1 Or avant la Fête de Pâque, Jésus sachant que son heure était venue pour passer de ce monde au Père, comme il avait aimé les siens, qui étaient au monde, il les aima jusqu'à la fin.

2 Et après le souper, le Démon ayant déjà mis au cœur de Judas Iscariot, [fils] de Simon, de le trahir;

3 [Et] Jésus sachant que le Père lui avait donné toutes choses entre les mains, et qu'il était venu de Dieu, et s'en allait à Dieu;

4 Se leva du souper, et ôta sa robe, et ayant pris un linge, il s'en ceignit.

5 Puis il mit de l'eau dans un bassin, et se mit à laver les pieds de ses Disciples, et à les essuyer avec le linge dont il était ceint.

6 Alors il vint à Simon Pierre; mais Pierre lui dit : Seigneur me laves-tu les pieds?

7 Jésus répondit, et lui dit : tu ne sais pas maintenant ce que je fais, mais tu le sauras après ceci.

8 Pierre lui dit : tu ne me laveras jamais les pieds. Jésus lui répondit : si je ne te lave, tu n'auras point de part avec moi.

9 Simon Pierre lui dit : Seigneur, non seulement mes pieds, mais aussi les mains et la tête.

10 Jésus lui dit : celui qui est lavé, n'a besoin sinon qu'on lui lave les pieds, et [alors] il est tout net; or vous êtes nets, mais non pas tous.

11 Car il savait qui était celui qui le trahirait; c'est pourquoi il dit : vous n'êtes pas tous nets.

12 Après donc qu'il eut lavé leurs pieds, il reprit ses vêtements, et s'étant remis à table, il leur dit : savez-vous bien ce que je vous ai fait?

13 Vous m'appelez Maître et Seigneur; et vous dites bien : car je le suis.

14 Si donc moi, qui suis le Seigneur et le Maître, j'ai lavé vos pieds, vous devez aussi vous laver les pieds les uns des autres.

15 Car je vous ai donné un exemple, afin que comme je vous ai fait, vous fassiez de même.

16 En vérité, en vérité je vous dis : que le serviteur n'est point plus grand que son maître, ni l'ambassadeur plus grand que celui qui l'a envoyé.

17 Si vous savez ces choses, vous êtes bienheureux, si vous les faites.

18 Je ne parle point de vous tous, je sais ceux que j'ai élus, mais il faut que cette Ecriture soit accomplie, [qui dit] : celui qui mange le pain avec moi, a levé son talon contre moi.

19 Je vous dis ceci dès maintenant, [et] avant qu'il arrive, afin que quand il sera arrivé, vous croyiez que c'est moi [que le Père a envoyé].

20 En vérité, en vérité je vous dis : si j'envoie quelqu'un, celui qui le reçoit, me reçoit; et celui qui me reçoit, reçoit celui qui m'a envoyé.

21 Quand Jésus eut dit ces choses, il fut ému dans son esprit, et il déclara, et dit : en vérité, en vérité je vous dis, que l'un de vous me trahira.

22 Alors les Disciples se regardaient les uns les autres, étant en perplexité duquel il parlait.

23 Or un des Disciples de Jésus, celui que Jésus aimait, était à table en son sein;

24 Et Simon Pierre lui fit signe de demander qui était celui dont [Jésus] parlait.

25 Lui donc étant penché dans le sein de Jésus, lui dit : Seigneur, qui est-ce?

26 Jésus répondit : c'est celui à qui je donnerai le morceau trempé; et ayant trempé le morceau, il le donna à Judas Iscariot, [fils] de Simon.

27 Et après le morceau, alors Satan entra en lui; Jésus donc lui dit : fais bientôt ce que tu fais.

28 Mais aucun de ceux qui étaient à table ne comprit pourquoi il lui avait dit cela.

29 Car quelques-uns pensaient qu'à cause que Judas avait la bourse, Jésus lui eût dit : achète ce qui nous est nécessaire pour la Fête; ou qu'il donnât quelque chose aux pauvres.

30 Après donc que [Judas] eut pris le morceau, il partit aussitôt; or il était nuit.

31 Et comme il fut sorti, Jésus dit : maintenant le Fils de l'homme est glorifié; et Dieu est glorifié en lui.

32 Que si Dieu est glorifié en lui, Dieu aussi le glorifiera en soi-même, et même bientôt il le glorifiera.

33 Mes petits enfants, je suis encore pour un peu de temps avec vous; vous me chercherez, mais comme j'ai dit aux Juifs, que là où je vais ils n'y pouvaient venir, je vous le dis aussi maintenant.

34 Je vous donne un nouveau commandement, que vous vous aimiez l'un l'autre, [et] que comme je vous ai aimés, vous vous aimiez aussi l'un l'autre.

35 En ceci tous connaîtront que vous êtes mes Disciples, si vous avez de l'amour l'un pour l'autre.

36 Simon Pierre lui dit : Seigneur! où vas-tu? Jésus lui répondit : là où je vais, tu ne me peux maintenant suivre, mais tu me suivras ci-après.

