1 Après ces choses, Jésus parcourait la Galilée, car il ne voulait pas demeurer en Judée, parce que les Juifs cherchaient à le faire mourir.
2 Or, la fête des Juifs, appelée des Tabernacles, approchait.
3 Et ses frères lui dirent: Pars d'ici, et va en Judée, afin que tes disciples voient aussi les oeuvres que tu fais.
4 Car personne ne fait rien en cachette, quand il cherche à être connu. Si tu fais ces choses, montre-toi toi-même au monde.
5 Car ses frères même ne croyaient pas en lui.
6 Jésus leur dit: Mon temps n'est pas encore arrivé; mais votre temps est continuellement préparé.
7 Le monde ne peut vous haïr; mais il me hait, parce que je rends de lui le témoignage que ses oeuvres sont mauvaises.
8 Pour vous, montez à cette fête; pour moi, je n'y monte pas encore, parce que mon temps n'est pas encore venu.
9 Et leur ayant dit cela, il demeura en Galilée.
10 Mais, lorsque ses frères furent partis, il monta aussi à la fête, non pas publiquement, mais comme discrètement.
11 Les Juifs donc le cherchaient pendant la fête, et disaient: Où est-il?
12 Et il y avait une grande rumeur à son sujet parmi le peuple. Les uns disaient: C'est un homme de bien; et les autres disaient: Non, mais il séduit le peuple.
13 Toutefois, personne ne parlait librement de lui, par crainte des Juifs.
14 Vers le milieu de la fête, Jésus monta au temple, et il enseignait.
15 Et les Juifs étaient étonnés, et disaient: Comment cet homme connaît-il les Écritures, ne les ayant point apprises
16 Jésus leur répondit: Ma doctrine n'est pas de moi, mais de celui qui m'a envoyé.
17 Si quelqu'un veut faire la volonté de Dieu, il connaîtra si ma doctrine est de Dieu, ou si je parle de moi-même.
18 Celui qui parle de soi-même cherche sa propre gloire; mais celui qui cherche la gloire de celui qui l'a envoyé, est digne de foi, et il n'y a point d'injustice en lui.
19 Moïse ne vous a-t-il pas donné la loi? et aucun de vous n'observe la loi. Pourquoi cherchez-vous à me faire mourir?
20 Le peuple lui répondit: Tu as une obsession; qui est-ce qui cherche à te faire mourir?
21 Jésus répondit et leur dit: J'ai fait une oeuvre, et vous en êtes tous étonnés.
22 Moïse vous a donné ainsi la circoncision, non qu'elle vienne de Moïse, mais des pères, et vous circoncisez un homme le jour du sabbat.
23 Si un homme reçoit la circoncision le jour du sabbat, afin que la loi de Moïse ne soit pas violée, pourquoi vous irritez-vous contre moi, parce que j'ai entièrement guéri un homme le jour du sabbat?
24 Ne jugez point selon l'apparence, mais jugez selon la justice.
25 Et quelques-uns de ceux de Jérusalem disaient: N'est-ce pas celui qu'on cherche à faire mourir?
26 Et le voilà qui parle librement, et on ne lui dit rien. Les chefs auraient-ils vraiment reconnu qu'il est véritablement le Christ?
27 Cependant nous savons d'où il est; au lieu que, quand le Christ viendra, personne ne saura d'où il est.
28 Et Jésus s'écriait donc dans le temple, enseignant, et disant: Vous me connaissez, et vous savez d'où je suis. Je ne suis pas venu de moi-même, mais celui qui m'a envoyé est véritable, et vous ne le connaissez point.
29 Moi, je le connais; car je viens de sa part, et c'est lui qui m'a envoyé.
30 Ils cherchaient donc à se saisir de lui; mais personne ne mit la main sur lui, parce que son heure n'était pas encore venue.
31 Cependant, plusieurs du peuple crurent en lui, et disaient: Quand le Christ viendra, fera-t-il plus de miracles que n'en fait celui-ci?
