1 Und ganz Israel versammelte sich zu David gen Hebron und sprach: Siehe, wir sind dein Bein und dein Fleisch.

2 Auch schon, da Saul König war, führtest du Israel aus und ein. So hat der HERR, dein Gott, dir geredet: Du sollst mein Volk Israel weiden, und du sollst Fürst sein über mein Volk Israel.

3 Also kamen alle Ältesten Israels zum König gen Hebron. Und David machte einen Bund mit ihnen zu Hebron vor dem HERRN. Und sie salbten David zu König über Israel nach dem Wort des HERRN durch Samuel.

4 Und David zog hin und das ganze Israel gen Jerusalem, das ist Jebus; denn die Jebusiter wohnten daselbst im Lande.

5 Und die Bürger zu Jebus sprachen zu David: Du sollst nicht hereinkommen. David aber gewann die Burg Zion, das ist Davids Stadt.

6 Und David sprach: Wer die Jebusiter am ersten schlägt, der soll ein Haupt und Oberster sein. Da erstieg sie am ersten Joab, der Zeruja Sohn, und ward Hauptmann.

7 David aber wohnte auf der Burg; daher heißt man sie Davids Stadt.

8 Und er baute die Stadt umher, von Millo an bis ganz umher. Joab aber ließ leben die übrigen in der Stadt.

9 Und David nahm immer mehr zu, und der HERR Zebaoth war mit ihm.

10 Dies sind die Obersten unter den Helden Davids, die sich redlich mit ihm hielten in seinem Königreiche bei ganz Israel, daß man ihn zum König machte nach dem Wort des HERRN über Israel.

11 Und dies ist die Zahl der Helden Davids: Jasobeam, der Sohn Hachmonis, der Vornehmste unter den dreißig; er hob seinen Spieß auf und schlug dreihundert auf einmal.

12 Nach ihm aber Eleasar, der Sohn Dodos, der Ahohiter; und er war unter den drei Helden.

13 Dieser war mit David zu Pas-Dammim, da die Philister sich daselbst versammelt hatten zu Streit. Und es war da ein Stück Acker voll Gerste. Und das Volk floh vor den Philistern.

14 Und sie traten mitten aufs Stück und erretteten es und schlugen die Philister; und der HERR gab großes Heil.

15 Und drei aus dem dreißig Vornehmsten zogen hinab zum Felsen zu David in die Höhle Adullam; aber der Philister Lager lag im Grunde Rephaim.

16 David aber war an sicherem Ort; und die Schildwacht der Philister war dazumal zu Bethlehem.

17 Und David ward lüstern und sprach: Wer will mir Wasser zu trinken geben aus dem Brunnen zu Bethlehem unter dem Tor?

18 Da brachen die drei in der Philister Lager und schöpften Wasser aus dem Brunnen zu Bethlehem unter dem Tor und trugen's und brachten's zu David. Er aber wollte es nicht trinken, sondern goß es aus dem HERRN

19 und sprach: Das lasse mein Gott fern von mir sein, daß ich solches tue und trinke das Blut dieser Männer in ihres Lebens Gefahr; denn sie haben's mit ihres Lebens Gefahr hergebracht! Darum wollte er's nicht trinken. Das taten die drei Helden.

20 Abisai, der Bruder Joabs, der war der Vornehmste unter dreien; und er hob seinen Spieß auf und schlug dreihundert. Und er war unter dreien berühmt,

21 und er, der dritte, herrlicher denn die zwei und war ihr Oberster; aber bis an jene drei kam er nicht.

22 Benaja, der Sohn Jojadas, des Sohnes Is-Hails, von großen Taten, von Kabzeel, er schlug zwei Helden der Moabiter und ging hinab und schlug einen Löwen mitten im Brunnen zur Schneezeit.

