1 En die hele menigte van hulle het opgestaan en Hom na Pilatus gelei.

2 En hulle het Hom begin beskuldig en sê: Ons het gevind dat hierdie man die volk verlei en verbied om aan die keiser belasting te betaal, terwyl Hy sê dat Hy self Christus, die Koning, is.

3 Toe vra Pilatus Hom en sê: Is U die Koning van die Jode? En Hy antwoord hom en sê: U sê dit.

4 En Pilatus sê vir die owerpriesters en die skare: Ek vind geen skuld in hierdie man nie.

5 Maar hulle het aangehou en gesê: Hy maak die volk oproerig met sy leer die hele Judiadeur, vandat Hy in Galil,a begin het tot hiertoe.

6 En toe Pilatus van Galil,a hoor, vra hy of die man 'n Galil,ër is.

7 En nadat hy verneem het dat Hy uit die magsgebied van Herodes was, stuur hy Hom na Herodes wat self ook in daardie dae in Jerusalem was.

8 En toe Herodes Jesus sien, was hy baie bly, want hy was al geruime tyd begerig om Hom te sien, omdat hy veel van Hom gehoor het; en hy het gehoop om een of ander teken te sien wat deur Hom gedoen sou word.

9 En hy het Hom met baie woorde uitgevra, maar Hy het hom niks geantwoord nie.

10 En die owerpriesters en die skrifgeleerdes het Hom heftig staan en beskuldig.

11 En nadat Herodes saam met sy soldate Hom met veragting behandel en bespot het, werp hy Hom 'n blink kleed om en stuur Hom terug na Pilatus.

12 En Pilatus en Herodes het op daardie dag goeie vriende geword, want hulle was vantevore in vyandskap teenoor mekaar.

13 Toe roep Pilatus die owerpriesters en die owerstes en die volk bymekaar en sê vir hulle:

14 Julle het hierdie man na my gebring as een wat die volk afvallig maak. En nou het ek in julle teenwoordigheid ondersoek ingestel en in hierdie man geen skuld gevind aan die dinge waarvan julle Hom beskuldig nie;

15 ja, ook Herodes nie, want ek het julle na hom gestuur; en daar is deur Hom niks gedoen wat die dood verdien nie.

16 Nadat ek Hom dan gekasty het, sal ek Hom loslaat.

17 En hy was verplig om vir hulle op die fees een los te laat.

18 Maar die hele menigte skreeu en sê: Weg met Hom, en laat vir ons Bar bbas los!

19 Di, was oor 'n sekere opstand wat in die stad plaasgevind het, en oor 'n moord in die gevangenis gewerp.

20 Daarop spreek Pilatus hulle weer toe, omdat hy Jesus wou loslaat;

21 maar hulle het aangehou roep en sê: Kruisig, kruisig Hom!

22 En vir die derde keer sê hy vir hulle: Watter kwaad het Hy dan gedoen? Ek het in Hom niks gevind wat die dood verdien nie. Ek sal Hom dan kasty en loslaat.

23 Maar hulle het aangehou met 'n harde geroep en geëis dat Hy gekruisig moes word; en hulle geroep en die van die owerpriesters het die oorhand gekry.

24 Toe gee Pilatus uitspraak dat aan hulle eis voldoen moet word.

25 En hy het die een vir hulle losgelaat wat oor opstand en moord in die gevangenis gewerp was, die een wat hulle geëis het. Maar Jesus het hy aan hulle wil oorgelewer.

26 En toe hulle Hom weglei, neem hulle 'n sekere Simon van Cir,ne wat van die veld af gekom het, en sit die kruis op hom om dit agter Jesus aan te dra.

27 En 'n groot menigte van die volk het Hom gevolg, en vroue wat rou bedryf en Hom beklaag het.

28 Maar Jesus het Hom omgedraai en vir hulle gesê: Dogters van Jerusalem, moenie oor My ween nie, maar ween oor julleself en oor julle kinders;

29 want daar kom dae waarin hulle sal sê: Gelukkig is die onvrugbares en die moederskote wat nie gebaar en die borste wat nie gesoog het nie.

