1 Men om de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at I skal være uvitende. 2 I vet at dengang da I var hedninger, lot I eder drage til de stumme avguder, alt efter som I blev draget. 3 Derfor kunngjør jeg eder at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet er Jesus! og ingen kan si: Jesus er Herre! uten i den Hellige Ånd. 4 Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme; 5 og det er forskjell på tjenester, men Herren er den samme; 6 og det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme, som virker alt i alle. 7 Men Åndens åpenbarelse gis enhver til det som er gagnlig. 8 For en gis visdoms tale ved Ånden, en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd; 9 en annen tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd, 10 en annen kraft til å gjøre undergjerninger; en annen profetisk gave, en annen evne til å prøve ånder, en annen forskjellige slags tunger, en annen tydning av tunger. 11 Alt dette virker den ene og samme Ånd, idet han utdeler til hver især efter som han vil.

12 For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer, om de enn er mange, dog er ett legeme, således er det også med Kristus; 13 for vi er jo alle døpt med én Ånd til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, enten vi er træler eller frie; og vi har alle fått én Ånd å drikke. 14 For legemet er jo heller ikke ett lem, men mange. 15 Om foten sier: Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til legemet, så hører den like fullt med til legemet; 16 og om øret sier: Fordi jeg ikke er øie, hører jeg ikke med til legemet, så hører det like fullt med til legemet. 17 Dersom hele legemet var øie, hvor blev det da av hørselen? dersom det hele var hørsel, hvor blev det da av lukten? 18 Men nu satte Gud lemmene, hvert især av dem, på legemet, således som han vilde. 19 Var de derimot alle ett lem, hvor blev det da av legemet? 20 Men nu er det mange lemmer, men ett legeme. 21 ¥iet kan ikke si til hånden: Jeg trenger ikke til dig, eller hodet til føttene: Jeg trenger ikke til eder; 22 men tvert imot: de lemmer på legemet som synes å være de skrøpeligste, de er nødvendige. 23 Og de lemmer på legemet som vi synes er mindre ære verd, dem klær vi med større ære, og de lemmer som vi blues ved, dem klær vi med større bluferdighet, 24 men våre edlere lemmer trenger ikke til det. Men Gud satte legemet sammen således at han gav det ringeste størst ære, 25 forat det ikke skal være splid i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre. 26 Og om ett lem lider, da lider alle lemmene med, og om ett lem hedres, da gleder alle lemmene sig med.

27 Men nu er I Kristi legeme og hans lemmer, hver efter sin del. 28 Og Gud satte i menigheten først nogen til apostler, for det annet profeter, for det tredje lærere, så kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, forskjellige slags tunger. 29 Er vel alle apostler? er vel alle profeter? er vel alle lærere? gjør vel alle kraftige gjerninger? 30 har vel alle nådegaver til å helbrede? taler vel alle med tunger? kan vel alle tyde dem? 31 Men streb efter de største nådegaver! Og jeg vil vise eder en ennu bedre vei.

1 Circa i doni spirituali, fratelli, non voglio che siate nell’ignoranza. 2 Voi sapete che quando eravate Gentili eravate trascinati dietro agli idoli muti, secondo come vi si conduceva. 3 Perciò vi faccio sapere che nessuno, parlando per lo Spirito di Dio, dice: "Gesù è anatema!" e nessuno può dire: "Gesù è il Signore!", se non per lo Spirito Santo.

4 Ora vi è diversità di doni, ma vi è un medesimo Spirito. 5 E vi è diversità di ministeri, ma non vi è che un medesimo Signore. 6 E vi è varietà di operazioni, ma non vi è che un medesimo Dio, il quale opera tutte le cose in tutti.

7 Ora a ciascuno è data la manifestazione dello Spirito per l’utile comune. 8 Infatti a uno è data, mediante lo Spirito, parola di sapienza; a un altro parola di conoscenza, secondo il medesimo Spirito; 9 a un altro fede, mediante il medesimo Spirito; a un altro doni di guarigione, per mezzo del medesimo Spirito; a un altro potenza di operare miracoli; 10 a un altro profezia; a un altro il discernimento degli spiriti; a un altro diversità di lingue e a un altro l’interpretazione delle lingue, 11 ma tutte queste cose le opera quell’uno e medesimo Spirito, distribuendo i doni a ciascuno in particolare come vuole.

12 Poiché, come il corpo è uno e ha molte membra e tutte le membra del corpo, benché siano molte, formano un unico corpo, così è anche di Cristo. 13 Infatti noi tutti siamo stati battezzati da un unico Spirito in un unico corpo, Giudei e Greci, schiavi e liberi; e tutti siamo stati abbeverati di un unico Spirito. 14 Infatti il corpo non si compone di un membro solo, ma di molte membra. 15 Se il piede dicesse: "Siccome io non sono mano, non sono del corpo", non per questo non sarebbe del corpo. 16 E, se l’orecchio dicesse: "Siccome io non sono occhio, non sono del corpo", non per questo non sarebbe del corpo. 17 Se tutto il corpo fosse occhio, dove sarebbe l’udito? Se tutto fosse udito, dove sarebbe l’odorato? 18 Ma ora Dio ha collocato ciascun membro nel corpo, come ha voluto. 19 Se tutte le membra fossero un unico membro, dove sarebbe il corpo? 20 Invece ci sono molte membra, ma c’è un unico corpo; 21 l’occhio non può dire alla mano: "Io non ho bisogno di te" né il capo può dire ai piedi: "Non ho bisogno di voi". 22 Al contrario, le membra del corpo che sembrano essere più deboli sono invece necessarie; 23 quelle parti del corpo che noi stimiamo essere le meno onorevoli, le circondiamo di maggior onore e le parti nostre meno decorose sono fatte oggetto di maggior decoro, 24 mentre le parti nostre decorose non ne hanno bisogno; ma Dio ha formato il corpo in modo da dare maggior onore alla parte che ne mancava, 25 affinché non ci fosse divisione nel corpo, ma le membra avessero la medesima cura le une per le altre. 26 Se un membro soffre, tutte le membra soffrono con lui e, se un membro è onorato, tutte le membra ne gioiscono con lui.

27 Ora voi siete il corpo di Cristo e membra d’esso, ciascuno per parte sua. 28 E Dio ha costituito nella chiesa in primo luogo degli apostoli; in secondo luogo dei profeti; in terzo luogo dei dottori; poi i miracoli; poi i doni di guarigione, le assistenze, i doni di governo, la diversità delle lingue. 29 Sono forse tutti apostoli? Sono forse tutti profeti? Sono forse tutti dottori? Fanno tutti dei miracoli? 30 Tutti hanno forse i doni delle guarigioni? Parlano tutti in altre lingue? Interpretano tutti?

31 Ma desiderate ardentemente i doni maggiori. E ora vi mostrerò una via, che è la via per eccellenza.