1 Now we who are strong ought to bear the weaknesses of the weak, and not to please ourselves. 2 Let each one of us please his neighbor for that which is good, to be building him up. 3 For even Christ didn’t please himself. But, as it is written, "The reproaches of those who reproached you fell on me." 4 For whatever things were written before were written for our learning, that through perseverance and through encouragement of the Scriptures we might have hope. 5 Now the God of perseverance and of encouragement grant you to be of the same mind with one another according to Christ Jesus, 6 that with one accord you may with one mouth glorify the God and Father of our Lord Jesus Christ.
7 Therefore accept one another, even as Christ also accepted you, to the glory of God. 8 Now I say that Christ has been made a servant of the circumcision for the truth of God, that he might confirm the promises given to the fathers, 9 and that the Gentiles might glorify God for his mercy. As it is written,
"Therefore I will give praise to you among the Gentiles
and sing to your name."
10 Again he says,
"Rejoice, you Gentiles, with his people."
11 Again,
"Praise the Lord, all you Gentiles!
Let all the peoples praise him."
12 Again, Isaiah says,
"There will be the root of Jesse,
he who arises to rule over the Gentiles;
in him the Gentiles will hope."
13 Now may the God of hope fill you with all joy and peace in believing, that you may abound in hope in the power of the Holy Spirit.
14 I myself am also persuaded about you, my brothers, that you yourselves are full of goodness, filled with all knowledge, able also to admonish others. 15 But I write the more boldly to you in part as reminding you, because of the grace that was given to me by God, 16 that I should be a servant of Christ Jesus to the Gentiles, serving as a priest of the Good News of God, that the offering up of the Gentiles might be made acceptable, sanctified by the Holy Spirit. 17 I have therefore my boasting in Christ Jesus in things pertaining to God. 18 For I will not dare to speak of any things except those which Christ worked through me for the obedience of the Gentiles, by word and deed, 19 in the power of signs and wonders, in the power of God’s Spirit; so that from Jerusalem and around as far as to Illyricum, I have fully preached the Good News of Christ; 20 yes, making it my aim to preach the Good News, not where Christ was already named, that I might not build on another’s foundation. 21 But, as it is written,
"They will see, to whom no news of him came.
They who haven’t heard will understand."
22 Therefore also I was hindered these many times from coming to you, 23 but now, no longer having any place in these regions, and having these many years a longing to come to you, 24 whenever I travel to Spain, I will come to you. For I hope to see you on my journey, and to be helped on my way there by you, if first I may enjoy your company for a while. 25 But now, I say, I am going to Jerusalem, serving the saints. 26 For it has been the good pleasure of Macedonia and Achaia to make a certain contribution for the poor among the saints who are at Jerusalem. 27 Yes, it has been their good pleasure, and they are their debtors. For if the Gentiles have been made partakers of their spiritual things, they owe it to them also to serve them in material things. 28 When therefore I have accomplished this, and have sealed to them this fruit, I will go on by way of you to Spain. 29 I know that when I come to you, I will come in the fullness of the blessing of the Good News of Christ.
30 Now I beg you, brothers, by our Lord Jesus Christ and by the love of the Spirit, that you strive together with me in your prayers to God for me, 31 that I may be delivered from those who are disobedient in Judea, and that my service which I have for Jerusalem may be acceptable to the saints, 32 that I may come to you in joy through the will of God, and together with you, find rest. 33 Now the God of peace be with you all. Amen.
1 Vi som er sterke, er skyldige til å bære de svakes skrøpeligheter og ikke være oss selv til behag;
2 enhver av oss være sin næste til behag, til hans gagn, til opbyggelse!
3 For Kristus levde heller ikke sig selv til behag, men, som skrevet er: Deres hån som hånte dig, falt på mig.
4 For alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, forat vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.
5 Men tålmodets og trøstens Gud gi eder å ha ett sinn innbyrdes efter Kristi Jesu forbillede,
6 så at I enige, med én munn, kan prise Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader!
7 Derfor ta eder av hverandre, likesom og Kristus tok sig av eder til Guds ære!
8 Jeg mener: Kristus er blitt en tjener for de omskårne for Guds sanndruhets skyld, for å stadfeste løftene til fedrene,
9 men hedningene skal prise Gud for miskunnhet, som skrevet er: Derfor vil jeg prise dig iblandt hedninger og lovsynge ditt navn.
10 Og atter sier Skriften: Gled eder, I hedninger, sammen med hans folk!
11 Og atter: Lov Herren, alle hedninger, og pris ham, alle folk!
12 Og atter sier Esaias: Det skal komme det Isais rotskudd, han som reiser sig for å herske over hedninger; på ham skal hedningene håpe.
13 Men håpets Gud fylle eder med all glede og fred i eders tro, så I kan være rike på håp ved den Hellige Ånds kraft!
14 Men også jeg, mine brødre, har den visse tro om eder at I av eder selv er fulle av godhet, fylt med all kunnskap, i stand til også å formane hverandre;
15 men allikevel har jeg til dels skrevet eder noget djervt til for atter å påminne eder, efter den nåde som er mig gitt av Gud,
16 at jeg skal være Kristi Jesu offerprest for hedningene, idet jeg prestelig forvalter Guds evangelium, forat hedningene kan bli et velbehagelig offer, helliget ved den Hellige Ånd.
17 Derfor har jeg min ros i Kristus Jesus, i min tjeneste for Gud;
18 for jeg vil ikke driste mig til å tale om annet enn det som Kristus har virket ved mig for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning,
19 ved tegns og underes kraft, ved Åndens kraft, så at jeg fra Jerusalem og rundt omkring like til Illyria har fullt kunngjort Kristi evangelium,
20 dog så at jeg satte min ære i å forkynne evangeliet, ikke der hvor Kristus allerede var nevnt, forat jeg ikke skulde bygge på fremmed grunnvoll,
21 men, som skrevet er: De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå.
22 Derved især er jeg blitt hindret fra å komme til eder;
23 men nu, da jeg ikke lenger har rum i disse land, men i mange år har hatt lengsel efter å komme til eder,
24 håper jeg å få se eder på gjennemreisen når jeg drar til Spania, og få følge av eder dit når jeg først i nogen mon har hatt godt av eder.
25 Men nu drar jeg til Jerusalem i de helliges tjeneste.
26 For Makedonia og Akaia har villet gjøre et sammenskudd for de fattige blandt de hellige i Jerusalem.
27 De har så villet, og de står også i gjeld til dem; for har hedningene fått del i deres åndelige goder, da er de også skyldige til å tjene dem med de timelige.
28 Når jeg da har fullført dette og lagt denne frukt i deres hender, vil jeg dra derfra gjennem eders by til Spania,
29 og jeg vet at når jeg kommer til eder, skal jeg komme med en fylde av Kristi velsignelse.
30 Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet at I strider sammen med mig i eders bønner for mig til Gud,
31 forat jeg må utfries fra de vantro i Judea, og mitt ærend til Jerusalem må tekkes de hellige,
32 så jeg kan komme til eder med glede, om Gud så vil, og få vederkvege mig sammen med eder.
33 Fredens Gud være med eder alle! Amen.