23 Er schlug auch einen ägyptischen Mann, der war fünf Ellen groß und hatte einen Spieß in der Hand wie ein Weberbaum. Aber er ging zu ihm hinab mit einem Stecken und nahm ihm den Spieß aus der Hand und tötete ihn mit seinem eigenen Spieß.

24 Das tat Benaja, der Sohn Jojadas, und war berühmt unter drei Helden

25 und war der herrlichste unter den dreißig; aber an jene drei kam er nicht. David aber machte ihn zum heimlichen Rat.

26 Die streitbaren Helden sind diese: Asahel, der Bruder Joabs; Elhanan, der Sohn Dodos von Bethlehem;

27 Sammoth, der Haroriter; Helez, der Peloniter;

28 Ira, der Sohn Ikkes, der Thekoiter; Abieser, der Anathothiter;

29 Sibbechai, der Husathiter; Ilai, der Ahohiter;

30 Maherai, der Netophathiter; Heled, der Sohn Baanas, der Netophathiter;

31 Itthai, der Sohn Ribais, von Gibea der Kinder Benjamin; Benaja, der Pirathoniter;

32 Hurai, von Nahale-Gaas; Abiel, der Arbathiter;

33 Asmaveth, der Baherumiter; Eljahba, der Saalboniter;

34 die Kinder Hasems, des Gisoniters; Jonathan, der Sohn Sages, der Harariter;

35 Ahiam, der Sohn Sachars, der Harariter; Elipal der Sohn Urs;

36 Hepher, der Macherathiter; Ahia, der Peloniter;

37 Hezro, der Karmeliter; Naerai, der Sohn Asbais;

38 Joel, der Bruder Nathans; Mibehar, der Sohn Hagris;

39 Zelek, der Ammoniter; Naherai, der Berothiter, der Waffenträger Joabs, des Sohnes der Zeruja;

40 Ira, der Jethriter; Gareb, der Jethriter;

41 Uria, der Hethiter; Sabad, der Sohn Ahelais;

42 Adina, der Sohn Sisas, der Rubeniter, ein Hauptmann der Rubeniter, und dreißig waren unter ihm;

43 Hanan, der Sohn Maachas; Josaphat, der Mithniter;

44 Usia, der Asthrathiter; Sama und Jaiel, die Söhne Hothams des Aroeriters;

45 Jediael, der Sohn Simris; Joha, sein Bruder, der Thiziter;

46 Eliel, der Maheviter; Jeribai und Josawja, die Söhne Elnaams; Jethma, der Moabiter;

47 Eliel, Obed, Jaesiel von Mezobaja.

1 Så kom hele Israel sammen hos David i Hebron og sa: Vi er jo av samme kjød og blod som du.

2 Allerede for lenge siden, ennu mens Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn, og Herren din Gud sa til dig: Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.

3 Og alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og David gjorde en pakt med dem i Hebron for Herrens åsyn; og de salvet David til konge over Israel efter Herrens ord ved Samuel.

4 Så drog David og hele Israel til Jerusalem, det er Jebus; der bodde jebusittene, landets [oprinnelige] innbyggere.

5 Og innbyggerne i Jebus sa til David: Du kommer aldri inn her. Men David inntok Sions borg - det er Davids stad.

6 Og David sa: Den som først slår jebusittene, skal bli høvding og fører. Og Joab, Serujas sønn, steg først op og blev høvding.

7 David tok sin bolig i borgen; derfor kaltes den Davids stad.

8 Og han bygget byen rundt omkring, fra Millo og rundt omkring, og Joab bygget resten av byen op igjen.

9 David blev større og større, og Herren, hærskarenes Gud, var med ham.

10 Dette er de ypperste blandt Davids helter, som sammen med hele Israel kraftig støtet ham i hans kongedømme for å gjøre ham til konge efter Herrens ord om Israel.

11 Dette er Davids helter, så mange de var: Jasobam, Hakmonis sønn, høvedsmann for drabantene; han svang sitt spyd over tre hundre falne på en gang.

