1 א ויביאו את ארון האלהים ויציגו אתו בתוך האהל אשר נטה לו דויד ויקריבו עלות ושלמים לפני האלהים
2 ב ויכל דויד מהעלות העלה והשלמים ויברך את העם בשם יהוה
3 ג ויחלק לכל איש ישראל מאיש ועד אשה--לאיש ככר לחם ואשפר ואשישה
4 ד ויתן לפני ארון יהוה מן הלוים--משרתים ולהזכיר ולהודות ולהלל ליהוה אלהי ישראל {ס}
5 ה אסף הראש ומשנהו זכריה יעיאל ושמירמות ויחיאל ומתתיה ואליאב ובניהו ועבד אדם ויעיאל בכלי נבלים ובכנרות ואסף במצלתים משמיע
6 ו ובניהו ויחזיאל הכהנים--בחצצרות תמיד לפני ארון ברית האלהים
7 ז ביום ההוא אז נתן דויד בראש להדות ליהוה--ביד אסף ואחיו {ש} br
8 ח הודו ליהוה קראו בשמו-- {ס} הודיעו בעמים עלילתיו {ר} br
9 ט שירו לו זמרו לו-- {ס} שיחו בכל נפלאתיו {ר} br
10 י התהללו בשם קדשו-- {ס} ישמח לב מבקשי יהוה {ר} br
11 יא דרשו יהוה ועזו-- {ס} בקשו פניו תמיד {ר} br
12 יב זכרו נפלאתיו אשר עשה-- {ס} מפתיו ומשפטי פיהו {ר} br
13 יג זרע ישראל עבדו-- {ס} בני יעקב בחיריו {ר} br
14 יד הוא יהוה אלהינו-- {ס} בכל הארץ משפטיו {ר} br
15 טו זכרו לעולם בריתו-- {ס} דבר צוה לאלף דור {ר} br
16 טז אשר כרת את אברהם-- {ס} ושבועתו ליצחק {ר} br
17 יז ויעמידה ליעקב לחק-- {ס} לישראל ברית עולם {ר} br
18 יח לאמר לך אתן ארץ כנען-- {ס} חבל נחלתכם {ר} br
19 יט בהיותכם מתי מספר-- {ס} כמעט וגרים בה {ר} br
20 כ ויתהלכו מגוי אל גוי-- {ס} ומממלכה אל עם אחר {ר} br
21 כא לא הניח לאיש לעשקם-- {ס} ויוכח עליהם מלכים {ר} br
22 כב אל תגעו במשיחי-- {ס} ובנביאי אל תרעו {ר} br {ש}
23 כג שירו ליהוה כל הארץ-- {ס} בשרו מיום אל יום ישועתו {ר} br
24 כד ספרו בגוים את כבודו-- {ס} בכל העמים נפלאתיו {ר} br
25 כה כי גדול יהוה ומהלל מאד-- {ס} ונורא הוא על כל אלהים {ר} br
26 כו כי כל אלהי העמים אלילים-- {ס} ויהוה שמים עשה {ר} br
27 כז הוד והדר לפניו-- {ס} עז וחדוה במקמו {ר} br
28 כח הבו ליהוה משפחות עמים-- {ס} הבו ליהוה כבוד ועז {ר} br
29 כט הבו ליהוה כבוד שמו {ס} שאו מנחה ובאו לפניו-- {ר} br השתחוו ליהוה בהדרת קדש {ס}
30 ל חילו מלפניו כל הארץ-- {ר} br אף תכון תבל בל תמוט {ס}
31 לא ישמחו השמים ותגל הארץ-- {ר} br ויאמרו בגוים יהוה מלך {ס}
32 לב ירעם הים ומלואו-- {ר} br יעלץ השדה וכל אשר בו {ס}
33 לג אז ירננו עצי היער {ר} br מלפני יהוה--כי בא לשפוט את הארץ {ס}
34 לד הודו ליהוה כי טוב-- {ר} br כי לעולם חסדו {ס}
35 לה ואמרו--הושיענו אלהי ישענו {ר} br וקבצנו והצילנו מן הגוים {ס} להדות לשם קדשך {ר} br להשתבח בתהלתך {ס}
36 לו ברוך יהוה אלהי ישראל-- {ר} br מן העולם ועד העלם ויאמרו כל העם אמן-- {ס} והלל ליהוה {ר} br {ש}
37 לז ויעזב שם לפני ארון ברית יהוה לאסף ולאחיו לשרת לפני הארון תמיד--לדבר יום ביומו
38 לח ועבד אדם ואחיהם ששים ושמונה {ס} ועבד אדם בן ידיתון וחסה לשערים
39 לט ואת צדוק הכהן ואחיו הכהנים לפני משכן יהוה--בבמה אשר בגבעון
40 מ להעלות עלות ליהוה על מזבח העלה תמיד--לבקר ולערב ולכל הכתוב בתורת יהוה אשר צוה על ישראל
41 מא ועמהם הימן וידותון ושאר הברורים אשר נקבו בשמות--להדות ליהוה כי לעולם חסדו
42 מב ועמהם הימן וידותון חצצרות ומצלתים למשמיעים וכלי שיר האלהים ובני ידותון לשער
43 מג וילכו כל העם איש לביתו ויסב דויד לברך את ביתו {פ} br
1 Så førte de Guds ark inn og satte den midt i det telt som David hadde reist for den, og de bar frem brennoffer og takkoffer for Guds åsyn.
