1 Yahweh’s word came to me, saying, 2 "Go and proclaim in the ears of Jerusalem, saying, ‘Yahweh says,
"I remember for you the kindness of your youth,
your love as a bride,
how you went after me in the wilderness,
in a land that was not sown.
3 Israel was holiness to Yahweh,
the first fruits of his increase.
All who devour him will be held guilty.
Evil will come on them,"’ says Yahweh."
4 Hear Yahweh’s word, O house of Jacob, and all the families of the house of Israel! 5 Yahweh says,
"What unrighteousness have your fathers found in me,
that they have gone far from me,
and have walked after worthless vanity,
and have become worthless?
6 They didn’t say, ‘Where is Yahweh who brought us up out of the land of Egypt,
who led us through the wilderness,
through a land of deserts and of pits,
through a land of drought and of the shadow of death,
through a land that no one passed through,
and where no man lived?’
7 I brought you into a plentiful land
to eat its fruit and its goodness;
but when you entered, you defiled my land,
and made my heritage an abomination.
8 The priests didn’t say, ‘Where is Yahweh?’
and those who handle the law didn’t know me.
The rulers also transgressed against me,
and the prophets prophesied by Baal
and followed things that do not profit.
9 "Therefore I will yet contend with you," says Yahweh,
"and I will contend with your children’s children.
10 For pass over to the islands of Kittim, and see.
Send to Kedar, and consider diligently,
and see if there has been such a thing.
11 Has a nation changed its gods,
which really are no gods?
But my people have changed their glory for that which doesn’t profit.
12 "Be astonished, you heavens, at this
and be horribly afraid.
Be very desolate," says Yahweh.
13 "For my people have committed two evils:
they have forsaken me, the spring of living waters,
and cut out cisterns for themselves: broken cisterns that can’t hold water.
14 Is Israel a slave?
Is he born into slavery?
Why has he become a captive?
15 The young lions have roared at him and raised their voices.
They have made his land waste.
His cities are burned up, without inhabitant.
16 The children also of Memphis and Tahpanhes have broken the crown of your head.
17 "Haven’t you brought this on yourself,
in that you have forsaken Yahweh your God, when he led you by the way?
18 Now what do you gain by going to Egypt, to drink the waters of the Shihor?
Or why do you to go on the way to Assyria, to drink the waters of the River?
19 "Your own wickedness will correct you,
and your backsliding will rebuke you.
Know therefore and see that it is an evil and bitter thing,
that you have forsaken Yahweh your God,
and that my fear is not in you," says the Lord, Yahweh of Armies.
20 "For long ago I broke off your yoke,
and burst your bonds.
You said, ‘I will not serve;’
for on every high hill and under every green tree you bowed yourself,
playing the prostitute.
21 Yet I had planted you a noble vine,
a pure and faithful seed.
How then have you turned into the degenerate branches of a foreign vine to me?
22 For though you wash yourself with lye,
and use much soap,
yet your iniquity is marked before me," says the Lord Yahweh.
23 "How can you say, ‘I am not defiled.
I have not gone after the Baals’?
See your way in the valley.
Know what you have done.
You are a swift dromedary traversing her ways, 24 a wild donkey used to the wilderness, that sniffs the wind in her craving.
When she is in heat, who can turn her away?
All those who seek her will not weary themselves. In her month, they will find her.
25 "Keep your feet from being bare,
and your throat from thirst.
But you said, ‘It is in vain.
No, for I have loved strangers,
and I will go after them.’
26 As the thief is ashamed when he is found,
so the house of Israel is ashamed—
they, their kings, their princes, their priests, and their prophets,
27 who tell wood, ‘You are my father,’
and a stone, ‘You have given birth to me,’
for they have turned their back to me,
and not their face,
but in the time of their trouble they will say, ‘Arise, and save us!’
28 "But where are your gods that you have made for yourselves?
Let them arise, if they can save you in the time of your trouble,
for you have as many gods as you have towns, O Judah.
29 "Why will you contend with me?
You all have transgressed against me," says Yahweh.
30 "I have struck your children in vain.
They received no correction.
Your own sword has devoured your prophets,
like a destroying lion.
31 Generation, consider Yahweh’s word.
Have I been a wilderness to Israel?
Or a land of thick darkness?
Why do my people say, ‘We have broken loose.
We will come to you no more’?
32 "Can a virgin forget her ornaments,
or a bride her attire?
Yet my people have forgotten me for days without number.
33 How well you prepare your way to seek love!
Therefore you have even taught the wicked women your ways.
34 Also the blood of the souls of the innocent poor is found in your skirts.
You didn’t find them breaking in,
but it is because of all these things.
35 "Yet you said, ‘I am innocent.
Surely his anger has turned away from me.’
"Behold, I will judge you,
because you say, ‘I have not sinned.’
36 Why do you go about so much to change your ways?
You will be ashamed of Egypt also,
as you were ashamed of Assyria.
37 You will also leave that place with your hands on your head;
for Yahweh has rejected those in whom you trust,
and you won’t prosper with them.
1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
2 Gå avsted og rop ut for Jerusalems ører og si: Så sier Herren: Jeg kommer i hu din ungdoms hullskap, dine trolovelsesdagers kjærlighet, hvorledes du fulgte mig i ørkenen, i et land hvor ingen sår.
3 Hellig var Israel for Herren, hans førstegrøde*; alle som vilde ete det, måtte bøte, ulykke kom over dem, sier Herren. / {* JAK 1, 18.}
4 Hør Herrens ord, Jakobs hus og alle ætter av Israels hus!
5 Så sier Herren: Hvad urett har eders fedre funnet hos mig, siden de gikk langt bort fra mig og fulgte de tomme guder og blev selv tomme?
