1 Now in the things which we are saying, the main point is this: we have such a high priest, who sat down on the right hand of the throne of the Majesty in the heavens, 2 a servant of the sanctuary and of the true tabernacle which the Lord pitched, not man. 3 For every high priest is appointed to offer both gifts and sacrifices. Therefore it is necessary that this high priest also have something to offer. 4 For if he were on earth, he would not be a priest at all, seeing there are priests who offer the gifts according to the law, 5 who serve a copy and shadow of the heavenly things, even as Moses was warned by God when he was about to make the tabernacle, for he said, "See, you shall make everything according to the pattern that was shown to you on the mountain." 6 But now he has obtained a more excellent ministry, by as much as he is also the mediator of a better covenant, which on better promises has been given as law.

7 For if that first covenant had been faultless, then no place would have been sought for a second. 8 For finding fault with them, he said,

"Behold, the days are coming", says the Lord,

"that I will make a new covenant with the house of Israel and with the house of Judah;

9 not according to the covenant that I made with their fathers

in the day that I took them by the hand to lead them out of the land of Egypt;

for they didn’t continue in my covenant,

and I disregarded them," says the Lord.

10 "For this is the covenant that I will make with the house of Israel

after those days," says the Lord:

"I will put my laws into their mind;

I will also write them on their heart.

I will be their God,

and they will be my people.

11 They will not teach every man his fellow citizen

and every man his brother, saying, ‘Know the Lord,’

for all will know me,

from their least to their greatest.

12 For I will be merciful to their unrighteousness.

I will remember their sins and lawless deeds no more."

13 In that he says, "A new covenant", he has made the first obsolete. But that which is becoming obsolete and grows aged is near to vanishing away.

1 Men en hovedsak ved det som her sies, er dette: Vi har en sådan yppersteprest som satte sig ved høire side av Majestetens trone i himlene,

2 med prestelig tjeneste i helligdommen, det sanne tabernakel, som Herren har reist, og ikke et menneske.

3 For hver yppersteprest innsettes jo til å frembære både gaver og slaktoffer, hvorfor det er nødvendig at også denne har noget å frembære.

4 Var han nu altså på jorden, da var han ikke engang prest, da der er prester som efter loven bærer frem gavene,

5 de som tjener ved et avbillede og en skygge av det himmelske, efter den forskrift som Moses fikk da han skulde gjøre tabernaklet; for han sier; Se til at du gjør alt efter det billede som blev vist dig på fjellet.

6 Men nu har han fått en så meget bedre prestetjeneste som det og er en bedre pakt han er mellemmann for, da den er grunnlagt på bedre løfter.

7 For hadde hin første vært ulastelig, da var det ikke søkt rum for en annen;

8 det er jo lastende ord han taler til dem når han sier: Se, de dager kommer, sier Herren, da jeg vil oprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus,

9 ikke efter den pakt som jeg gjorde med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egyptens land; for de blev ikke i min pakt, og jeg brydde mig ikke om dem, sier Herren.

10 For dette er den pakt som jeg vil oprette med Israels hus efter hine dager, sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres sinn, og jeg vil skrive dem i deres hjerte, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk,

11 og de skal ikke lære hver sin landsmann og hver sin bror og si: Kjenn Herren! for de skal alle kjenne mig, fra den minste til den største iblandt dem;

12 for jeg vil være nådig mot deres urettferdigheter og ikke mere komme deres synder i hu.

13 Idet han sier: en ny, har han dømt den første å være gammel; men det som blir gammelt og foreldes, er nær ved å bli borte.