1 Or ce sont ici les dernières paroles de David. David fils d'Isaï, l'homme qui a été élevé, pour être l'Oint du Dieu de Jacob, et qui compose les doux cantiques d'Israël, dit :

2 L'Esprit de l'Eternel a parlé par moi, et sa parole a été sur ma langue.

3 Le Dieu d'Israël a dit, le Rocher d'Israël m'a parlé, [en disant] : Le juste dominateur des hommes, le dominateur en la crainte de Dieu,

4 Est comme la lumière du matin quand le soleil se lève, du matin, [dis-je], qui est sans nuages; [il est comme] l'herbe qui sort de la [terre] après la lumière [du soleil] quand il [paraît] après la pluie.

5 Mais il n'en sera pas ainsi de ma maison envers le [Dieu] Fort, parce qu'il a traité avec moi une alliance éternelle bien établie, et assurée; car [c'est] tout mon salut, et tout mon plaisir; c'est pourquoi il ne fera pas [simplement] germer [ma maison].

6 Mais les méchants seront tous ensemble comme des épines qu'on jette au loin, parce qu'on ne les prend point avec la main.

7 Mais celui qui les veut manier, prend [ou] du fer, ou le bois d'une hallebarde; et on les brûle entièrement sur le lieu même.

8 Ce sont ici les noms des vaillants hommes que David avait : Joseb-Basebeth Tachkémonite était un des principaux capitaines; c'était Hadino le Hetsnite, qui eut le dessus sur huit cents hommes qu'il tua en une seule fois.

9 Après lui était Eléazar, fils de Dodo, fils d'Ahohi, [l'un de ces] trois vaillants hommes qui étaient avec David lorsqu'on rendit honteux les Philistins assemblés là pour combattre, et que ceux d'Israël se retirèrent.

10 Il se leva, et battit les Philistins, jusqu'à ce que sa main en fut lasse, et qu'elle demeura attachée à l'épée; en ce jour-là l'Eternel accorda une grande délivrance, et le peuple retourna après Eléazar, seulement pour prendre la dépouille.

11 Après lui [était] Samma fils d'Agné Hararite; car les Philistins s'étant assemblés dans un bourg où il y avait un endroit d'un champ plein de lentilles, et le peuple fuyant devant les Philistins;

12 Il se tint au milieu de cet endroit du champ, et le défendit, et frappa les Philistins; tellement que l'Eternel accorda une grande délivrance.

13 Il en descendit encore trois d'entre les trente capitaines qui vinrent au temps de la moisson vers David, dans la caverne d'Hadullam, lorsqu'une compagnie de Philistins était campée en la vallée des Réphaïms.

14 David était alors dans la forteresse, et la garnison des Philistins était en ce même temps-là à Bethléhem.

15 Et David fit ce souhait, et dit : Qui est-ce qui me ferait boire de l'eau du puits qui est à la porte de Bethléhem?

16 Alors ces trois vaillants hommes passèrent au travers du camp des Philistins, et puisèrent de l'eau du puits qui est à la porte de Bethléhem, et l'ayant apportée, ils la présentèrent à David, lequel n'en voulut point boire, mais il la répandit en présence de l'Eternel.

17 Car il dit : Qu'il ne m'arrive jamais, ô Eternel! de faire une telle chose. N'est-ce pas là le sang de ces hommes qui ont fait ce voyage au péril de leur vie? Il n'en voulut donc point boire. Ces trois vaillants [hommes] firent cette action-là.

18 Il y avait aussi Abisaï frère de Joab fils de Tséruja, qui [était] un des principaux capitaines ; celui-ci lançant sa hallebarde contre trois cents hommes, les blessa à mort, et il s'acquit un grand nom entre les trois.

19 Ne fut-il pas le plus estimé entre ces trois-là? c'est pourquoi aussi il fut leur chef; cependant il n égala point les trois premiers.

20 Bénaja aussi fils de Jéhojadah, fils d'un vaillant homme, de Kabtléël, avait fait de grands exploits. Il frappa deux des plus puissants hommes de Moab; il descendit aussi et frappa un lion dans une fosse en un jour de neige.

21 Il frappa aussi un homme Egyptien, [qui était] un bel homme. Cet Egyptien avait en sa main une hallebarde; mais Bénaja descendit contre lui avec un bâton, arracha la hallebarde de la main de l'Egyptien, et le tua de sa propre hallebarde.

22 Bénaja fils de Jéhojadah fit ces choses-là, et fut illustre entre les trois vaillants hommes.

23 Et fut plus honoré que les trente; encore qu'il n'égalât point ces trois-là : c'est pourquoi David l'établit sur ses gens de commandement.