6 Og de sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss op fra Egyptens land, som ledet oss i ørkenen, i et land med ødemarker, fullt av kløfter, et land med tørke og dødsskygge, et land der ingen mann har faret, og intet menneske har bodd?
7 Og jeg førte eder inn i et land med fruktbare marker, så I fikk ete av dets frukt og dets gode ting; men da I kom inn, gjorde I mitt land urent og min arv til en vederstyggelighet.
8 Prestene sa ikke: Hvor er Herren? Og de som syslet med loven, kjente mig ikke, og hyrdene falt fra mig, og profetene spådde ved Ba'al og fulgte dem som ikke kan hjelpe*. / {* d.e. avgudene.}
9 Derfor vil jeg fremdeles gå i rette med eder, sier Herren; ja, med eders barnebarn vil jeg gå i rette.
10 Dra over til kitteernes øer og se, og send bud til Kedar og gi nøie akt og se om noget sådant er skjedd!
11 Har vel et hedningefolk byttet bort sine guder, enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin ære mot det som ikke kan hjelpe*. / {* JER 2, 8. SLM 106, 20.}
12 Forskrekkes, I himler, over dette, og gys, bli storlig forferdet, sier Herren.
13 For to onde ting har mitt folk gjort: Mig har de forlatt, kilden med det levende vann, og hugget sig ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.
14 Er Israel en træl? Er han en hjemmefødt træl? Hvorfor er han blitt røvet?
15 Unge løver brølte mot ham; de lot sin røst høre, og de gjorde hans land til en ørken; hans byer blev opbrent, så ingen bor i dem.
16 Også Memfis' og Tahpenes' barn gjorde din isse skallet.
17 Mon ikke det at du forlot Herren din Gud den tid han vilde lede dig på veien, har voldt dig dette?
18 Og nu, hvorfor tar du veien til Egypten for å drikke Sikors* vann? Og hvorfor tar du veien til Assyria for å drikke elvens** vann? / {* d.e. Nilens.} / {** d.e. Eufrats.}
19 Din ondskap tukter dig, og dine frafall straffer dig; kjenn da og se at det er ondt og bittert at du forlater Herren din Gud, og at frykt for mig ikke kommer over dig, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.
20 For fra fordums tid brøt du ditt åk, rev du i stykker dine bånd, og du sa: Jeg vil ikke tjene. Men på hver høi bakke og under hvert grønt tre la du dig ned og drev utukt.
21 Og enda hadde jeg plantet dig som en edel ranke, helt igjennem av ekte sæd; hvorledes er du da blitt omskapt for mig til ville skudd av et fremmed vintre?
22 For om du enn vilde tvette dig med pottaske og bruke meget lut, så skulde dog din misgjerning være skitten for mitt åsyn, sier Herren, Israels Gud.
23 Hvorledes kan du si: Jeg er ikke blitt uren, jeg har ikke gått efter Ba'alene? Se på din vei i dalen*! Forstå hvad du har gjort, du lette kamelhoppe som løper hit og dit! / {* JER 7, 31.}
24 Lik et villesel som er vant til ørkenen, snapper hun efter været i sin sjels attrå; hennes brynde - hvem kan dempe den? Alle de som søker henne, slipper å løpe sig trette; i hennes måned finner de henne.
25 La ikke din fot bli bar og din strupe bli tørst! Men du sier: Forgjeves! Nei! Jeg elsker fremmede, og efter dem vil jeg gå.
26 Likesom en tyv må skamme sig når han blir grepet, således må Israels hus skamme sig, de selv, deres konger, deres høvdinger, deres prester og deres profeter,
27 fordi de sier til treet: Du er min far, og til stenen: Du har født mig. For de har vendt ryggen til mig og ikke ansiktet. Men i sin ulykkes tid sier de: Reis dig og hjelp oss!
28 Hvor er da dine guder som du gjorde dig? La dem reise sig, om de kan hjelpe dig i din ulykkes tid! For så mange som dine byer er, så mange er dine guder blitt, Juda!
29 Hvorfor tretter I med mig? I er alle sammen falt fra mig, sier Herren.
30 Forgjeves slo jeg eders barn; de tok ikke imot tukt; eders sverd fortærte eders profeter som en ødeleggende løve.
31 Du onde slekt! Gi akt på Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et belgmørkt land? Hvorfor sier mitt folk: Vi har gjort oss fri, vi vil ikke mere komme til dig?
32 Mon en jomfru glemmer sitt smykke, en brud sitt belte? Men mitt folk har glemt mig i dager uten tall.
33 Hvor vel vet du ikke å legge din vei for å søke kjærlighet! Derfor har du også vent dine veier til det onde.
34 Det finnes endog blod av uskyldige fattigfolk på dine kjortelfliker; du grep dem ikke i innbrudd*, men på grunn av alt dette var det**. / {* 2MO 22, 2.} / {** d.e. på grunn av dette ditt ugudelige vesen (JER 2, 23 fg.) utøste du deres blod.}
35 Og allikevel sier du: Jeg er uskyldig, hans vrede har visselig vendt sig fra mig. Se, jeg vil gå i rette med dig fordi du sier: Jeg har ikke syndet.
36 Hvorfor farer du så meget om og skifter din vei? Også ved Egypten skal du bli til skamme, likesom du blev til skamme ved Assyria.
37 Også derfra skal du gå ut med hendene på hodet*; for Herren har forkastet dem du setter din lit til, og du skal ikke ha nogen lykke med dem. / {* d.e. med sorg; 2SA 13, 19.}