1 Now a certain man was sick, Lazarus from Bethany, of the village of Mary and her sister, Martha. 2 It was that Mary who had anointed the Lord with ointment and wiped his feet with her hair, whose brother Lazarus, was sick. 3 The sisters therefore sent to him, saying, "Lord, behold, he for whom you have great affection is sick."

4 But when Jesus heard it, he said, "This sickness is not to death, but for the glory of God, that God’s Son may be glorified by it." 5 Now Jesus loved Martha, and her sister, and Lazarus. 6 When therefore he heard that he was sick, he stayed two days in the place where he was. 7 Then after this he said to the disciples, "Let’s go into Judea again."

8 The disciples asked him, "Rabbi, the Jews were just trying to stone you. Are you going there again?"

9 Jesus answered, "Aren’t there twelve hours of daylight? If a man walks in the day, he doesn’t stumble, because he sees the light of this world. 10 But if a man walks in the night, he stumbles, because the light isn’t in him." 11 He said these things, and after that, he said to them, "Our friend Lazarus, has fallen asleep, but I am going so that I may awake him out of sleep."

12 The disciples therefore said, "Lord, if he has fallen asleep, he will recover."

13 Now Jesus had spoken of his death, but they thought that he spoke of taking rest in sleep. 14 So Jesus said to them plainly then, "Lazarus is dead. 15 I am glad for your sakes that I was not there, so that you may believe. Nevertheless, let’s go to him."

16 Thomas therefore, who is called Didymus, said to his fellow disciples, "Let’s also go, that we may die with him."

17 So when Jesus came, he found that he had been in the tomb four days already. 18 Now Bethany was near Jerusalem, about fifteen stadia away. 19 Many of the Jews had joined the women around Martha and Mary, to console them concerning their brother. 20 Then when Martha heard that Jesus was coming, she went and met him, but Mary stayed in the house. 21 Therefore Martha said to Jesus, "Lord, if you would have been here, my brother wouldn’t have died. 22 Even now I know that whatever you ask of God, God will give you."

23 Jesus said to her, "Your brother will rise again."

24 Martha said to him, "I know that he will rise again in the resurrection at the last day."

25 Jesus said to her, "I am the resurrection and the life. He who believes in me will still live, even if he dies. 26 Whoever lives and believes in me will never die. Do you believe this?"

27 She said to him, "Yes, Lord. I have come to believe that you are the Christ, God’s Son, he who comes into the world."

28 When she had said this, she went away and called Mary, her sister, secretly, saying, "The Teacher is here and is calling you."

29 When she heard this, she arose quickly and went to him. 30 Now Jesus had not yet come into the village, but was in the place where Martha met him. 31 Then the Jews who were with her in the house and were consoling her, when they saw Mary, that she rose up quickly and went out, followed her, saying, "She is going to the tomb to weep there."

32 Therefore when Mary came to where Jesus was and saw him, she fell down at his feet, saying to him, "Lord, if you would have been here, my brother wouldn’t have died."

33 When Jesus therefore saw her weeping, and the Jews weeping who came with her, he groaned in the spirit and was troubled, 34 and said, "Where have you laid him?"

They told him, "Lord, come and see."

35 Jesus wept.

36 The Jews therefore said, "See how much affection he had for him!" 37 Some of them said, "Couldn’t this man, who opened the eyes of him who was blind, have also kept this man from dying?"

38 Jesus therefore, again groaning in himself, came to the tomb. Now it was a cave, and a stone lay against it. 39 Jesus said, "Take away the stone."

Martha, the sister of him who was dead, said to him, "Lord, by this time there is a stench, for he has been dead four days."

40 Jesus said to her, "Didn’t I tell you that if you believed, you would see God’s glory?"

41 So they took away the stone from the place where the dead man was lying. Jesus lifted up his eyes and said, "Father, I thank you that you listened to me. 42 I know that you always listen to me, but because of the multitude standing around I said this, that they may believe that you sent me." 43 When he had said this, he cried with a loud voice, "Lazarus, come out!"

44 He who was dead came out, bound hand and foot with wrappings, and his face was wrapped around with a cloth.

Jesus said to them, "Free him, and let him go."

45 Therefore many of the Jews who came to Mary and saw what Jesus did believed in him. 46 But some of them went away to the Pharisees and told them the things which Jesus had done. 47 The chief priests therefore and the Pharisees gathered a council, and said, "What are we doing? For this man does many signs. 48 If we leave him alone like this, everyone will believe in him, and the Romans will come and take away both our place and our nation."

49 But a certain one of them, Caiaphas, being high priest that year, said to them, "You know nothing at all, 50 nor do you consider that it is advantageous for us that one man should die for the people, and that the whole nation not perish." 51 Now he didn’t say this of himself, but being high priest that year, he prophesied that Jesus would die for the nation, 52 and not for the nation only, but that he might also gather together into one the children of God who are scattered abroad. 53 So from that day forward they took counsel that they might put him to death. 54 Jesus therefore walked no more openly among the Jews, but departed from there into the country near the wilderness, to a city called Ephraim. He stayed there with his disciples.