24 Hasaël, frère de Joab, était des trente; Elhanan fils de Dodo, de Bethléhem;

25 Samma Harodite; Elika Harodite;

26 Helets Paltite; Hira fils de Hikkes, Tékohite;

27 Abihézer Hanathothite; Mebunnai Husathite;

28 Tsalmon Ahohite; Maharaï Nétophathite;

29 Héleb fils de Bahana Nétophathite; Ittaï fils de Ribaï de Guibha des enfants de Benjamin;

30 Bénaja Pirhathonite; Hiddaï des vallées de Gahas;

31 Abi Halbon Harbathite; Hazmaveth Barhumite;

32 Eliachba Sahalbonite; [des] enfants de Jesen, Jonathan;

33 Samma Hararite; Ahiam fils de Sarar Hararite;

34 Eliphélet, fils d'Ahasbaï, fils de Mahacati; Eliham fils d'Achithophel Guilonite;

35 Hetseraï Carmélite; Parahaï Arbite;

36 Jiguéal fils de Nathan de Tsoba; Bani Gadite;

37 Tsélek Hammonite; Naharaï Béérothite, qui portait les armes de Joab fils de Tséruja;

38 Hira Jithrite; Gareb Jithrite;

39 Urie Héthien; en tout trente-sept.

1 Dette er Davids siste ord: Så sier David, Isais sønn, så sier mannen som høit var satt, Jakobs Guds salvede og Israels liflige sanger:

2 Herrens Ånd taler gjennem mig, og hans ord er på min tunge.

3 Israels Gud har talt, til mig har Israels klippe sagt: Der skal være en hersker over menneskene, en rettferdig, en hersker i gudsfrykt;

4 han skal være lik morgenens lys når solen går op, en morgen uten skyer, når ved solskinn og ved regn gresset spirer frem av jorden.

5 For har ikke mitt hus det således med Gud? En evig pakt har han jo gjort med mig, ordnet i alle deler og trygget; all min frelse og alt hvad ham behager - skulde han ikke la det gro frem?

6 Men de onde, de er alle sammen lik torner som ryddes bort, som folk ikke tar i med hånden,

7 men kommer nogen nær dem, så væbner han sig med jern og spydskaft, og med ild brennes de op der hvor de står.

8 Dette er navnene på Davids helter: Joseb-Bassebet, takmonitten, høvedsmann for drabantene; han svang sin lanse over åtte hundre falne på én gang.

9 Efter ham kom Eleasar, sønn av Dodo, sønn av Ahohi; han var en av de tre helter som var med David da de hånte filistrene som var samlet der til strid. Da så Israels menn drog sig tilbake,

10 reiste han sig og hugg inn på filistrene, til hans hånd blev så trett at den hang fast ved sverdet. Den dag gav Herren dem en stor seier, og da folket vendte om og fulgte ham, hadde de ikke annet å gjøre enn å plyndre de falne.

11 Efter ham kom Samma, sønn av Age, hararitten. Filistrene hadde engang samlet sig til en hel flokk, og der var det et jorde som var fullt av linser. Da nu folket flyktet for filistrene,

12 stilte han sig midt på jordet og berget det og slo filistrene, og Herren gav dem en stor seier.

13 Engang da det led mot høsten, drog tre av de tretti høvdinger ned og kom til David i hulen ved Adullam. Filisterflokken lå i leir i Refa'imdalen.

14 David var dengang selv i borgen, og filistrenes forpost var i Betlehem.

15 Så kom det en brå lyst over David, og han sa: Hvem lar mig få vann å drikke av den brønn som er ved porten i Betlehem?

16 Da brøt de tre helter sig igjennem filistrenes leir og øste vann op av brønnen ved Betlehems port og tok det med sig og kom til David med det; men han vilde ikke drikke det - han øste det ut for Herren.

17 Og han sa: Det være langt fra mig, Herre, å gjøre dette! Skulde jeg drikke de menns blod som gikk avsted med fare for sitt liv? Og han vilde ikke drikke det. Dette gjorde de tre helter.

18 Så var det Abisai, bror til Joab, sønn av Seruja; han var høvedsmann for drabantene. Han svang sitt spyd over tre hundre falne; og han hadde et navn blandt de tre.

19 Fremfor de tretti var han visstnok æret og blev deres høvding; men til de tre nådde han ikke op.

20 Så var det Benaja, sønn av Jojada, som var sønn av en djerv seierrik stridsmann fra Kabse'el; han slo Moabs to løvehelter. En dag det hadde snedd, steg han ned i en brønn og slo ihjel en løve.

21 Likeledes slo han ihjel en egypter, en kjempestor mann; egypteren hadde et spyd i hånden; men han gikk ned mot ham med sin stav og rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd.

22 Dette gjorde Benaja, Jojadas sønn; han hadde et navn blandt de tre helter.

23 Fremfor de tretti var han æret, men til de tre nådde han ikke op. David gav ham plass blandt sine fortrolige rådgivere.

24 Asael, Joabs bror, var blandt de tretti; likeså Elhanan, sønn av Dodo, fra Betlehem,

25 haroditten Samma; haroditten Elika;

26 paltitten Heles; teko'itten Ira, sønn av Ikkes;

27 anatotitten Abieser; husatitten Mebunnai;

28 ahohitten Salmon; netofatitten Maharai;

29 netofatitten Heleb, sønn av Ba'ana; Ittai, sønn av Ribai, fra Gibea i Benjamins stamme;

30 piratonitten Benaja; Hiddai fra Ga'as-dalene;

31 arbatitten Abi-Albon; barhumitten Asmavet;

32 sa'albonitten Eljahba; Bene-Jasen; Jonatan;

33 hararitten Samma; araritten Akiam, sønn av Sarar;

34 Elifelet, sønn av Ahasbai, ma'akatittens sønn; gilonitten Eliam, sønn av Akitofel;

35 karmelitten Hesro; arbitten Pa'arai;

36 Jigal, sønn av Natan, fra Soba; gaditten Bani;

37 ammonitten Selek; be'erotitten Naharai, Joabs, Serujas sønns våbensvenn;

38 jitritten Ira; jitritten Gared;

39 hetitten Uria - i alt syv og tretti.