1 Blow the trumpet in Zion; sound the alarm on my holy hill. Let all who live in the land tremble, for the day of the LORD is coming. It is close at hand —2 a day of darkness and gloom, a day of clouds and blackness. Like dawn spreading across the mountains a large and mighty army comes, such as never was in ancient times nor ever will be in ages to come.3 Before them fire devours, behind them a flame blazes. Before them the land is like the garden of Eden, behind them, a desert waste — nothing escapes them.4 They have the appearance of horses; they gallop along like cavalry.5 With a noise like that of chariots they leap over the mountaintops, like a crackling fire consuming stubble, like a mighty army drawn up for battle.6 At the sight of them, nations are in anguish; every face turns pale.7 They charge like warriors; they scale walls like soldiers. They all march in line, not swerving from their course.8 They do not jostle each other; each marches straight ahead. They plunge through defenses without breaking ranks.9 They rush upon the city; they run along the wall. They climb into the houses; like thieves they enter through the windows.10 Before them the earth shakes, the heavens tremble, the sun and moon are darkened, and the stars no longer shine.11 The LORD thunders at the head of his army; his forces are beyond number, and mighty is the army that obeys his command. The day of the LORD is great; it is dreadful. Who can endure it?12 "Even now," declares the LORD, "return to me with all your heart, with fasting and weeping and mourning."13 Rend your heart and not your garments. Return to the LORD your God, for he is gracious and compassionate, slow to anger and abounding in love, and he relents from sending calamity.14 Who knows? He may turn and relent and leave behind a blessing — grain offerings and drink offerings for the LORD your God.15 Blow the trumpet in Zion, declare a holy fast, call a sacred assembly.16 Gather the people, consecrate the assembly; bring together the elders, gather the children, those nursing at the breast. Let the bridegroom leave his room and the bride her chamber.17 Let the priests, who minister before the LORD, weep between the portico and the altar. Let them say, "Spare your people, LORD. Do not make your inheritance an object of scorn, a byword among the nations. Why should they say among the peoples, 'Where is their God?'"18 Then the LORD was jealous for his land and took pity on his people.19 The LORD replied "to them: "I am sending you grain, new wine and olive oil, enough to satisfy you fully; never again will I make you an object of scorn to the nations.20 "I will drive the northern horde far from you, pushing it into a parched and barren land; its eastern ranks will drown in the Dead Sea and its western ranks in the Mediterranean Sea. And its stench will go up; its smell will rise." Surely he has done great things!21 Do not be afraid, land of Judah; be glad and rejoice. Surely the LORD has done great things!22 Do not be afraid, you wild animals, for the pastures in the wilderness are becoming green. The trees are bearing their fruit; the fig tree and the vine yield their riches.23 Be glad, people of Zion, rejoice in the LORD your God, for he has given you the autumn rains because he is faithful. He sends you abundant showers, both autumn and spring rains, as before.24 The threshing floors will be filled with grain; the vats will overflow with new wine and oil.25 "I will repay you for the years the locusts have eaten — the great locust and the young locust, the other locusts and the locust swarm "— my great army that I sent among you.26 You will have plenty to eat, until you are full, and you will praise the name of the LORD your God, who has worked wonders for you; never again will my people be shamed.27 Then you will know that I am in Israel, that I am the LORD your God, and that there is no other; never again will my people be shamed.28 "And afterward, I will pour out my Spirit on all people. Your sons and daughters will prophesy, your old men will dream dreams, your young men will see visions.29 Even on my servants, both men and women, I will pour out my Spirit in those days.30 I will show wonders in the heavens and on the earth, blood and fire and billows of smoke.31 The sun will be turned to darkness and the moon to blood before the coming of the great and dreadful day of the LORD.32 And everyone who calls on the name of the LORD will be saved; for on Mount Zion and in Jerusalem there will be deliverance, as the LORD has said, even among the survivors whom the LORD calls. [^3]

