1 O ancião ao caríssimo Gaio, a quem amo na verdade.

2 Caríssimo, desejo que prosperes em todos os teus empreendimentos, que estejas bem e igualmente que tua alma prospere.

3 Alegrei-me muito com a vinda dos irmãos e com o testemunho que deram da tua verdade, de como andas na verdade.

4 Não tenho maior alegria do que ouvir dizer que os meus filhos caminham na verdade.

5 Caríssimo, fazes obras de fé em tudo o que realizas para os teus irmãos, mesmo para os irmãos estrangeiros.

6 Estes, perante a comunidade, deram testemunho do teu amor. Farás bem em provê-los para a sua viagem, de um modo digno de Deus.

7 Pois por amor do seu nome partiram, sem nada receber dos pagãos.

8 Devemos, portanto, receber a tais homens, para cooperar com eles pela verdade.

9 Escrevi uma palavra à Igreja. Mas Diótrefes, homem ambicioso do poder, não nos quer receber.

10 Por isso, quando eu for aí, hei de recordar as obras que ele pratica, espalhando contra nós coisas más. Não contente com isto, ele não só recusa receber os irmãos, como até proíbe de recebê-los aos que o quereriam fazer, e os exclui da comunidade.

11 Caríssimo, não imites o mal, mas sim o bem. Quem pratica o bem nasceu de Deus. Quem pratica o mal não viu a Deus.

12 A respeito de Demétrio, todos e a mesma verdade dão testemunho, e nós também lhe damos testemunho; e tu sabes que o nosso testemunho é verdadeiro.

13 Tinha muitas coisas para te escrever, mas não quero fazê-lo com tinta e pena.

14 Espero ir ver-te em breve e então falaremos de viva voz.

15 A paz esteja contigo! Os amigos te saúdam. Saúda os amigos cada um em particular.

1 Den eldste - til Gajus, den elskede, som jeg elsker i sannhet.

2 Du elskede! jeg ønsker at du i alle deler må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt.

3 For jeg blev meget glad da det kom nogen brødre og vidnet om din sannhet, således som du vandrer i sannhet.

4 Større glede har jeg ikke enn dette at jeg hører mine barn vandrer i sannheten.

5 Du elskede! du gjør en trofast gjerning med det du gjør imot brødrene, enda de er fremmede,

6 og de har vidnet om din kjærlighet for menigheten. Du vil gjøre vel om du hjelper dem på vei, således som det sømmer sig for Gud;

7 for det var for hans navns skyld de drog ut, og av hedningene tar de ikke imot noget.

8 Vi er derfor skyldige å ta oss av slike, forat vi kan bli medarbeidere for sannheten.

9 Jeg har skrevet noget til menigheten; men Diotrefes, som gjerne vil være førstemann iblandt dem, tar ikke imot oss.

10 Derfor vil jeg, når jeg kommer, minne om de gjerninger som han gjør, idet han baktaler oss med onde ord; og ikke tilfreds med dette tar han ikke selv imot brødrene, og dem som vil det, hindrer han og støter dem ut av menigheten.

11 Du elskede! ta ikke efter det onde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud; den som gjør det onde, har ikke sett Gud.

12 Demetrius har godt lov av alle, og av sannheten selv; men også vi gir ham godt vidnesbyrd, og du vet at vårt vidnesbyrd er sant.

13 Jeg hadde meget å skrive til dig, men jeg vil ikke skrive til dig med blekk og penn;

14 men jeg håper snart å få se dig, og så skal vi tale muntlig sammen.

15 Fred være med dig! Vennene hilser dig. Hils vennene ved navn!