32 Les pharisiens, ayant appris ce que le peuple disait sourdement de lui, envoyèrent, de concert avec les principaux sacrificateurs, des officiers pour se saisir de lui.
33 C'est pourquoi Jésus leur dit: JE SUIS encore avec vous pour un peu de temps; et je m'en vais à celui qui m'a envoyé.
34 Vous me chercherez, et vous ne me trouverez point, et vous ne pourrez venir où je suis.
35 Les Juifs dirent donc entre eux: Où ira-t-il que nous ne le trouverons point? Ira-t-il vers ceux qui sont dispersés parmi les Grecs, et enseignera-t-il les Grecs?
36 Que signifie ce qu'il a dit: Vous me chercherez, et ne me trouverez point, et vous ne pourrez venir où je suis?
37 Le dernier et le grand jour de la fête, Jésus se trouvait là, et s'écriait: Si quelqu'un a soif, qu'il vienne à moi, et qu'il boive.
38 Celui qui croit en moi, des fleuves d'eau vive couleront de son sein, comme dit l'Écriture.
39 Or, il dit cela de l'Esprit que devaient recevoir ceux qui croiraient en lui; car le Saint-Esprit n'avait pas encore été donné, parce que Jésus n'était pas encore glorifié.
40 Plusieurs de la foule, ayant entendu ces paroles, disaient: Celui-ci est véritablement le prophète.
41 D'autres disaient: C'est le Christ. Et d'autres disaient: Mais le Christ vient-il de Galilée?
42 L'Écriture ne dit-elle pas que le Christ sort de la postérité de David, et du village de Bethléhem d'où était David
43 Le peuple était donc partagé à son sujet.
44 Et quelques-uns d'entre eux voulaient le saisir; mais personne ne mit la main sur lui.
45 Les officiers retournèrent donc vers les principaux sacrificateurs et les pharisiens, qui leur dirent: Pourquoi ne l'avez-vous pas amené?
46 Les officiers répondirent: Jamais homme n'a parlé comme cet homme!
47 Les pharisiens leur dirent: Avez-vous aussi été séduits?
48 Y a-t-il quelqu'un des chefs ou des pharisiens qui ait cru en lui?
49 Mais cette populace, qui n'entend point la loi, est exécrable.
50 Nicodème, celui qui était venu de nuit vers Jésus, et qui était l'un d'entre eux, leur dit:
51 Notre loi condamne-t-elle un homme sans l'avoir entendu auparavant, et sans savoir ce qu'il a fait?
52 Ils lui répondirent: Es-tu aussi Galiléen? Examine, et vois qu'aucun prophète n'est sorti de la Galilée.
53 Et chacun s'en alla dans sa maison.
1 Og derefter gikk Jesus omkring i Galilea; for han vilde ikke gå omkring i Judea, fordi jødene stod ham efter livet.
2 Og jødenes høitid, løvsalenes fest, var nær.
3 Hans brødre sa da til ham: Dra bort herfra og gå til Judea, forat også dine disipler kan få se de gjerninger som du gjør!
4 for ingen gjør noget i lønndom og attrår dog selv å være almindelig kjent; gjør du sådanne ting, da åpenbar dig for verden!
5 For heller ikke hans brødre trodde på ham.
6 Jesus sier til dem: Min tid er ennu ikke kommet; men eders tid er alltid forhånden.
7 Verden kan ikke hate eder; men mig hater den fordi jeg vidner om den at dens gjerninger er onde.
8 Dra I op til høitiden! jeg drar ikke op til denne høitid; for min tid er ennu ikke fullkommet.
9 Da han hadde sagt dette til dem, blev han i Galilea.
10 Men da hans brødre hadde draget op til høiden, da drog også han der op, dog ikke åpenbart, men som i lønndom.
11 Jødene lette da efter ham på høitiden og sa: Hvor er han?
12 Og det blev mumlet meget om ham blandt folket; nogen sa: Han er en god mann, men andre sa: Nei, han fører folket vill.
