1 Alors l'Eternel répondit à Job du milieu d'un tourbillon, et lui dit :

2 Qui est celui-ci qui obscurcit le conseil par des paroles sans science?

3 Ceins maintenant tes reins comme un vaillant homme, et je t'interrogerai, et tu me feras voir quelle est ta science.

4 Où étais-tu quand je fondais la terre? dis-le-moi, si tu as de l'intelligence.

5 Qui est-ce qui en a réglé les mesures? le sais-tu? ou qui est-ce qui a appliqué le niveau sur elle?

6 Sur quoi sont plantés ses pilotis, ou qui est celui qui a posé la pierre angulaire pour la soutenir.

7 Quand les étoiles du matin se réjouissaient ensemble, et que les fils de Dieu chantaient en triomphe?

8 Qui est-ce qui a renfermé la mer dans ses bords, quand elle fut tirée de la matrice, [et] qu'elle en sortit?

9 Quand je mis la nuée pour sa couverture, et l'obscurité pour ses langes?

10 Et que j'établis sur elle mon ordonnance, et lui mis des barrières et des portes?

11 Et lui dis : Tu viendras jusque là, et tu ne passeras point plus avant, et ici s'arrêtera l'élévation de tes ondes.

12 As-tu, depuis que tu es au monde, commandé au point du jour; et as-tu montré à l'aube du jour le lieu où elle doit se lever?

13 Afin qu'elle saisisse les extrémités de la terre, et que les méchants se retirent à l'écart,

14 Et qu'elle prenne une nouvelle forme, comme une argile figurée; et que [toutes choses y] paraissent comme avec de [nouveaux] habits,

15 Et que la clarté soit défendue aux méchants, et que le bras élevé soit rompu?

16 Es-tu venu jusqu'aux gouffres de la mer, et t'es-tu promené au fond des abîmes?

17 Les portes de la mort se sont-elles découvertes à toi? as-tu vu les portes de l'ombre de la mort?

18 As-tu compris toute l'étendue de la terre? si tu l'as toute connue, montre-le.

19 En quel endroit se tient la lumière, et où est le lieu des ténèbres?

20 Que tu ailles prendre l'une et l'autre en son quartier, et que tu saches le chemin de leur maison?

21 Tu le sais; car alors tu naquis, et le nombre de tes jours est grand.

22 Es-tu entré dans les trésors de la neige? As-tu vu les trésors de la grêle,

23 Laquelle je retiens pour le temps de l'affliction, et pour le jour du choc et du combat?

24 Par quel chemin se partage la lumière, [et par quelle voie] le vent d'Orient se répand-il sur la terre?

25 Qui est-ce qui a ouvert les conduits aux inondations, et le chemin à l'éclair des tonnerres,

26 Pour faire pleuvoir sur une terre où il n'y a personne, et sur le désert où il ne demeure aucun homme.

27 Pour arroser abondamment les lieux solitaires et déserts, et pour faire pousser le germe de l'herbe?

28 La pluie n'a-t-elle point de père? ou qui est-ce qui produit les gouttes de la rosée?

29 Du ventre de qui sort la glace? et qui est-ce qui engendre le frimas du ciel?

30 Les eaux se cachent étant durcies comme une pierre, et le dessus de l'abîme se prend.

31 Pourrais-tu retenir les délices de la Poussinière, ou faire lever les tempêtes [qu'excite] la constellation d'Orion?

32 Peux-tu faire lever en leur temps les signes du Zodiaque? et conduire la petite Ourse avec les étoiles?

33 Connais-tu l'ordre des cieux, et disposeras-tu de leur gouvernement sur la terre?

34 Crieras-tu à haute voix à la nuée, afin qu'une abondance d'eaux t'arrose?

35 Enverras-tu les foudres de sorte qu'elles partent, et te disent : Nous voici?

36 Qui est-ce qui a mis la sagesse dans les reins? ou qui a donné au cœur l'intelligence?

37 Qui est-ce qui a assez d'intelligence pour compter les nuées, et pour placer les outres des cieux,

38 Quand la poudre est détrempée par les eaux qui l'arrosent, et que les fentes [de la terre] viennent à se rejoindre?

1 Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:

2 Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?

3 Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.

4 Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!

5 Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?

6 Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,

7 mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?

8 Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,

9 da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp

10 og merket av en grense for det og satte bom og dører

11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?

12 Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,

13 forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?

14 Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,

15 og de ugudelige unddras sitt lys*, og den løftede arm knuses. / {* d.e. mørket; JBS 24, 17.}

16 Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?

17 Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?

18 Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!

19 Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,

20 så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?

21 Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.

22 Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,

23 som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?

24 Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?

25 Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen

26 for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,

27 for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?

28 Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?

29 Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?

30 Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.

31 Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?

32 Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger* - kan du styre deres gang? / {* JBS 9, 9.}

33 Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?

34 Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?

35 Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?

36 Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?

37 Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,

38 når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?