30 Dan sal hulle vir die berge begin sê: Val op ons! en vir die heuwels: Bedek ons!

31 Want as hulle dit doen aan die groen hout, wat sal met die droë gebeur!

32 En daar is nog twee ander, kwaaddoeners, weggelei om saam met Hom tereggestel te word.

33 En toe hulle op die plek kom wat Hoofskedel genoem word, het hulle Hom daar gekruisig, en die kwaaddoeners, een aan die regter-- en een aan die linkerkant.

34 En Jesus sê: Vader, vergeef hulle, want hulle weet nie wat hulle doen nie. En hulle het sy klere verdeel en die lot daaroor gewerp.

35 En die volk het dit staan en aanskou. En die owerstes het saam met hulle ook geskimp en gesê: Ander het Hy verlos; laat Hy Homself verlos as Hy die Christus, die uitverkorene van God, is.

36 En die soldate het Hom ook bespot en gekom en vir Hom asyn gebring

37 en gesê: As U die Koning van die Jode is, verlos Uself.

38 En daar was ook 'n opskrif bokant Hom geskrywe in Griekse en Romeinse en Hebreeuse letters: HY IS DIE KONING VAN DIE JODE.

39 En een van die kwaaddoeners wat opgehang is, het Hom gesmaad en gesê: As U die Christus is, verlos Uself en ons.

40 Maar die ander een antwoord en bestraf hom en sê: Vrees jy ook God nie, terwyl jy in dieselfde oordeel is? --

41 ons tog regverdiglik, want ons ontvang die verdiende loon vir ons dade, maar Hy het niks verkeerds gedoen nie.

42 En hy sê vir Jesus: Dink aan my, Here, wanneer U in u koninkryk kom.

43 En Jesus antwoord hom: Voorwaar Ek sê vir jou, vandag sal jy saam met My in die Paradys wees.

44 En dit was omtrent die sesde uur, en daar het duisternis oor die hele aarde gekom tot die negende uur toe;

45 en die son is verduister; en die voorhangsel van die tempel het middeldeur geskeur.

46 En Jesus het met 'n groot stem uitgeroep en gesê: Vader, in u hande gee Ek my gees oor! En toe Hy dit gesê het, blaas Hy die laaste asem uit.

47 En toe die hoofman oor honderd sien wat daar gebeur, het hy God verheerlik en gesê: Waarlik, hierdie man was regverdig.

48 En die hele skare wat vir hierdie skouspel bymekaar was, het op hulle borste geslaan toe hulle sien wat gebeur het, en hulle het teruggegaan.

49 En al sy bekendes het ver weg gestaan; ook die vroue wat Hom van Galil,a gevolg het, het hierdie dinge gesien.

50 En daar was 'n man met die naam van Josef, 'n lid van die Raad, 'n goeie en regverdige man

51 -- hy het nie met hulle raad en handelwyse saamgestem nie -- van Arimath,a, 'n stad van die Jode, wat ook self die koninkryk van God verwag het.

52 Hy het na Pilatus gegaan en die liggaam van Jesus gevra

53 en dit afgehaal en in linne toegedraai en dit neergelê in 'n graf wat uit 'n rots gekap was, waar nog nooit iemand in gelê het nie.

54 En dit was die dag van voorbereiding, en die sabbat wou aanbreek.

55 En die vroue wat saam met Hom van Galil,a gekom het, het ook gevolg en die graf gesien en hoe sy liggaam neergelê was.

56 Daarop het hulle teruggegaan en speserye en salf berei en op die sabbat gerus volgens die gebod.

1 Og hele hopen stod op og førte ham for Pilatus;

2 og de begynte å føre klagemål imot ham og sa: Denne mann har vi funnet vill-leder vårt folk og forbyder å gi keiseren skatt, og sier om sig selv at han er Messias, en konge.

3 Da spurte Pilatus ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham: Du sier det.

4 Da sa Pilatus til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mann.

5 Men de tok sterkere i og sa: Han opvigler folket, han lærer over hele Jødeland, fra Galilea av, hvor han begynte, og like hit.

6 Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var fra Galilea,

7 og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dager.

8 Og da Herodes så Jesus, blev han meget glad; for han hadde i lang tid ønsket å få se ham, fordi han hadde hørt om ham, og han håpet å få se et tegn av ham.

9 Han spurte ham da med mange ord; men Jesus svarte ham intet.

10 Og yppersteprestene og de skriftlærde stod og klaget hårdt på ham.

11 Men Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet ham; derefter kastet han et skinnende klædebon om ham og sendte ham således tilbake til Pilatus.

