1 En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av(-)så sie Israel- 2 meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig. 3 Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange. 4 Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.

5 De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,

6 de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op: 7 Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang. 8 Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!

1 Canto dei pellegrinaggi.

Molte volte mi hanno oppresso fin dalla mia giovinezza!

Lo dica pure Israele:

2 Molte volte mi hanno oppresso fin dalla mia giovinezza,

ma non hanno potuto vincermi.

3 Degli aratori hanno arato sul mio dorso,

vi hanno tracciato i loro lunghi solchi.

4 L’Eterno è giusto;

egli ha tagliato le funi degli empi.

5 Siano confusi e voltino le spalle

tutti quelli che odiano Sion!

6 Siano come l’erba dei tetti,

che secca prima di crescere!

7 Non se ne riempie la mano il mietitore,

né le braccia chi lega i covoni;

8 e i passanti non dicono:

"La benedizione dell’Eterno sia sopra di voi;

noi vi benediciamo nel nome dell’Eterno!".