1 Then I looked up, and there before me was a man with a measuring line in his hand.2 I asked, "Where are you going?" He answered me, "To measure Jerusalem, to find out how wide and how long it is."3 While the angel who was speaking to me was leaving, another angel came to meet him4 and said to him: "Run, tell that young man, 'Jerusalem will be a city without walls because of the great number of people and animals in it.5 And I myself will be a wall of fire around it,' declares the LORD, 'and I will be its glory within.'6 "Come! Come! Flee from the land of the north," declares the LORD, "for I have scattered you to the four winds of heaven," declares the LORD.7 "Come, Zion! Escape, you who live in Daughter Babylon!"8 For this is what the LORD Almighty says: "After the Glorious One has sent me against the nations that have plundered you —for whoever touches you touches the apple of his eye —9 I will surely raise my hand against them so that their slaves will plunder them. "Then you will know that the LORD Almighty has sent me.10 "Shout and be glad, Daughter Zion. For I am coming, and I will live among you," declares the LORD.11 "Many nations will be joined with the LORD in that day and will become my people. I will live among you and you will know that the LORD Almighty has sent me to you.12 The LORD will inherit Judah as his portion in the holy land and will again choose Jerusalem.13 Be still before the LORD, all mankind, because he has roused himself from his holy dwelling."

1 Og jeg løftet mine øine op og fikk se fire horn.2 Da spurte jeg engelen som talte med mig: Hvad er dette? Og han sa til mig: Dette er de horn som har adspredt Juda, Israel og Jerusalem.3 Så lot Herren mig se fire smeder.4 Da spurte jeg: Hvad kommer disse her for? Han svarte: Hornene har adspredt Juda, således at ingen vågde å løfte sitt hode, og nu er disse kommet for å forferde dem og slå av hornene på de hedningefolk som har løftet horn mot Juda land for å adsprede det.5 Så løftet jeg mine øine op og fikk se en mann som hadde en målesnor i sin hånd.6 Jeg spurte ham: Hvor skal du hen? Han svarte: Jeg skal til Jerusalem for å utmåle det og se hvor bredt og hvor langt det skal være.7 Da kom engelen som talte med mig, frem, og en annen engel kom imot ham.8 Og han sa til ham: Spring avsted og si til den unge mann der: Jerusalem skal ligge fritt og åpent på grunn av den mengde mennesker og fe som skal finnes der.9 Og jeg, sier Herren, vil være en ildmur rundt omkring det, og jeg vil åpenbare min herlighet der.10 Hør! Hør! Fly bort fra Nordens land, sier Herren; for jeg har spredt eder for himmelens fire vinder, sier Herren.11 Hør! Sion, berg dig unda, du som bor hos Babels datter!12 For så sier Herren, hærskarenes Gud: For sin æres skyld har han sendt mig til hedningefolkene som plyndret eder; for den som rører ved eder, rører ved hans øiesten;13 for se, jeg løfter min hånd mot dem, og de skal bli et rov for dem som nu træler for dem; og I skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt mig.14 Fryd dig storlig og gled dig, du Sions datter! For se, jeg kommer og vil bo hos dig, sier Herren.15 Og mange hedningefolk skal gi sig til Herren på den dag og bli mitt folk; og jeg vil bo hos dig, og du skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt mig til dig.16 Og Herren skal ta Juda til eie som sin del på den hellige jordbunn; og han skal ennu en gang utvelge Jerusalem.17 Vær stille, alt kjød, for Herrens åsyn! For han har reist sig og er gått ut av sin hellige bolig.