1 Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet! 2 Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige! 3 Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig? 4 De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord. 5 Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de. 6 Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de. 7 Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt. 8 Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke? 9 Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se? 10 Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand? 11 Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.

12 Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov

13 for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige. 14 For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv; 15 for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold. 16 Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett? 17 Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet. 18 Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre! 19 Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel. 20 Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett? 21 De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig. 22 Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe. 23 Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.

1 Dio delle vendette, o Eterno,

Dio delle vendette, rivelati nel tuo fulgore!

2 Ergiti, o giudice della terra,

rendi ai superbi quanto si meritano!

3 Fino a quando gli empi, o Eterno,

fino a quando gli empi trionferanno?

4 Fanno discorsi arroganti,

tutti i malfattori si vantano.

5 Schiacciano il tuo popolo, o Eterno,

e opprimono la tua eredità.

6 Uccidono la vedova e lo straniero,

ammazzano gli orfani

7 e dicono: "L’Eterno non vede,

il Dio di Giacobbe non se ne cura".

8 Abbiate intendimento, o insensati!

E voi, stolti, quando sarete saggi?

9 Chi ha formato l’orecchio forse non sente?

Chi ha fatto l’occhio forse non vede?

10 Colui che corregge le nazioni non le punirà,

lui che impartisce all’uomo la conoscenza?

11 L’Eterno conosce i pensieri dell’uomo,

sa che sono vanità.

12 Beato l’uomo che tu correggi, o Eterno,

e ammaestri con la tua legge

13 per dargli sollievo nei giorni dell’avversità,

finché la fossa sia scavata per l’empio.

14 Poiché l’Eterno non respingerà il suo popolo

e non abbandonerà la sua eredità.

15 Il giudizio sarà di nuovo fondato sulla giustizia,

e tutti i retti di cuore lo seguiranno.

16 Chi sorgerà per me contro i malvagi?

Chi sarà al mio fianco contro i malfattori?

17 Se l’Eterno non fosse stato il mio aiuto,

a quest’ora l’anima mia abiterebbe il luogo del silenzio.

18 Quand’ho detto: "Il mio piede vacilla",

la tua bontà, o Eterno, mi ha sostenuto.

19 Quando ero turbato da grandi preoccupazioni,

le tue consolazioni hanno confortato l’anima mia.

20 Il trono dell’ingiustizia ti avrà forse per complice?

esso, che trama oppressioni in nome della legge?

21 Essi si lanciano assieme contro l’anima del giusto

e condannano il sangue innocente.

22 Ma l’Eterno è il mio riparo,

e il mio Dio è la rocca in cui mi rifugio.

23 Egli farà ricadere su di essi la loro iniquità

e li distruggerà per la loro malizia;

l’Eterno, il nostro Dio, li distruggerà.