the Lord will take away the bravery of their tinkling ornaments about their feet, and their cauls, and their round tires like the moon, 19 The chains, and the bracelets, and the mufflers, 20 The bonnets, and the ornaments of the legs, and the headbands, and the tablets, and the earrings, 21 The rings, and nose jewels, 22 The changeable suits of apparel, and the mantles, and the wimples, and the crisping pins, 23 The glasses, and the fine linen, and the hoods, and the vails. 24 And it shall come to pass, that instead of sweet smell there shall be stink; and instead of a girdle a rent; and instead of well set hair baldness; and instead of a stomacher a girding of sackcloth; and burning instead of beauty. 25 Thy men shall fall by the sword, and thy mighty in the war. 26 And her gates shall lament and mourn; and she being desolate shall sit upon the ground.
1 For se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav, hver støtte av brød og hver støtte av vann,
2 helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste,
3 høvedsmann over femti og hver høit aktet mann, rådsherre og håndverksmester og kyndig åndemaner.
4 Og jeg vil sette barn til styrere over dem, og guttekåthet skal herske over dem.
5 Blandt folket skal den ene undertrykke den andre, hver mann sin næste; den unge skal sette sig op mot den gamle, den ringeaktede mot den høit ærede.
6 Når en da tar fatt på en annen i hans fars hus og sier: Du har en kappe, du skal være vår fyrste, og denne ruin* skal være under din hånd, / {* staten i dens elendige forfatning.}
7 så skal han samme dag svare og si: Jeg vil ikke være læge, og i mitt hus er det intet brød og ingen klær; I skal ikke sette mig til folkets fyrste.
8 For Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, de trosser hans herlighets øine.
9 Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke!
10 Si om den rettferdige at det går ham godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger.
11 Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv.
12 Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt.
13 Herren treder frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene.
14 Herren møter i retten sitt folks eldste og dets høvdinger: I har avgnaget vingården! I har rov fra de fattige i husene hos eder!
15 Hvorledes kan I tråkke mitt folk ned og knuse de fattige? sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.
16 Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke og lar øinene løpe om, går og tripper og klirrer med sine fotringer,
17 skal Herren gjøre Sions døtres isse skurvet, og Herren skal avdekke deres blusel.
18 På den dag skal Herren ta bort de prektige fotringer og soler* og halvmåner**, / {* smykker som forestiller solen.} / {** DMR 8, 21.}
19 øredobbene og kjedene og slørene,
20 hodeprydelsene og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene,
21 signetringene og neseringene,
22 høitidsklærne og kåpene og de store tørklær og pungene,
23 speilene* og de fine linneter og huene og florslørene. / {* 2MO 38, 8.}
24 Og det skal skje: I stedet for balsam skal det være stank, og for belte rep, og for kunstig krusede krøller skallet hode, og for vid kappe trang sekk, brennemerke for skjønnhet.
25 Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen.
26 Og hennes* porter klager og sørger, og utplyndret sitter hun på jorden. / {* Jerusalems.}