1 Doesn’t wisdom cry out?

Doesn’t understanding raise her voice?

2 On the top of high places by the way,

where the paths meet, she stands.

3 Beside the gates, at the entry of the city,

at the entry doors, she cries aloud:

4 "I call to you men!

I send my voice to the sons of mankind.

5 You simple, understand prudence!

You fools, be of an understanding heart!

6 Hear, for I will speak excellent things.

The opening of my lips is for right things.

7 For my mouth speaks truth.

Wickedness is an abomination to my lips.

8 All the words of my mouth are in righteousness.

There is nothing crooked or perverse in them.

9 They are all plain to him who understands,

right to those who find knowledge.

10 Receive my instruction rather than silver,

knowledge rather than choice gold.

11 For wisdom is better than rubies.

All the things that may be desired can’t be compared to it.

12 "I, wisdom, have made prudence my dwelling.

Find out knowledge and discretion.

13 The fear of Yahweh is to hate evil.

I hate pride, arrogance, the evil way, and the perverse mouth.

14 Counsel and sound knowledge are mine.

I have understanding and power.

15 By me kings reign,

and princes decree justice.

16 By me princes rule,

nobles, and all the righteous rulers of the earth.

17 I love those who love me.

Those who seek me diligently will find me.

18 With me are riches, honor,

enduring wealth, and prosperity.

19 My fruit is better than gold, yes, than fine gold,

my yield than choice silver.

20 I walk in the way of righteousness,

in the middle of the paths of justice,

21 that I may give wealth to those who love me.

I fill their treasuries.

22 "Yahweh possessed me in the beginning of his work,

before his deeds of old.

23 I was set up from everlasting, from the beginning,

before the earth existed.

24 When there were no depths, I was born,

when there were no springs abounding with water.

25 Before the mountains were settled in place,

before the hills, I was born;

26 while as yet he had not made the earth, nor the fields,

nor the beginning of the dust of the world.

27 When he established the heavens, I was there.

When he set a circle on the surface of the deep,

28 when he established the clouds above,

when the springs of the deep became strong,

29 when he gave to the sea its boundary,

that the waters should not violate his commandment,

when he marked out the foundations of the earth,

30 then I was the craftsman by his side.

I was a delight day by day,

always rejoicing before him,

31 rejoicing in his whole world.

My delight was with the sons of men.

32 "Now therefore, my sons, listen to me,

for blessed are those who keep my ways.

33 Hear instruction, and be wise.

Don’t refuse it.

34 Blessed is the man who hears me,

watching daily at my gates,

waiting at my door posts.

35 For whoever finds me finds life,

and will obtain favor from Yahweh.

36 But he who sins against me wrongs his own soul.

All those who hate me love death."

1 Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre. 2 Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes; 3 ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit: 4 Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn. 5 Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige! 6 Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet; 7 min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber. 8 Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem. 9 De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap. 10 Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull! 11 For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.

12 Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.

13 frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg. 14 Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til. 15 Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er. 16 Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden. 17 Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig. 18 Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet. 19 Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv. 20 På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier; 21 derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.

22 Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.

23 Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var. 24 Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann. 25 Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født, 26 før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump. 27 Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen. 28 Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder, 29 da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller(-) 30 da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn; 31 jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.

32 Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.

33 Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke! 34 Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper. 35 For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren. 36 Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.