For the Chief Musician. To the tune of "Silent Dove in Distant Lands." A poem by David, when the Philistines seized him in Gath.

1 Be merciful to me, God, for man wants to swallow me up.

All day long, he attacks and oppresses me.

2 My enemies want to swallow me up all day long,

for they are many who fight proudly against me.

3 When I am afraid,

I will put my trust in you.

4 In God, I praise his word.

In God, I put my trust.

I will not be afraid.

What can flesh do to me?

5 All day long they twist my words.

All their thoughts are against me for evil.

6 They conspire and lurk,

watching my steps.

They are eager to take my life.

7 Shall they escape by iniquity?

In anger cast down the peoples, God.

8 You count my wanderings.

You put my tears into your container.

Aren’t they in your book?

9 Then my enemies shall turn back in the day that I call.

I know this: that God is for me.

10 In God, I will praise his word.

In Yahweh, I will praise his word.

11 I have put my trust in God.

I will not be afraid.

What can man do to me?

12 Your vows are on me, God.

I will give thank offerings to you.

13 For you have delivered my soul from death,

and prevented my feet from falling,

that I may walk before God in the light of the living.

1 Til sangmesteren; efter "en målløse due på de fjerne steder;"{kanskje melodien} av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat. Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig. Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig. 2 Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot. 3 På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig. 4 Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig? 5 Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde. 6 De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet. 7 Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!

8 Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?

9 Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig. 10 Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet. 11 Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig? 12 På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser. 13 For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.