1 Eis os nomes dos filhos de Israel que vieram para o Egito com Jacó, cada um com sua família:

2 Rubem, Simeão, Levi, Judá,

3 Issacar, Zabulon, Benjamim,

4 Dã, Neftali, Gad e Aser.

5 Todas as pessoas saídas de Jacó eram em número de setenta. José estava já no Egito.

6 E, morto José, assim como todos os seus irmãos e toda aquela geração,

7 os israelitas foram fecundos e multiplicaram-se; tornaram-se tão numerosos e tão fortes, que a terra ficou cheia deles.

8 Entretanto, subiu ao trono do Egito um novo rei, que não tinha conhecido José.

9 Ele disse ao seu povo: Vede: os israelitas tornaram-se numerosos e fortes demais para nós.

10 Vamos! É preciso tomar precaução contra eles e impedir que se multipliquem, para não acontecer que, sobrevindo uma guerra, se unam com os nossos inimigos e combatam contra nós, e se retirem do país.

11 Estabeleceu, pois, sobre eles, feitores para acabrunhá-los com trabalhos penosos: eles construíram para o faraó as cidades de Pitom e Ramsés, que deviam servir de entreposto.

12 Quanto mais os acabrunhavam, porém, tanto mais eles se multiplicavam e se espalhavam, a ponto de os egípcios os aborrecerem.

13 Impunham-lhes a mais dura servidão,

14 e amarguravam-lhes a vida com duros trabalhos na argamassa e na fabricação de tijolos, bem como com toda sorte de trabalhos nos campos e todas as tarefas que se lhes impunham tiranicamente.

15 O rei do Egito dirigiu-se, igualmente, às parteiras dos hebreus (uma se chamava Séfora e a outra, Fua),

16 e disse-lhes: Quando assistirdes às mulheres dos hebreus, e as virdes sobre o leito, se for um filho, atá-lo-eis; mas se for uma filha, deixá-la-eis viver.

17 Mas as parteiras temiam a Deus, e não executaram as ordens do rei do Egito, deixando viver os meninos.

18 O rei mandou-as chamar então e disse-lhes: Por que agistes assim, e deixastes viver os meninos?

19 Porque, responderam elas ao faraó, as mulheres dos hebreus não são como as dos egípcios: elas são vigorosas, e já dão à luz antes que chegue a parteira.

20 Deus beneficiou as parteiras: o povo continuou a multiplicar-se e a espalhar-se.

21 Porque elas haviam temido a Deus, ele fez prosperar suas famílias.

22 Então o faraó deu esta ordem a todo o seu povo: Todo menino que nascer, atirá-lo-eis ao Nilo. Deixareis, porém, viver todas as meninas.

1 Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus:

2 Ruben, Simeon, Levi og Juda,

3 Issakar, Sebulon og Benjamin,

4 Dan og Naftali, Gad og Aser.

5 De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten.

6 Og Josef døde og alle hans brødre og hele den slekt.

7 Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem.

8 Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef.

9 Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi.

10 Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet.

11 Så satte de arbeidsfogder over dem til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til oplagssteder, Pitom og Ra'amses.

12 Men jo mere de plaget dem, dess mere tok de til, og dess mere bredte de sig ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn.

13 Og egypterne tvang Israels barn til å træle for sig,

14 og de forbitret livet for dem med hårdt trælarbeid i ler og tegl og med alle slags trælarbeid på marken, alt det trælarbeid som de tvang dem til å gjøre.

15 Og kongen i Egypten sa til de hebraiske jordmødre - den ene av dem hette Sifra og den andre Pua - :

16 Når I hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal I se efter i jordmorstolen; er det da en sønn, sa drep ham, men er det en datter, da kan hun leve.

17 Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypten bød dem, men lot guttebarna leve.

18 Da kalte kongen i Egypten jordmødrene til sig og sa til dem: Hvorfor gjør I dette og lar guttebarna leve?

19 Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født.

20 Og Gud gjorde vel imot jordmødrene; og folket tok til og blev overmåte tallrikt.

21 Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem avkom.

22 Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes*, skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve. / {* for Israels barn.}