1 Then Nahash the Ammonite came up and encamped against Jabesh Gilead; and all the men of Jabesh said to Nahash, "Make a covenant with us, and we will serve you."

2 Nahash the Ammonite said to them, "On this condition I will make it with you, that all your right eyes be gouged out. I will make this dishonor all Israel."

3 The elders of Jabesh said to him, "Give us seven days, that we may send messengers to all the borders of Israel; and then, if there is no one to save us, we will come out to you." 4 Then the messengers came to Gibeah of Saul, and spoke these words in the ears of the people, then all the people lifted up their voice and wept.

5 Behold, Saul came following the oxen out of the field; and Saul said, "What ails the people that they weep?" They told him the words of the men of Jabesh. 6 God’s Spirit came mightily on Saul when he heard those words, and his anger burned hot. 7 He took a yoke of oxen and cut them in pieces, then sent them throughout all the borders of Israel by the hand of messengers, saying, "Whoever doesn’t come out after Saul and after Samuel, so shall it be done to his oxen." The dread of Yahweh fell on the people, and they came out as one man. 8 He counted them in Bezek; and the children of Israel were three hundred thousand, and the men of Judah thirty thousand. 9 They said to the messengers who came, "Tell the men of Jabesh Gilead, ‘Tomorrow, by the time the sun is hot, you will be rescued.’" The messengers came and told the men of Jabesh; and they were glad. 10 Therefore the men of Jabesh said, "Tomorrow we will come out to you, and you shall do with us all that seems good to you." 11 On the next day, Saul put the people in three companies; and they came into the middle of the camp in the morning watch, and struck the Ammonites until the heat of the day. Those who remained were scattered, so that no two of them were left together.

12 The people said to Samuel, "Who is he who said, ‘Shall Saul reign over us?’ Bring those men, that we may put them to death!"

13 Saul said, "No man shall be put to death today; for today Yahweh has rescued Israel."

14 Then Samuel said to the people, "Come! Let’s go to Gilgal, and renew the kingdom there." 15 All the people went to Gilgal; and there they made Saul king before Yahweh in Gilgal. There they offered sacrifices of peace offerings before Yahweh; and there Saul and all the men of Israel rejoiced greatly.

1 Så drog ammonitten Nahas op og kringsatte Jabes i Gilead, og alle Jabes' menn sa til Nahas: Gjør fred med oss, så vil vi tjene dig.

2 Men ammonitten Nahas svarte dem: På det vilkår vil jeg gjøre fred med eder at det høire øie stikkes ut på eder alle; den skjensel vil jeg legge på hele Israel.

3 Da sa Jabes eldste til ham: Gi oss frist i syv dager, så vi kan sende bud rundt om i hele Israels land! Er det da ingen som hjelper oss, så vil vi overgi oss til dig.

4 Da sendebudene kom til Sauls Gibea og bar frem sitt ærend for folket, brast alt folket i gråt.

5 I samme stund kom Saul gående hjem fra marken bakefter sine okser. Og Saul sa: Hvad er det i veien med folket siden de gråter? Og de fortalte ham hvad mennene fra Jabes hadde sagt.

6 Da Saul hørte dette, kom Guds Ånd over ham, og hans vrede optendtes høilig.

7 Og han tok et par okser og hugg dem i stykker og sendte stykkene om i hele Israels land med sendebudene og lot si: Den som ikke drar ut efter Saul og Samuel, med hans okser skal det gjøres likedan. Da falt det en redsel fra Herren over folket, og de drog ut som en mann.

8 Han mønstret dem i Besek, og Israels barn var tre hundre tusen, og Judas menn tretti tusen.

9 Og de sa til sendebudene som var kommet: Så skal I si til mennene i Jabes i Gilead: Imorgen, når solen brenner hett, skal det komme hjelp til eder. Da sendebudene kom og meldte dette til mennene i Jabes, blev de glade,

10 og de sa [til ammonittene]: Imorgen vil vi overgi oss til eder, så kan I gjøre med oss aldeles som I finner for godt!

11 Dagen efter stilte Saul folket op i tre hoper, og i morgenvakten trengte de midt inn i leiren og hugg ammonittene ned, til dagen blev het; og de som blev tilbake, spredtes, så det ikke blev to sammen tilbake av dem.

12 Da sa folket til Samuel: Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? La oss få fatt i disse menn, så vi kan drepe dem.

13 Da sa Saul: På denne dag skal ingen drepes; for idag har Gud hjulpet Israel til seier.

14 Og Samuel sa til folket: Kom, la oss gå til Gilgal for å stadfeste kongedømmet der!

15 Da gikk alt folket til Gilgal, og der i Gilgal gjorde de Saul til konge for Herrens åsyn; og de ofret der takkoffer for Herrens åsyn. Og Saul og alle Israels menn gledet sig der storlig.