2 Og da David var ferdig med å ofre brennofferet og takkofferne, velsignet han folket i Herrens navn.
3 Og han utdelte til hver enkelt i Israel, både mann og kvinne, et brød og et stykke kjøtt og en rosinkake.
4 Og han satte nogen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark og til å prise og takke og love Herren, Israels Gud:
5 Asaf var den øverste, næst efter ham kom Sakarja og så Je'iel og Semiramot og Jehiel og Mattitja og Eliab og Benaja og Obed-Edom og Je'iel med harper og citarer; Asaf skulde slå på cymblene
6 og prestene Benaja og Jahasiel stadig blåse i trompetene foran Guds pakts-ark.
7 Den dag satte David første gang Asaf og hans brødre til å synge Herrens pris:
8 Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
9 Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
10 Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
11 Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
12 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans under og hans munns dommer,
13 I, hans tjener Israels avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
14 Han er Herren vår Gud; hans dommer er over all jorden.
15 Kom evindelig hans pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
16 den pakt han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak!
17 Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
18 idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd,
19 da I var en liten flokk, få og fremmede der.
20 Og de vandret fra folk til folk og fra et rike til et annet folk.
21 Han tillot ikke nogen å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
22 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
23 Syng for Herren, all jorden! Forkynn fra dag til dag hans frelse!
24 Fortell blandt hedningene hans ære, blandt alle folkene hans undergjerninger!
25 For stor er Herren og høilovet, og forferdelig er han over alle guder.
26 For alle folkenes guder er intet; men Herren har gjort himmelen.
27 Høihet og herlighet er for hans åsyn, styrke og glede er på hans sted.
28 Gi Herren, I folkeslekter, gi Herren ære og makt!
29 Gi Herren hans navns ære, bær frem gaver og kom for hans åsyn, tilbed Herren i hellig prydelse!
30 Bev for hans åsyn, all jorden! Jorderike står fast, det rokkes ikke.
31 Himmelen glede sig, og jorden fryde Sig, og de skal si iblandt hedningene: Herren er blitt konge.
32 Havet bruse og alt som fyller det! Marken fryde sig og alt som er på den!
33 Da jubler trærne i skogen for Herrens åsyn; for han kommer for å dømme jorden.
34 Lov Herren! For han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
35 Og si: Frels oss, du vår frelses Gud, og samle oss og utfri oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
36 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sa amen og lovet Herren.
37 Så lot han Asaf og hans brødre bli der foran Herrens pakts-ark for stadig å gjøre tjeneste foran arken, hver dag det som skulde gjøres på den dag,
38 og Obed-Edom og deres brødre, åtte og seksti, Obed-Edom, sønn av Jeditun, og Hosa som dørvoktere.
39 Men presten Sadok og hans brødre prestene lot han bli foran Herrens tabernakel på haugen i Gibeon.
40 forat de stadig skulde ofre Herren brennoffer på brennofferalteret morgen og aften og gjøre alt det som skrevet står i den lov som Herren hadde gitt Israel,
41 og sammen med dem Heman og Jedutun og de andre utvalgte, som var nevnt ved navn, forat de skulde love Herren, fordi hans miskunnhet varer evindelig,
42 og hos dem - Heman og Jedutun - var der trompeter og cymbler til bruk for dem som skulde spille, og likeledes andre instrumenter til sangen ved gudstjenesten. Og Jedutuns sønner var dørvoktere.
43 Derefter drog alt folket hver til sitt, og David vendte hjem for å velsigne sitt hus.