1 Høisangen av Salomo.

2 Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.

3 Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig. 4 Drag mig! Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; vi vil fryde og glede oss i dig, vi vil prise din kjærlighet mere enn vin; opriktig elsker de dig. 5 Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper. 6 Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet.

7 Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder?

8 Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter!

9 Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne! 10 Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene. 11 Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på.

12 Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft.

13 Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster. 14 Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder. 15 Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer. 16 Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt. 17 Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft.

1 The Song of songs, which is Solomon’s.

2 Let him kiss me with the kisses of his mouth;

For thy love is better than wine.

3 Thine oils have a goodly fragrance;

Thy name is as oil poured forth;

Therefore do the virgins love thee.

4 Draw me; we will run after thee:

The king hath brought me into his chambers;

We will be glad and rejoice in thee;

We will make mention of thy love more than of wine:

Rightly do they love thee.

5 I am black, but comely,

O ye daughters of Jerusalem,

As the tents of Kedar,

As the curtains of Solomon.

6 Look not upon me, because I am swarthy,

Because the sun hath scorched me.

My mother’s sons were incensed against me;

They made me keeper of the vineyards;

But mine own vineyard have I not kept.

7 Tell me, O thou whom my soul loveth,

Where thou feedest thy flock,

Where thou makest it to rest at noon:

For why should I be as one that is veiled

Beside the flocks of thy companions?

8 If thou know not, O thou fairest among women,

Go thy way forth by the footsteps of the flock,

And feed thy kids beside the shepherds’ tents.

9 I have compared thee, O my love,

To a steed in Pharaoh’s chariots.

10 Thy cheeks are comely with plaits of hair,

Thy neck with strings of jewels.

11 We will make thee plaits of gold

With studs of silver.

12 While the king sat at his table,

My spikenard sent forth its fragrance.

13 My beloved is unto me as a bundle of myrrh,

That lieth betwixt my breasts.

14 My beloved is unto me as a cluster of henna-flowers

In the vineyards of En-gedi.

15 Behold, thou art fair, my love;

Behold thou art fair;

Thine eyes are as doves.

16 Behold, thou art fair, my beloved, yea, pleasant:

Also our couch is green.

17 The beams of our house are cedars,

And our rafters are firs.