1 My son, keep my words.

Lay up my commandments within you.

2 Keep my commandments and live!

Guard my teaching as the apple of your eye.

3 Bind them on your fingers.

Write them on the tablet of your heart.

4 Tell wisdom, "You are my sister."

Call understanding your relative,

5 that they may keep you from the strange woman,

from the foreigner who flatters with her words.

6 For at the window of my house,

I looked out through my lattice.

7 I saw among the simple ones.

I discerned among the youths a young man void of understanding,

8 passing through the street near her corner,

he went the way to her house,

9 in the twilight, in the evening of the day,

in the middle of the night and in the darkness.

10 Behold, there a woman met him with the attire of a prostitute,

and with crafty intent.

11 She is loud and defiant.

Her feet don’t stay in her house.

12 Now she is in the streets, now in the squares,

and lurking at every corner.

13 So she caught him, and kissed him.

With an impudent face she said to him:

14 "Sacrifices of peace offerings are with me.

Today I have paid my vows.

15 Therefore I came out to meet you,

to diligently seek your face,

and I have found you.

16 I have spread my couch with carpets of tapestry,

with striped cloths of the yarn of Egypt.

17 I have perfumed my bed with myrrh, aloes, and cinnamon.

18 Come, let’s take our fill of loving until the morning.

Let’s solace ourselves with loving.

19 For my husband isn’t at home.

He has gone on a long journey.

20 He has taken a bag of money with him.

He will come home at the full moon."

21 With persuasive words, she led him astray.

With the flattering of her lips, she seduced him.

22 He followed her immediately,

as an ox goes to the slaughter,

as a fool stepping into a noose.

23 Until an arrow strikes through his liver,

as a bird hurries to the snare,

and doesn’t know that it will cost his life.

24 Now therefore, sons, listen to me.

Pay attention to the words of my mouth.

25 Don’t let your heart turn to her ways.

Don’t go astray in her paths,

26 for she has thrown down many wounded.

Yes, all her slain are a mighty army.

27 Her house is the way to Sheol,*7:27 Sheol is the place of the dead.

going down to the rooms of death.

1 Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig! 2 Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten! 3 Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle! 4 Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning, 5 forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.

6 For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,

7 og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt, 8 som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus, 9 i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke. 10 Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte. 11 Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus. 12 Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun. 13 Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham: 14 Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter; 15 derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig. 16 Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn. 17 Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloè og kanel. 18 Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov! 19 For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort; 20 pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem. 21 Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham. 22 Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes, 23 inntil pilen kløver hans lever(-)likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.

24 Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!

25 La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier! 26 For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel; 27 fra hennes hus går veier til dødsriket, de fører ned til dødens kammere.