1 En salme av David, da han flydde for Absalom, sin sønn. Herre, hvor mange mine fiender er! Mange reiser sig imot mig. Herre, hvor mange mine fiender er! Mange reiser sig imot mig. 2 Mange sier til min sjel: Det er ingen frelse for ham hos Gud. Sela. {et musikalsk uttrykk} 3 Men du, Herre, er et skjold omkring mig, min ære og den som opløfter mitt hode!

4 Høit ropte jeg til Herren, og han svarte mig fra sitt hellige berg. Sela.

5 Jeg la mig og sov inn, jeg våknet; for Herren støtter mig. 6 Jeg frykter ikke for titusener av folk, som har lagt sig mot mig rundt omkring. 7 Reis dig, Herre, frels mig, min Gud! For du har slått alle mine fiender på kinnbenet, du har sønderbrutt de ugudeliges tenner. 8 Herren hører frelsen til; over ditt folk være din velsignelse! Sela.

1 Salmo di Davide, composto quando fuggiva da suo figlio Absalom.

O Eterno, quanto numerosi sono i miei nemici!

Molti sono quelli che insorgono contro di me,

2 molti quelli che dicono dell’anima mia:

"Non c’è salvezza per lui presso Dio!". [Pausa]

3 Ma tu, o Eterno, sei uno scudo attorno a me,

sei la mia gloria, colui che mi rialza il capo.

4 Con la mia voce io grido all’Eterno,

ed egli mi risponde dal suo monte santo. [Pausa]

5 Io mi sono coricato e ho dormito,

poi mi sono risvegliato, perché l’Eterno mi sostiene.

6 Io non temo le miriadi di popolo

che si sono accampate contro di me tutt’intorno.

7 Ergiti, o Eterno, salvami, Dio mio;

giacché tu hai percosso tutti i miei nemici sulla guancia,

hai rotto i denti degli empi.

8 All’Eterno appartiene la salvezza;

la tua benedizione riposi sul tuo popolo! [Pausa]