1 David said, "Is there yet any who is left of Saul’s house, that I may show him kindness for Jonathan’s sake?" 2 There was of Saul’s house a servant whose name was Ziba, and they called him to David; and the king said to him, "Are you Ziba?"

He said, "I am your servant."

3 The king said, "Is there not yet any of Saul’s house, that I may show the kindness of God to him?"

Ziba said to the king, "Jonathan still has a son, who is lame in his feet."

4 The king said to him, "Where is he?"

Ziba said to the king, "Behold, he is in the house of Machir the son of Ammiel, in Lo Debar."

5 Then king David sent and brought him out of the house of Machir the son of Ammiel, from Lo Debar. 6 Mephibosheth, the son of Jonathan, the son of Saul, came to David, fell on his face, and showed respect. David said, "Mephibosheth?"

He answered, "Behold, your servant!"

7 David said to him, "Don’t be afraid, for I will surely show you kindness for Jonathan your father’s sake, and will restore to you all the land of Saul your father. You will eat bread at my table continually."

8 He bowed down, and said, "What is your servant, that you should look at such a dead dog as I am?"

9 Then the king called to Ziba, Saul’s servant, and said to him, "All that belonged to Saul and to all his house I have given to your master’s son. 10 Till the land for him—you, your sons, and your servants. Bring in the harvest, that your master’s son may have bread to eat; but Mephibosheth your master’s son will always eat bread at my table."

Now Ziba had fifteen sons and twenty servants. 11 Then Ziba said to the king, "According to all that my lord the king commands his servant, so your servant will do." So Mephibosheth ate at the king’s table like one of the king’s sons. 12 Mephibosheth had a young son, whose name was Mica. All that lived in Ziba’s house were servants to Mephibosheth. 13 So Mephibosheth lived in Jerusalem, for he ate continually at the king’s table. He was lame in both his feet.

1 David sa: Er det ennu nogen tilbake av Sauls hus, så jeg kan gjøre vel mot ham for Jonatans skyld?

2 Nu var der i Sauls hus en tjener som hette Siba; han blev kalt til David, og kongen sa til ham: Er du Siba? Han svarte: Ja, din tjener heter så.

3 Da sa kongen: Er det ikke ennu nogen tilbake av Sauls hus, så jeg kunde gjøre Guds miskunnhet mot ham? Siba svarte: Det er ennu en sønn av Jonatan, en som er lam i begge føtter.

4 Kongen spurte: Hvor er han? Siba svarte: Han er i huset hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.

5 Så sendte kong David bud og hentet ham fra Makirs, Ammiels sønns hus i Lo-Debar.

6 Og da Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, kom inn til David, kastet han sig ned med ansiktet mot jorden. Og David sa: Mefiboset! Han svarte: Her er din tjener.

7 David sa til ham: Vær ikke redd! Jeg vil gjøre vel mot dig for Jonatans, din fars skyld og gi dig tilbake all Sauls, din fars jordeiendom, og du skal alltid ete ved mitt bord.

8 Da kastet han sig ned og sa: Hvad er din tjener, at du lar ditt øie falle på en død hund som mig?

9 Så kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Alt som har hørt Saul og hele hans hus til, har jeg gitt din herres sønn.

10 Og du skal dyrke jorden for ham, du og dine sønner og dine tjenere, og høste inn for ham, så din herres sønn kan ha brød å ete, men selv skal Mefiboset, din herres sønn, alltid ete ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tyve tjenere.

11 Da sa Siba til kongen: Din tjener skal i alle måter gjøre således som min herre kongen befaler sin tjener. Men Mefiboset skal ete ved mitt bord som en av kongens sønner [sa kongen].

12 Mefiboset hadde en liten sønn som hette Mika, og alle som bodde i Sibas hus, var Mefibosets tjenere.

13 Men selv bodde Mefiboset i Jerusalem; for han åt alltid ved kongens bord; og han var lam i begge sine føtter.