12 Efter ham kom Eleasar, sønn av ahohitten Dodo; han var en av de tre helter.

13 Han var med David i Pas-Dammim da filistrene hadde samlet sig der til strid. Der var et jorde som var fullt av bygg, og da folket flyktet for filistrene,

14 stilte de sig midt på jordet og berget det og slo filistrene; og Herren gav dem en stor seier.

15 Engang drog tre av de tretti høvdinger ned efter berget til David, som var i hulen ved Adullam. Filistrenes hær lå da i leir i Refa'im dalen.

16 David var dengang selv i borgen, og filistrenes forpost var i Betlehem.

17 Så kom det en brå lyst over David, og han sa: Hvem lar mig få vann å drikke av den brønn som er ved porten i Betlehem?

18 Da brøt de tre sig igjennem filistrenes leir og øste vann op av brønnen ved Betlehems port og tok det med sig og kom til David med det; men David vilde ikke drikke det - han øste det ut for Herren.

19 Og han sa: Min Gud, la det være langt fra mig å gjøre dette! Skulde jeg drikke disse menns blod, som har satt sitt liv i fare? For med fare for sitt liv har de båret det hit. Og han vilde ikke drikke det. Dette gjorde de tre helter.

20 Så var det Absai, bror til Joab; han var fører for de tre. Han svang sitt spyd over tre hundre falne; og han hadde et navn blandt de tre.

21 Fremfor de tre var han dobbelt æret og blev deres høvding; men til de tre nådde han ikke op.

22 Så var det Benaja, sønn av Jojada, som var sønn av en djerv seierrik stridsmann fra Kabse'el; han slo Moabs to løvehelter. En dag det hadde snedd, steg han ned i en brønn og slo en løve ihjel.

23 Likeledes slo han ihjel en egypter, en mann som var fem alen lang; egypteren hadde et spyd som en veverstang i hånden; men han gikk ned mot ham med sin stav og rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd.

24 Dette gjorde Benaja, Jojadas sønn; han hadde et navn blandt de tre helter.

25 Fremfor de tretti var han æret, men til de tre nådde han ikke op. David gav ham plass blandt sine fortrolige rådgivere.

26 De djerveste i hæren var: Asael, bror til Joab; Elhanan, Dodos sønn, fra Betlehem;

27 haroritten Sammot; pelonitten Heles;

28 teko'itten Ira, sønn av Ikkes; anatotitten Abieser;

29 husatitten Sibbekai; ahohitten Ilai;

30 netofatitten Maharai; netofatitten Heled, sønn av Ba'ana;

31 Itai, Ribais sønn, fra Gibea i Benjamins stamme; piratonitten Benaja;

32 Hurai fra Ga'as-dalene; arbatitten Abiel;

33 baharumitten Asmavet; sa'albonitten Eljahba;

34 gisonitten Bene-Hasem; hararitten Jonatan, sønn av Sage;

35 hararitten Akiam, sønn av Sakar; Elifal, sønn av Ur;

36 mekeratitten Hefer; pelonitten Akia;

37 karmelitten Hesro; Na'arai, sønn av Esbai;

38 Joel, bror til Natan; Mibhar, sønn av Hagri;

39 ammonitten Selek; berotitten Nahrai, Joabs, Serujas sønns våbensvenn;

40 jitritten Ira; jitritten Gareb;

41 hetitten Uria; Sabad, sønn av Ahlai;

42 rubenitten Adina, sønn av Sisa, overhode for rubenittene, og foruten ham tretti;

43 Hanan, sønn av Ma'aka, og mitnitten Josafat;

44 asteratitten Ussia; Sama og Je'uel, sønner av aroeritten Hotam;

45 Jediael, sønn av Simri, og hans bror Joha, tisitten;

46 Eliel Hammahavim og Jeribai og Josavja, sønner av Elna'am, og moabitten Jitma;

47 Eliel og Obed og Ja'asiel Hammesobaja.