13 Dog talte ingen fritt ut om ham, av frykt for jødene.
14 Men da det allerede var midt i høitiden, gikk Jesus op i templet og lærte.
15 Jødene undret sig da og sa: Hvor har han sin lærdom fra, han som ikke er oplært?
16 Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt mig;
17 vil nogen gjøre hans vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av mig selv.
18 Den som taler av sig selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære som har sendt ham, han er sanndru, og det er ikke urettferdighet i ham.
19 Har ikke Moses gitt eder loven? Og ingen av eder holder loven. Hvorfor står I mig efter livet?
20 Folket svarte: Du er besatt; hvem står dig efter livet?
21 Jesus svarte og sa til dem: En gjerning gjorde jeg, og I undrer eder alle over den.
22 Moses har gitt eder omskjærelsen - ikke så at den er fra Moses, men fra fedrene - og I omskjærer et menneske på sabbaten;
23 når nu et menneske blir omskåret på sabbaten, forat Mose lov ikke skal brytes, harmes I da på mig fordi jeg har gjort et helt menneske friskt på sabbaten?
24 Døm ikke efter synet, men døm en rettferdig dom!
25 Nogen av dem som hørte hjemme i Jerusalem, sa da: Er det ikke ham de står efter livet?
26 Og se, han taler fritt ut, og de sier ikke et ord til ham; skulde virkelig våre rådsherrer være blitt overtydet om at han er Messias?
27 Men om denne mann vet vi hvor han er fra; men når Messias kommer, vet ingen hvor han er fra.
28 Mens nu Jesus lærte i templet, ropte han ut: Både kjenner I mig, og I vet hvor jeg er fra; og av mig selv er jeg dog ikke kommet; men det er i sannhet en som har sendt mig, han som I ikke kjenner.
29 Jeg kjenner ham; for fra ham er jeg, og han har utsendt mig.
30 De søkte da å få grepet ham; men ingen la hånd på ham, for hans time var ennu ikke kommet.
31 Men av folket var det mange som trodde på ham, og de sa: Når Messias kommer, mon han da vil gjøre flere tegn enn denne har gjort?
32 Fariseerne hørte folket mumle dette om ham, og yppersteprestene og fariseerne sendte tjenere avsted for å gripe ham.
33 Jesus sa da: Ennu en kort tid er jeg hos eder, så går jeg bort til ham som har sendt mig.
34 I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme.
35 Jødene sa da til hverandre: Hvor vil han gå bort, siden vi ikke skal finne ham? Mon han vil gå til dem som er spredt omkring blandt grekerne, og lære grekerne?
36 Hvad er dette for et ord han sa: I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme?
37 Men på den siste, den store dag i høitiden stod Jesus og ropte ut: Om nogen tørster, han komme til mig og drikke!
38 Den som tror på mig, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann.
39 Dette sa han om den Ånd som de skulde få som trodde på ham; for Ånden var ennu ikke kommet, fordi Jesus ennu ikke var herliggjort.
40 Nogen av folket sa nu, da de hørte disse ord: Dette er i sannhet profeten.
41 Andre sa: Dette er Messias. Andre igjen sa: Messias kommer da vel ikke fra Galilea?
42 Har ikke Skriften sag at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, den by hvor David var?
43 Det blev da splid iblandt folket for hans skyld.
44 Og nogen av dem vilde gripe ham; men ingen la hånd på ham.
45 Tjenerne kom da til yppersteprestene og fariseerne, og disse sa til dem: Hvorfor har I ikke ført ham hit?
46 Tjenerne svarte: Aldri har noget menneske talt således som denne mann.
47 Fariseerne svarte dem da: Har også I latt eder dåre?
48 Har vel nogen av rådsherrene trodd på ham, eller nogen av fariseerne?
49 Men denne hop som ikke kjenner loven, er forbannet.
50 Nikodemus, han som før engang var kommet til ham, og som var en av dem, sier til dem:
51 Vår lov dømmer da vel ikke nogen uten at de først har hørt ham og fått vite hvad han har gjort?
52 De svarte ham: Kanskje du også er fra Galilea? Ransak, så skal du se at ingen profet kommer fra Galilea!
53 Og de gikk hver til sitt.