1 Tal ikke hårdt til en gammel mann, men forman ham som en far, unge menn som brødre, 2 gamle kvinner som mødre, unge som søstre, i all renhet!

3 Hedre enker som virkelig er enker! 4 Men har en enke barn eller barnebarn, da skal disse først lære å vise sin gudsfrykt mot sin egen slekt og gi sine foreldre vederlag; for dette er tekkelig i Guds øine. 5 Men den som virkelig er enke og står alene, hun har satt sitt håp til Gud og blir ved i bønn og påkallelse natt og dag; 6 men den som lever efter sine lyster, er levende død. 7 Og dette skal du byde, forat de kan være ulastelige. 8 Men dersom nogen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro. 9 En enke kan velges dersom hun ikke er yngre enn seksti år, dersom hun har vært én manns hustru, 10 har vidnesbyrd om gode gjerninger, har opfostret barn, har vært gjestfri, har vasket de helliges føtter, er kommet de nødlidende til hjelp, har lagt vinn på all god gjerning. 11 Men yngre enker skal du avvise; for når de i kjødelig lyst sviker Kristus, vil de gifte sig, 12 og dermed har de den dom at de har brutt sin første tro. 13 Tilmed lærer de og å gå ørkesløse, idet de farer omkring i husene, og ikke alene ørkesløse, men også med sladder og uvedkommende ting, så de taler det som utilbørlig er. 14 Derfor vil jeg at unge enker skal gifte sig, føde barn, styre sitt hus, ikke gi motstanderen nogen leilighet til baktalelse. 15 For allerede har somme vendt sig bort efter Satan. 16 Dersom nogen troende mann eller kvinne har enker, da skal de sørge for dem og ikke la dem falle menigheten til byrde, forat den kan sørge for de virkelige enker.

17 De eldste som er gode forstandere, skal aktes dobbelt ære verd, mest de som arbeider i tale og lære. 18 For Skriften sier: Du skal ikke binde munnen på en okse som tresker. Og en arbeider er sin lønn verd. 19 Ta ikke imot nogen klage mot en eldste uten efter to eller tre vidner. 20 Dem som synder, skal du refse så alle hører på det, forat også de andre må ha frykt. 21 Jeg vidner for Gud og Kristus Jesus og de utvalgte engler at du skal ta vare på dette uten fordom, så du ikke gjør noget av tilbøielighet. 22 Vær ikke snar til å legge hendene på nogen; gjør dig ikke delaktig i fremmede synder; hold dig selv ren! 23 Drikk ikke lenger bare vann, men nyt litt vin for din mave og dine jevnlige sykdommer. 24 Nogen menneskers synder er åpenbare og går forut for dem til dom; men hos andre følger de efter. 25 Likeså er og de gode gjerninger åpenbare, og de som det ikke er således med, kan dog ikke skjules.

1 Non riprendere aspramente l’uomo anziano, ma esortalo come un padre; 2 i giovani, come fratelli; le donne anziane, come madri; le giovani, come sorelle, in tutta purezza.

3 Onora le vedove che sono veramente vedove. 4 Ma, se una vedova ha dei figli o dei nipoti, imparino essi prima a mostrarsi pii verso la propria famiglia e a rendere il contraccambio ai loro genitori, perché questo è gradito davanti a Dio. 5 La vedova che è veramente tale e sola al mondo ha posto la sua speranza in Dio e persevera in suppliche e preghiere notte e giorno, 6 ma quella che si dà ai piaceri, benché viva, è morta. 7 Anche queste cose ordina, perché siano irreprensibili. 8 Se uno non provvede ai suoi, e principalmente a quelli di casa sua, ha rinnegato la fede ed è peggiore dell’incredulo. 9 Sia la vedova iscritta nel registro quando non abbia meno di sessant’anni, quando sia stata moglie di un solo marito e 10 quando sia conosciuta per le sue buone opere: per aver allevato figli, esercitato l’ospitalità, lavato i piedi ai santi, soccorso gli afflitti, concorso a ogni opera buona. 11 Ma rifiuta le vedove più giovani, perché, quando sono prese dal desiderio, lasciano Cristo, vogliono risposarsi 12 e si attirano una condanna perché hanno violato la prima fede; 13 inoltre imparano a essere oziose, andando attorno per le case e non soltanto a essere oziose, ma anche chiacchierone e curiose, parlando di cose delle quali non si deve parlare. 14 Io voglio dunque che le vedove giovani si sposino, abbiano figli, governino la casa, non diano agli avversari alcuna occasione di maldicenza, 15 poiché già alcune si sono sviate per andare dietro a Satana. 16 Se qualche credente ha delle vedove, le soccorra, e non ne sia gravata la chiesa, perché possa soccorrere quelle che sono veramente vedove.

17 Gli anziani che tengono bene la presidenza siano reputati degni di doppio onore, specialmente quelli che faticano nella predicazione e nell’insegnamento, 18 poiché la Scrittura dice: "Non mettere la museruola al bue che trebbia", e: "L’operaio è degno del suo salario". 19 Non ricevere accusa contro un anziano, se non sulla deposizione di due o tre testimoni. 20 Quelli che peccano, riprendili in presenza di tutti, perché anche gli altri abbiano timore. 21 Io ti scongiuro, davanti a Dio, a Cristo Gesù e agli angeli eletti, che tu osservi queste cose senza pregiudizi, non facendo nulla con parzialità. 22 Non imporre precipitosamente le mani a nessuno e non partecipare ai peccati altrui; conservati puro. 23 Non continuare a bere acqua soltanto, ma prendi un po’ di vino a motivo del tuo stomaco e delle tue frequenti infermità. 24 I peccati di alcune persone sono manifesti prima ancora del giudizio; di altre, invece, si conosceranno in seguito. 25 Così pure, anche le opere buone sono manifeste e quelle che non lo sono non possono rimanere nascoste.