1 Jésus dit à ses disciples: Il est impossible qu'il n'arrive pas des scandales; mais malheur à celui par qui ils arrivent!

2 Il vaudrait mieux pour lui qu'on mît à son cou une pierre de moulin et qu'on le jetât dans la mer, que s'il scandalisait un de ces petits.

3 Prenez garde à vous-mêmes. Si ton frère a péché, reprends-le; et, s'il se repent, pardonne-lui.

4 Et s'il a péché contre toi sept fois dans un jour et que sept fois il revienne à toi, disant: Je me repens, -tu lui pardonneras.

5 Les apôtres dirent au Seigneur: Augmente-nous la foi.

6 Et le Seigneur dit: Si vous aviez de la foi comme un grain de sénevé, vous diriez à ce sycomore: Déracine-toi, et plante-toi dans la mer; et il vous obéirait.

7 Qui de vous, ayant un serviteur qui laboure ou paît les troupeaux, lui dira, quand il revient des champs: Approche vite, et mets-toi à table?

8 Ne lui dira-t-il pas au contraire: Prépare-moi à souper, ceins-toi, et sers-moi, jusqu'à ce que j'aie mangé et bu; après cela, toi, tu mangeras et boiras?

9 Doit-il de la reconnaissance à ce serviteur parce qu'il a fait ce qui lui était ordonné?

10 Vous de même, quand vous avez fait tout ce qui vous a été ordonné, dites: Nous sommes des serviteurs inutiles, nous avons fait ce que nous devions faire.

11 Jésus, se rendant à Jérusalem, passait entre la Samarie et la Galilée.

12 Comme il entrait dans un village, dix lépreux vinrent à sa rencontre. Se tenant à distance,

13 ils élevèrent la voix, et dirent: Jésus, maître, aie pitié de nous!

14 Dès qu'il les eut vus, il leur dit: Allez vous montrer aux sacrificateurs. Et, pendant qu'ils y allaient, il arriva qu'ils furent guéris.

15 L'un d'eux, se voyant guéri, revint sur ses pas, glorifiant Dieu à haute voix.

16 Il tomba sur sa face aux pieds de Jésus, et lui rendit grâces. C'était un Samaritain.

17 Jésus, prenant la parole, dit: Les dix n'ont-ils pas été guéris? Et les neuf autres, où sont-ils?

18 Ne s'est-il trouvé que cet étranger pour revenir et donner gloire à Dieu?

19 Puis il lui dit: Lève-toi, va; ta foi t'a sauvé.

20 Les pharisiens demandèrent à Jésus quand viendrait le royaume de Dieu. Il leur répondit: Le royaume de Dieu ne vient pas de manière à frapper les regards.

21 On ne dira point: Il est ici, ou: Il est là. Car voici, le royaume de Dieu est au milieu de vous.

22 Et il dit aux disciples: Des jours viendront où vous désirerez voir l'un des jours du Fils de l'homme, et vous ne le verrez point.

23 On vous dira: Il est ici, il est là. N'y allez pas, ne courez pas après.

24 Car, comme l'éclair resplendit et brille d'une extrémité du ciel à l'autre, ainsi sera le Fils de l'homme en son jour.

25 Mais il faut auparavant qu'il souffre beaucoup, et qu'il soit rejeté par cette génération.

26 Ce qui arriva du temps de Noé arrivera de même aux jours du Fils de l'homme.

27 Les hommes mangeaient, buvaient, se mariaient et mariaient leurs enfants, jusqu'au jour où Noé entra dans l'arche; le déluge vint, et les fit tous périr.

28 Ce qui arriva du temps de Lot arrivera pareillement. Les hommes mangeaient, buvaient, achetaient, vendaient, plantaient, bâtissaient;

29 mais le jour où Lot sortit de Sodome, une pluie de feu et de soufre tomba du ciel, et les fit tous périr.

30 Il en sera de même le jour où le Fils de l'homme paraîtra.

31 En ce jour-là, que celui qui sera sur le toit, et qui aura ses effets dans la maison, ne descende pas pour les prendre; et que celui qui sera dans les champs ne retourne pas non plus en arrière.

32 Souvenez-vous de la femme de Lot.

33 Celui qui cherchera à sauver sa vie la perdra, et celui qui la perdra la retrouvera.

34 Je vous le dis, en cette nuit-là, de deux personnes qui seront dans un même lit, l'une sera prise et l'autre laissée;

35 de deux femmes qui moudront ensemble, l'une sera prise et l'autre laissée.

36 De deux hommes qui seront dans un champ, l'un sera pris et l'autre laissé.

37 Les disciples lui dirent: Où sera-ce, Seigneur? Et il répondit: Où sera le corps, là s'assembleront les aigles.

1 Og han sa til sine disipler: Det er umulig annet enn at forførelser må komme; men ve den som de kommer fra!

2 Det var bedre for ham om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet, enn at han skulde forføre én av disse små.

3 Ta eder i vare! Om din bror synder, da irettesett ham; og om han angrer det, da tilgi ham!

4 Og om han syv ganger om dagen synder imot dig og syv ganger kommer tilbake til dig og sier: Jeg angrer det, da skal du tilgi ham.

5 Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro!

6 Men Herren sa: Dersom I hadde tro som et sennepskorn, da skulde I si til dette morbærtre: Rykk dig op med rot og plant dig i havet! og det skulde lyde eder.

7 Men hvem av eder som har en tjener som pløier eller gjæter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett dig til bords?

8 Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind op om dig og gå mig til hånde til jeg får ett og drukket, så skal du få ete og drikke?

9 Takker han vel sin tjener fordi han gjorde det som var ham pålagt? Jeg tror det ikke.

10 Således skal også I, når I har gjort alt det som er eder pålagt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.

11 Og det skjedde på vandringen til Jerusalem at han drog midt imellem Samaria og Galilea;

12 og da han gikk inn i en by, møtte det ham ti spedalske menn, som stod langt borte,

13 og de ropte høit: Jesus, mester! miskunn dig over oss!

14 Og da han så dem, sa han til dem: Gå bort og te eder for prestene! Og det skjedde mens de var på veien, at de blev renset.

15 Men en av dem vendte tilbake, da han så at han var helbredet, og han priste Gud med høi røst,

16 og falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.

17 Da svarte Jesus og sa: Blev ikke de ti renset? hvor er da de ni?

18 Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære uten denne fremmede?

19 Og han sa til ham: Stå op og gå bort! din tro har frelst dig.

20 Men da han blev spurt av fariseerne når Guds rike skulde komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øine;

21 heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder.

22 Men han sa til sine disipler: De dager skal komme da I skal attrå å få se en av Menneskesønnens dager, og I skal ikke få se den.

23 Og de skal si til eder: Se her, se der er han! Gå ikke der bort, og følg ikke efter!

24 For likesom lynet, når det lyner, skinner fra himmelbryn til himmelbryn, således skal Menneskesønnen være på sin dag.

25 Men først skal han lide meget og forkastes av denne slekt.

26 Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager:

27 de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen.

28 På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget;

29 men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen -

30 således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.

31 På den dag må den som er på taket og har sine ting i huset, ikke stige ned for å hente dem, og heller ikke den som er ute på marken, vende tilbake til sitt hjem.

32 Kom Lots hustru i hu!

33 Den som søker å frelse sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det.

34 Jeg sier eder: I den natt skal det være to i én seng; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.

35 To kvinner skal male på samme kvern; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.

36 Det skal være to ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.

37 Da svarte de og sa til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.