55 Now the Passover of the Jews was at hand. Many went up from the country to Jerusalem before the Passover, to purify themselves. 56 Then they sought for Jesus and spoke with one another as they stood in the temple, "What do you think—that he isn’t coming to the feast at all?" 57 Now the chief priests and the Pharisees had commanded that if anyone knew where he was, he should report it, that they might seize him.

1 Og det var en syk mann, Lasarus fra Betania, den by som Maria og hennes søster Marta bodde i.

2 Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med sitt hår; det var hennes bror Lasarus som var syk.

3 Søstrene sendte da bud til ham og lot si: Herre! se, han som du elsker, er syk.

4 Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære, forat Guds Sønn skal bli æret ved den.

5 Men Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.

6 Da han nu hørte at han var syk, blev han ennu to dager på det sted hvor han var;

7 da først sa han til disiplene: La oss dra til Judea igjen!

8 Disiplene sa til ham: Rabbi! nu nettop søkte jødene å stene dig, og du går atter dit?

9 Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys;

10 men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham.

11 Dette talte han; og derefter sier han til dem: Lasarus, vår venn, er sovnet inn; men jeg går for å vekke ham.

12 Disiplene sa da til ham: Herre! er han sovnet inn, da blir han frisk igjen.

13 Jesus hadde talt om hans død; men de tenkte at han talte om almindelig søvn.

14 Da sa Jesus rent ut til dem: Lasarus er død,

15 og for eders skyld er jeg glad over at jeg ikke var der, forat I skal tro; men la oss gå til ham!

16 Tomas, det er tvilling, sa da til sine meddisipler: La oss gå med, forat vi kan dø sammen med ham!

17 Da nu Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven.

18 Men Betania lå nær ved Jerusalem, omkring femten stadier derfra,

19 og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.

20 Da nu Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ham i møte; men Maria satt hjemme i huset.

21 Marta sa da til Jesus: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død;

22 men også nu vet jeg at alt det du beder Gud om, vil Gud gi dig.

23 Jesus sier til henne: Din bror skal opstå.

24 Marta sier til ham: Jeg vet at han skal opstå i opstandelsen på den ytterste dag.

25 Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve,

26 og hver den som lever og tror på mig, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?

27 Hun sier til ham: Ja, Herre! jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.

28 Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i stillhet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på dig.

29 Da hun hørte det, stod hun hastig op og gikk til ham;

30 men Jesus var ennu ikke kommet inn i byen, han var på det sted hvor Marta hadde møtt ham.

31 Da nu de jøder som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria stod hastig op og gikk ut, fulgte de med henne; de tenkte at hun gikk bort til graven for å gråte der.

32 Da nu Maria kom dit hvor Jesus var, og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død.

33 Da nu Jesus så henne gråte, og så de jøder gråte som var kommet med henne, blev han oprørt i sin ånd og rystet og sa:

34 Hvor har I lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se!

35 Jesus gråt.

36 Jødene sa da: Se hvor han elsket ham!

37 Men nogen av dem sa: kunde ikke han som har åpnet den blindes øine, også ha gjort at denne ikke var død?

38 Jesus blev da atter oprørt i sin sjel, og kom til graven; det var en hule, og det lå en sten over den.

39 Jesus sier: Ta stenen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre! han stinker allerede, for han har ligget fire dager.

40 Jesus sier til henne: Sa jeg dig ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?

41 De tok da stenen bort. Men Jesus løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! jeg takker dig fordi du har hørt mig.

42 Jeg visste jo at du alltid hører mig, men for folkets skyld som står omkring, sa jeg det, forat de skal tro at du har utsendt mig.

43 Og da han hadde sagt dette, ropte han med høi røst: Lasarus, kom ut!

44 Da kom den døde ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svededuk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!

45 Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham;

46 men nogen av dem gikk avsted til fariseerne og sa dem hvad Jesus hadde gjort.

47 Yppersteprestene og fariseerne kalte da rådet sammen til møte og sa: Hvad skal vi gjøre? for dette menneske gjør mange tegn.

48 Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk.

49 Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det år, sa til dem:

50 I forstår ingenting, heller ikke tenker I på at det er til gagn for eder at ett menneske dør for folket og ikke hele folket går til grunne.

51 Dette sa han ikke av sig selv, men da han var yppersteprest det år, spådde han at Jesus skulde dø for folket,

52 og ikke for folket alene, men for også å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.

53 Fra den dag av la de råd op om å slå ham ihjel.

54 Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst omkring blandt jødene, men drog derfra til landet nær ved ørkenen, til en by som heter Efraim, og han blev der med sine disipler.

55 Men jødenes påske var nær, og mange drog før påsken fra landet op til Jerusalem for å rense sig.

56 De lette da efter Jesus, og talte sig imellem mens de stod i templet: Hvad tror I? kommer han slett ikke til høitiden?

57 Men yppersteprestene og fariseerne hadde påbudt at om nogen fikk vite hvor han var, skulde han melde det, så de kunde gripe ham.