12 Den dag blev Pilatus og Herodes venner; før hadde de ligget i fiendskap med hverandre.

13 Da kalte Pilatus yppersteprestene og rådsherrene og folket sammen

14 og sa til dem: I har ført denne mann frem for mig som en som forfører folket til frafall; og se, jeg har tatt ham i forhør for eders øine, men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noget av det I klager på ham for;

15 Herodes heller ikke; for jeg sendte eder til ham; og se, han har ikke gjort noget som fortjener døden.

16 Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.

17 Men på høitiden måtte han gi dem én fri.

18 De ropte da alle som én: Bort med denne, men gi oss Barabbas fri!

19 Dette var en som var kastet i fengsel for et oprør som hadde vært i byen, og for et mord.

20 Pilatus talte da atter til dem, fordi han gjerne vilde gi Jesus fri.

21 Men de ropte til ham og sa: Korsfest, korsfest ham!

22 Da sa han for tredje gang til dem: Hvad ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet nogen dødsskyld hos ham; derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.

23 Men de trengte på med stort skrik og krevde at han skulde korsfestes; og deres skrik fikk overhånd.

24 Så felte da Pilatus den dom at det skulde skje som de krevde;

25 og han gav den fri som var kastet i fengsel for oprør og mord, ham som de bad om; men Jesus overgav han til deres vilje.

26 Og da de førte ham bort, tok de fatt på en mann ved navn Simon, fra Kyrene, som kom fra landet, og de la korset på ham, forat han skulde bære det efter Jesus.

27 Og en stor mengde av folket fulgte ham og mange kvinner, som jamret sig og gråt over ham.

28 Men Jesus vendte sig om til dem og sa: I Jerusalems døtre! gråt ikke over mig, men gråt over eder selv og over eders barn!

29 For se, de dager skal komme da de skal si: Salige er de ufruktbare og det liv som ikke fødte, og det bryst som ikke gav die.

30 Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!

31 For gjør de så med det grønne tre, hvorledes skal det da gå det tørre?

32 Også to andre, to ugjerningsmenn, blev ført bort med ham for å avlives.

33 Og da de var kommet til det sted som kalles Hodeskallen, korsfestet de der både ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høire og den andre på hans venstre side.

34 Men Jesus sa: Fader, forlat dem! for de vet ikke hvad de gjør. Og de delte hans klær mellem sig og kastet lodd om dem.

35 Og folket stod og så på; men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst, la ham nu frelse sig selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!

36 Også stridsmennene hånte ham, de gikk bort til ham og rakte ham eddik og sa:

37 Er du jødenes konge, da frels dig selv!

38 Men det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge.

39 En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels dig selv og oss!

40 Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som dog er under samme dom?

41 Og vi med rette; for vi får igjen hvad våre gjerninger har forskyldt; men denne har ikke gjort noget galt.

42 Og han sa: Jesus! kom mig i hu når du kommer i ditt rike!

43 Og han sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med mig i Paradis.

44 Og det var omkring den sjette time, da blev det mørke over hele landet like til den niende time,

45 og solen blev formørket, og forhenget i templet revnet midtefter.

46 Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.

47 Men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han Gud æren og sa: Sannelig, denne mann var rettferdig!

48 Og alt folket som var kommet sammen for å se dette syn, slo sig for sitt bryst og vendte tilbake da de så hvad som skjedde.

49 Men alle hans kjenninger og de kvinner som hadde fulgt ham fra Galilea, stod langt borte og så dette.

50 Og se, det var en mann ved navn Josef, som var rådsherre, og en god og rettferdig mann -

51 han hadde ikke samtykket i deres råd og gjerning - fra den jødiske by Arimatea, og han ventet på Guds rike;

52 han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme,

53 og han tok det ned og svøpte det i fint linklæde, og la det i en grav som var hugget i klippen, og som aldri nogen hadde ligget i.

54 Det var beredelses-dagen, og sabbaten stundet til.

55 Men nogen kvinner som var kommet med ham fra Galilea, fulgte med, og de så graven, og hvorledes hans legeme blev lagt.

56 Så vendte de tilbake og tilberedte velluktende urter og salver, og sabbaten over holdt de sig stille efter lovens bud.