37 Pierre lui dit : Seigneur! pourquoi ne te puis-je pas maintenant suivre? j'exposerai ma vie pour toi.

38 Jésus lui répondit : tu exposeras ta vie pour moi? En vérité, en vérité je te dis, que le coq ne chantera point, que tu ne m'aies renié trois fois.

1 Men før påskehøitiden, da Jesus visste at hans time var kommet da han skulde gå bort fra denne verden til Faderen - likesom han hadde elsket sine egne, som var i verden, så elsket han dem inntil enden.

2 Og mens de holdt måltid, da djevelen allerede hadde inngitt Judas Iskariot, Simons sønn, i hjertet at han skulde forråde ham,

3 og da Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud,

4 så står han op fra måltidet og legger sine klær av sig og tar et linklæde og binder om sig.

5 Derefter slår han vann i et fat, og så begynte han å vaske disiplenes føtter og å tørke dem med linklædet som han var ombundet med.

6 Han kommer da til Simon Peter, og han sier til ham: Herre! vasker du mine føtter?

7 Jesus svarte og sa til ham: Hvad jeg gjør, forstår du ikke nu, men du skal skjønne det siden.

8 Peter sier til ham: Du skal aldri i evighet vaske mine føtter! Jesus svarte ham: Dersom jeg ikke vasker dig, har du ikke del med mig.

9 Simon Peter sier til ham: Herre! ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet!

10 Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke til å vaske annet enn føttene, men er ren over det hele; og I er rene, dog ikke alle.

11 For han visste hvem det var som skulde forråde ham; derfor sa han: I er ikke alle rene.

12 Da han nu hadde vasket deres føtter og tatt klærne på sig og atter satt sig til bords, sa han til dem: Skjønner I hvad jeg har gjort med eder?

13 I kaller mig mester og herre, og I sier det med rette, for jeg er det.

14 Har nu jeg, eders herre og mester, vasket eders føtter, så er også I skyldige å vaske hverandres føtter.

15 For jeg har gitt eder et forbillede, forat I skal gjøre som jeg har gjort med eder.

16 Sannelig, sannelig sier jeg eder: En tjener er ikke større enn sin herre, heller ikke en utsending større enn den som har sendt ham.

17 Vet I dette, da er I salige, så sant I gjør det.

18 Ikke om eder alle taler jeg; jeg vet hvem jeg har utvalgt; men Skriften skulde opfylles: Den som eter sitt brød med mig, har løftet sin hæl mot mig.

19 Fra nu av sier jeg eder det før det skjer, forat I, når det skjer, skal tro at det er mig.

20 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tar imot den jeg sender, han tar imot mig; men den som tar imot mig, han tar imot den som har sendt mig.

21 Da Jesus hadde sagt dette, blev han rystet i ånden, og vidnet og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.

22 Disiplene så på hverandre, de kunde ikke skjønne hvem det var han talte om.

23 En av hans disipler satt til bords ved Jesu side, han som Jesus elsket;

24 til ham nikker da Simon Peter og sier til ham: Si hvem det er han taler om!

25 Han heller sig da op til Jesu bryst og sier: Herre! hvem er det?

26 Jesus svarer: Det er han som jeg gir det stykke jeg nu dypper. Han dypper da stykket, og tar og gir det til Judas, Simon Iskariots sønn.

27 Og efterat han hadde fått stykket, fór Satan inn i ham. Jesus sier da til ham: Hvad du gjør, det gjør snart!

28 Men ingen av dem som satt til bords, skjønte hvad han mente med det han sa til ham;

29 nogen tenkte, fordi Judas hadde pungen, at Jesus sa til ham: Kjøp det vi trenger til høitiden! eller at han skulde gi noget til de fattige.

30 Da han nu hadde fått stykket, gikk han straks ut. Men det var natt.

31 Da han nu var gått ut, sier Jesus: Nu er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort i ham.

32 Er Gud herliggjort i ham, så skal også Gud herliggjøre ham i sig, og han skal snart herliggjøre ham.

33 Mine barn! ennu en liten stund er jeg hos eder; I skal lete efter mig, og som jeg sa til jødene: Dit jeg går, kan I ikke komme, således sier jeg nu også til eder.

34 Et nytt bud gir jeg eder, at I skal elske hverandre; likesom jeg har elsket eder, skal også I elske hverandre.

35 Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet.

36 Simon Peter sier til ham: Herre! hvor går du hen? Jesus svarte: Dit jeg går, kan du ikke følge mig nu, men du skal følge mig siden.

37 Peter sier til ham: Herre! hvorfor kan jeg ikke følge dig nu? Jeg vil sette mitt liv til for dig.

38 Jesus svarer: Vil du sette ditt liv til for mig? Sannelig, sannelig sier jeg dig: Hanen skal ikke gale før du har fornektet mig tre ganger.