1 En salme av David. Herre, hør min bønn, vend øret til mine inderlige bønner, svar mig i din trofasthet, i din rettferdighet, 2 og gå ikke i rette med din tjener! For ingen som lever, er rettferdig for ditt åsyn. 3 For fienden har forfulgt min sjel, han har knust mitt liv til jorden, han har satt mig på mørke steder som de evig døde. 4 Og min ånd er vansmektet i mig, mitt hjerte er forferdet inneni mig. 5 Jeg kommer fordums dager i hu, jeg tenker på alt ditt verk, jeg grunder på dine henders gjerning. 6 Jeg utbreder mine hender til dig, min sjel lenges efter dig som et vansmektende land. Sela.

7 Skynd dig å svare mig, Herre! Min ånd fortæres; skjul ikke ditt åsyn for mig, så jeg blir lik dem som farer ned i graven!

8 La mig årle høre din miskunnhet, for til dig setter jeg min lit! Kunngjør mig den vei jeg skal vandre, for til dig opløfter jeg min sjel! 9 Fri mig fra mine fiender, Herre! Hos dig søker jeg ly. 10 Lær mig å gjøre din vilje, for du er min Gud! Din gode Ånd lede mig på jevnt land! 11 For ditt navns skyld, Herre, vil du holde mig i live; i din rettferdighet vil du føre min sjel ut av trengsel, 12 og i din miskunnhet vil du utrydde mine fiender og ødelegge alle dem som trenger min sjel; for jeg er din tjener.

1 Salmo di Davide.

O Eterno, ascolta la mia preghiera,

porgi l’orecchio alle mie suppliche;

nella tua fedeltà e nella tua giustizia, rispondimi,

2 e non venire in giudizio con il tuo servitore,

perché nessun vivente sarà trovato giusto nel tuo cospetto.

3 Poiché il nemico perseguita l’anima mia;

egli calpesta al suolo la mia vita;

mi fa abitare in luoghi tenebrosi

come quelli che sono morti già da lungo tempo.

4 Il mio spirito è abbattuto in me,

il mio cuore è tutto smarrito dentro di me.

5 Ricordo i giorni antichi;

medito su tutto ciò che hai fatto;

io rifletto sull’opera delle tue mani.

6 Tendo le mie mani verso te;

l’anima mia è assetata di te come terra asciutta. [Pausa]

7 Affrettati a rispondermi, o Eterno;

il mio spirito viene meno;

non nascondermi il tuo volto,

che talora io non diventi

simile a quelli che scendono nella fossa.

8 Fammi sentire la mattina la tua bontà,

poiché in te confido;

fammi conoscere la via per la quale devo camminare,

poiché io elevo l’anima mia a te.

9 Liberami dai miei nemici, o Eterno;

io cerco rifugio presso di te.

10 Insegnami a fare la tua volontà,

poiché tu sei il mio Dio;

il tuo buono Spirito mi guidi in terra piana.

11 O Eterno, vivificami, per amore del tuo nome;

nella tua giustizia,

ritrai l’anima mia dalla tribolazione!

12 Nella tua bontà distruggi i miei nemici,

e fa’ perire tutti quelli che affliggono l’anima mia;

perché io sono tuo servitore.