1 På min vaktpost vil jeg stå og stille mig på varden; og jeg vil skue ut for å se hvad han vil tale til mig, og hvad jeg skal få til svar på mitt klagemål. 2 Og Herren svarte mig og sa: Skriv synet op og skriv det tydelig på tavlene, så det kan leses med letthet! 3 For ennu må synet vente på sin tid; men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så bi efter det! For komme skal det, det skal ikke utebli. 4 Se, opblåst og uærlig er hans sjel i ham; {kaldeeren} men den rettferdige skal leve ved sin tro.

5 Så er og vinen troløs; en skrytende mann(-)han skal ikke bli boende i ro, han som har opspilt sitt grådige svelg likesom dødsriket; han er som døden og blir ikke mett, han har sanket til sig alle folk og samlet til sig alle folkeslag.

6 Skal ikke alle disse synge nidviser og spottesanger om ham, lage gåter om ham og si: Ve den som dynger op ting som ikke hører ham til(-)hvor lenge? (-)og som lesser på sig pantegods! 7 Skal de ikke brått reise sig de som skal pine dig, og våkne op de som skal jage dig op, så du blir et rov for dem? 8 For du har plyndret mange folkeslag; således skal alle som blir igjen av folkene, plyndre dig for din blodskyld mot menneskene og for dine voldsverk mot jorden, mot staden og alle dem som bor i den. 9 Ve den som jager efter skammelig vinning for sitt hus, for å bygge sitt rede i høiden, for å redde sig fra ulykkens hånd!

10 Du har lagt op råd som blir til skam for ditt hus, lagt op råd om å gjøre ende på mange folk og dermed syndet mot dig selv; 11 for stenen i veggen skal skrike, og bjelken i treverket skal svare den. 12 Ve den som bygger en by med blod og grunnlegger en stad med urett!

13 Se, kommer det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folkeslag skal arbeide sig trette for ilden, og folkeferd gjøre sig møie for intet? 14 For jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet, likesom vannet som dekker havets bunn.

15 Ve den som gir sin næste å drikke av sin brennende vredes skål, ja drikker dem drukne, for å se på deres blusel!

16 Du blir mettet med skam og ikke med ære; drikk også du og vis din forhud frem! Begeret i Herrens høire hånd skal i sin tid komme til dig, og dyp skam skal skjule din ære. 17 For ditt voldsverk mot Libanon og ødeleggelsen av dyrene, som skremte dem, skal komme over dig for din blodskyld mot menneskene og for dine voldsverk mot jorden, mot staden og alle dem som bor i den. 18 Hvad gagn gjør et utskåret billede, om enn en mester har skåret det? Eller hvad gagn gjør et støpt billede, en lærer i løgn, om enn dets mester satte sin lit til det da han gjorde målløse avguder?

19 Ve den som sier til en stokk: Våkn op! (-)til en målløs sten: Stå op! Skulde den være lærer? Den er jo overtrukket med gull og sølv, og det finnes ikke ånd i den. 20 Men Herren er i sitt hellige tempel; vær stille for hans åsyn, all jorden!

1 Sobre a minha guarda estarei,

e sobre a fortaleza

me apresentarei e vigiarei,

para ver o que falará a mim,

e o que eu responderei

quando eu for repreendido.

2 Então o Senhor me respondeu,

e disse:

Escreve a visão

e torna-a bem legível

sobre tábuas,

para que a possa ler

quem passa correndo.

3 Porque a visão é ainda

para o tempo determinado,

mas se apressa para o fim,

e não enganará;

se tardar, espera-o,

porque certamente virá,

não tardará.

4 Eis que a sua alma

está orgulhosa,

não é reta nele;

mas o justo pela sua fé viverá.

5 Tanto mais que, por ser dado

ao vinho é desleal;

homem soberbo

que não permanecerá;

que alarga como o inferno

a sua alma;

e é como a morte

que não se farta,

e ajunta a si todas as nações,

e congrega a si todos os povos.

6 Não levantarão, pois, todos estes contra ele uma parábola e um provérbio sarcástico contra ele? E se dirá:

Ai daquele que multiplica

o que não é seu!

(Até quando?)

e daquele que carrega

sobre si dívidas!

7 Porventura não se levantarão

de repente teus usurários,

e não despertarão

os que te farão tremer,

e não lhes servirás tu

de despojo?

8 Porquanto despojaste

a muitas nações,

todos os demais povos

te despojarão a ti,

por causa do sangue dos homens,

e da violência feita à terra,

à cidade, e a todos

os que nela habitam.

9 Ai daquele que, para a sua casa,

ajunta cobiçosamente

bens mal adquiridos,

para pôr o seu ninho no alto,

a fim de se livrar

do poder do mal!

10 Vergonha maquinaste

para a tua casa;

destruindo tu a muitos povos,

pecaste contra a tua alma.

11 Porque a pedra clamará

da parede,

e a trave lhe responderá

do madeiramento.

12 Ai daquele que edifica

a cidade com sangue,

e que funda a cidade

com iniquidade!

13 Porventura não vem

do Senhor dos Exércitos

que os povos trabalhem pelo fogo

e os homens se cansem em vão?

14 Porque a terra se encherá

do conhecimento

da glória do Senhor,

como as águas cobrem o mar.

15 Ai daquele que dá de beber

ao seu companheiro!

Ai de ti, que adicionas à bebida

o teu furor,

e o embebedas

para ver a sua nudez!

16 Serás farto de ignomínia

em lugar de honra;

bebe tu também,

e sê como um incircunciso;

o cálice da mão direita

do Senhor voltará a ti,

e ignomínia cairá

sobre a tua glória.

17 Porque a violência cometida

contra o Líbano te cobrirá,

e a destruição das feras

te amedrontará,

por causa do sangue dos homens,

e da violência feita à terra,

à cidade, e a todos

os que nela habitam.

18 Que aproveita a imagem

de escultura,

depois que a esculpiu

o seu artífice?

Ela é imagem de fundição

que ensina mentira,

para que quem a formou

confie na sua obra,

fazendo ídolos mudos?

19 Ai daquele que diz ao pau:

Acorda!

E à pedra muda: Desperta!

Pode isso ensinar?

Eis que está coberta

de ouro e de prata,

mas dentro dela não há

espírito algum.

20 Mas o Senhor está

no seu santo templo;

cale-se diante dele

toda a terra.