1 Then Jonah prayed to Yahweh, his God, out of the fish’s belly. 2 He said,
"I called because of my affliction to Yahweh.
He answered me.
Out of the belly of Sheol I cried.
You heard my voice.
3 For you threw me into the depths,
in the heart of the seas.
The flood was all around me.
All your waves and your billows passed over me.
4 I said, ‘I have been banished from your sight;
yet I will look again toward your holy temple.’
5 The waters surrounded me,
even to the soul.
The deep was around me.
The weeds were wrapped around my head.
6 I went down to the bottoms of the mountains.
The earth barred me in forever;
yet you have brought my life up from the pit, Yahweh my God.
7 "When my soul fainted within me, I remembered Yahweh.
My prayer came in to you, into your holy temple.
8 Those who regard vain idols forsake their own mercy.
9 But I will sacrifice to you with the voice of thanksgiving.
I will pay that which I have vowed.
Salvation belongs to Yahweh."
10 Then Yahweh spoke to the fish, and it vomited out Jonah on the dry land.
Domínio Público. Esta tradução bíblica de domínio público é trazida a você por cortesia de eBible.org.
1 Men Herren lot en stor fisk komme og sluke Jonas, og Jonas var i fiskens buk tre dager og tre netter.2 Og Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk3 og sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte mig; fra dødsrikets skjød ropte jeg, du hørte min røst.4 Du kastet mig i dypet, midt i havet, og vannstrømmer omgav mig; alle dine brenninger og dine bølger gikk over mig.5 Jeg tenkte: Jeg er støtt bort fra dine øine. Men jeg skal atter skue op til ditt hellige tempel.6 Vannene omringet mig like til sjelen, dypet omgav mig, tang innhyllet mitt hode,7 til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket efter mig for evig. Men du førte mitt liv op av graven, Herre min Gud!8 Da min sjel vansmektet i mig, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til dig i ditt hellige tempel.9 De som holder sig til de tomme avguder, de forlater sin miskunnhet*. / {* sin miskunnelige Gud; SLM 144, 2.}10 Men jeg vil ofre til dig med takksigelses røst; det jeg har lovt, vil jeg holde; frelsen hører Herren til.11 Så spydde fisken på Herrens bud Jonas ut på det tørre land.