1 Støt i basun på Sion og blås alarm på mitt hellige berg, alle som bor i landet, beve! For Herrens dag kommer - den er nær,2 en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde, utbredt over fjellene som morgenrøde - et stort og sterkt folk, som det ikke har vært make til fra fordums tid og heller ikke siden kommer make til gjennem årene, fra slekt til slekt.3 Foran det fortærer ild, og efter det brenner lue; som Edens have er landet foran det, og efter det er det en øde ørken, og det er intet som slipper unda det.4 Som hester er det å se til, og som ryttere løper de avsted.5 Det lyder som larm av vogner når de hopper over fjelltoppene, det lyder som når ildsluen fortærer halm, de er som et sterkt folk, rustet til krig.6 Folkeslag skjelver for det; alle ansikter blir blussende røde*. / {* JES 13, 8.}7 Som helter løper de avsted, som krigsmenn stiger de op på murene; de drar frem hver sin vei og bøier ikke av fra sine stier.8 De trenger ikke hverandre til side; de går frem hver på sin egen vei; mellem kastespyd styrter de frem og stanser ikke i sitt løp.9 I byen vanker de om, på muren løper de, i husene stiger de op, gjennem vinduene går de inn som tyver.10 Foran dem skjelver jorden og ryster himmelen; sol og måne sortner, og stjernene holder op å lyse.11 Og Herren lar sin røst høre foran sin fylking, for hans hær er såre stor, og sterk er den som fullbyrder hans ord; for stor er Herrens dag og såre forferdelig - hvem kan utholde den?12 Men endog nu, sier Herren, vend om til mig med hele eders hjerte og med faste og gråt og klage,13 og sønderriv eders hjerte og ikke eders klær, og vend om til Herren eders Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunnhet, og han angrer det onde.14 Hvem vet? Han torde vende om og angre og la en velsignelse bli igjen efter sig, til matoffer og drikkoffer for Herren eders Gud.15 Støt i basun på Sion, tillys en hellig faste, utrop en festforsamling!16 Samle folket, tillys en hellig sammenkomst, kall de gamle sammen, samle de små barn, endog dem som dier morsbryst! La brudgommen gå ut av sitt rum og bruden av sitt kammer!17 Mellem forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, stå gråtende og si: Spar, Herre, ditt folk, og overgi ikke din arv til vanære, så hedninger får råde over den! Hvorfor skal de si blandt folkene: Hvor er deres Gud?18 Da blir Herren nidkjær for sitt land, og han sparer sitt folk.19 Og Herren svarer og sier til sitt folk: Se, jeg sender eder korn og most og olje, så I blir mette; og jeg vil ikke mere overgi eder til vanære blandt hedningene.20 Og fienden fra Norden vil jeg drive langt bort fra eder og jage ham avsted til et tørt og øde land, hans fortropp til havet i øst og hans baktropp til havet i vest; og det skal stige op en stank fra ham, en motbydelig lukt; for altfor store ting har han tatt sig fore.21 Frykt ikke, du land! Fryd dig og vær glad! For store ting har Herren gjort.22 Frykt ikke, I markens dyr! For ørkenens beitemarker grønnes, trærne bærer sin frukt, fikentreet og vintreet gir sin kraft.23 Og I, Sions barn, fryd og gled eder i Herren eders Gud! For han gir eder læreren til rettferdighet; og så sender han regn ned til eder, høstregn og vårregn, først*. / {* JOE 3, 1.}24 Treskeplassene blir fulle av korn, og persekarene flyter over av most og olje.25 Og jeg godtgjør eder de år da vrimleren åt op alt, og slikkeren og skaveren og gnageren, min store hær, som jeg sendte mot eder.26 Og I skal ete og bli mette og prise Herrens, eders Guds navn, han som har stelt så underfullt med eder, og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.27 Og I skal kjenne at jeg bor midt i Israel, og at jeg er Herren eders Gud, og ingen annen; og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.