1 And Elihu made answer and said,
2 Give ear, you wise, to my words; and you who have knowledge, give attention to me;
3 For words are tested by the ear, as food is tasted by the mouth.
4 Let us make the decision for ourselves as to what is right; let us have the knowledge among ourselves of what is good.
5 For Job has said, I am upright, and it is God who has taken away my right;
6 Though I am right, still I am in pain; my wound may not be made well, though I have done no wrong.
7 What man is like Job, a man who freely makes sport of God,
8 And goes in the company of evil-doers, walking in the way of sinners?
9 For he has said, It is no profit to a man to take delight in God.
10 Now then, you wise, take note; you men of knowledge, give ear to me. Let it be far from God to do evil, and from the Ruler of all to do wrong.
11 For he gives to every man the reward of his work, and sees that he gets the fruit of his ways.
12 Truly, God does not do evil, and the Ruler of all is not a false judge.
13 Who put the earth into his care, or made him responsible for the world?
14 If he made his spirit come back to him, taking his breath into himself again,
15 All flesh would come to an end together, and man would go back to the dust.
16 If you are wise, take note of this; give ear to the voice of my words.
17 How may a hater of right be a ruler? and will you say that the upright Ruler of all is evil?
18 He who says to a king, You are an evil-doer; and to rulers, You are sinners;
19 Who has no respect for rulers, and who gives no more attention to those who have wealth than to the poor, for they are all the work of his hands.
20 Suddenly they come to an end, even in the middle of the night: the blow comes on the men of wealth, and they are gone, and the strong are taken away without the hand of man.
21 For his eyes are on the ways of a man, and he sees all his steps.
22 There is no dark place, and no thick cloud, in which the workers of evil may take cover.
23 For he does not give man a fixed time to come before him to be judged.
24 He sends the strong to destruction without searching out their cause, and puts others in their place.
25 For he has knowledge of their works, overturning them in the night, so that they are crushed.
26 The evil-doers are broken by his wrath, he puts his hand on them with force before the eyes of all onlookers.
27 Because they did not go after him, and took no note of his ways,
28 So that the cry of the poor might come up to him, and the prayer of those in need come to his ears.
29 ...
30 ...
31 ...
32 ...
33 ...
34 Men of knowledge, and all wise men, hearing me, will say,
35 Job's words do not come from knowledge; they are not the fruit of wisdom.
36 May Job be tested to the end, because his answers have been like those of evil men.
37 For in addition to his sin, he is uncontrolled in heart; before our eyes he makes sport of God, increasing his words against him.
1 Og Elihu tok atter til orde og sa:
2 Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!
3 Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.
4 La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!
5 Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;
6 tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.
7 Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann* / {* JBS 15, 16.}
8 og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?
9 For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.
10 Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!
11 Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.
12 Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.
13 Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?
14 Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,
15 da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.
16 Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!
17 Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?
18 Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?
19 Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.
20 I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.
21 For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;
22 det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;
23 Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.
24 Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.
25 Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.
26 Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;
27 for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,
28 forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.
29 Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,
30 forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.
31 For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;
32 det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?
33 Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham*. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si. / {* nemlig for hans gjengjeldelse.}
34 Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:
35 Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.
36 Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!
37 For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene* og bruker mange ord om Gud. / {* d.e. han håner; JBS 27, 23.}