1 Remember, O LORD, what is come upon us: consider, and behold our reproach. 2 Our inheritance is turned to strangers, our houses to aliens. 3 We are orphans and fatherless, our mothers are as widows. 4 We have drunken our water for money; our wood is sold unto us. 5 Our necks are under persecution: we labour, and have no rest. 6 We have given the hand to the Egyptians, and to the Assyrians, to be satisfied with bread. 7 Our fathers have sinned, and are not; and we have borne their iniquities. 8 Servants have ruled over us: there is none that doth deliver us out of their hand. 9 We gat our bread with the peril of our lives because of the sword of the wilderness. 10 Our skin was black like an oven because of the terrible famine. 11 They ravished the women in Zion, and the maids in the cities of Judah. 12 Princes are hanged up by their hand: the faces of elders were not honoured. 13 They took the young men to grind, and the children fell under the wood. 14 The elders have ceased from the gate, the young men from their musick. 15 The joy of our heart is ceased; our dance is turned into mourning. 16 The crown is fallen from our head: woe unto us, that we have sinned!

17 For this our heart is faint; for these things our eyes are dim. 18 Because of the mountain of Zion, which is desolate, the foxes walk upon it. 19 Thou, O LORD, remainest for ever; thy throne from generation to generation. 20 Wherefore dost thou forget us for ever, and forsake us so long time? 21 Turn thou us unto thee, O LORD, and we shall be turned; renew our days as of old. 22 But thou hast utterly rejected us; thou art very wroth against us.

1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!

2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.

3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.

4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.

5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.

6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.

7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.

8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.

9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.

10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.

11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.

12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.

13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.

14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.

15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.

16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.

17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,

18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.

19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.

20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?

21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!

22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?