25 I Jerusalem var det då ein mann som heitte Simeon, ein rettferdig og gudleg mann, som venta på Israels trøyst; den Heilage Ande var yver honom,

26 og hadde vitra honom um at han ikkje skulde fara or verdi, fyrr han hadde set Herrens Messias.

27 No kom han til templet - det var Anden som dreiv honom - og då foreldri kom berande inn med Jesus-barnet, og vilde fara med det som visi var etter lovi,

28 tok han det og på armarne, og lova Gud og sagde:

29 «Herre, no gjev du din tenar heimlov, som ordet ditt lydde, og let han fara i fred!

30 For no fekk auga mitt skoda di frelsa,

31 som du hev skipa til for åsyni åt alle folk,

32 eit ljos som for heidningarn’ lyser, ein herlegdom og ei æra for Israel, folket ditt eige.»