1 Til sangmesteren; efter "iljer;"{kanskje melodien} av Korahs barn; en læresalme, en sang om kjærlighet. Mitt hjerte strømmer over med liflig tale; jeg sier: Min sang er om en konge; min tunge er en hurtigskrivers griffel. Mitt hjerte strømmer over med liflig tale; jeg sier: Min sang er om en konge; min tunge er en hurtigskrivers griffel. 2 Du er den fagreste blandt menneskenes barn, livsalighet er utgytt på dine leber; derfor har Gud velsignet dig evindelig. 3 Omgjord din lend med ditt sverd, du veldige, med din høihet og din herlighet! 4 Og i din herlighet fare du seierrik frem for sannhets og rettferdig saktmodighets skyld! Og din høire hånd skal lære dig forferdelige storverk. 5 Dine piler er hvesset(-)folkeferd faller under dig-de trenger inn i hjertet på kongens fiender.

6 Din trone, Gud, står fast evindelig og alltid; rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav.

7 Du elsker rettferd og hater ugudelighet; derfor har Gud, din Gud, salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre. 8 Av myrra og aloè og kassia dufter alle dine klær; fra elfenbens-slott fryder dig strengelek. 9 Kongedøtre er iblandt dine utvalgte; dronningen står ved din høire hånd i gull fra Ofir.

10 Hør, datter, og gi akt og bøi ditt øre, og glem ditt folk og din fars hus,

11 og la kongen ha sin lyst i din skjønnhet! For han er din herre, og du skal falle ned for ham. 12 Og Tyrus’datter skal søke din yndest med gaver-de rike blandt folket. 13 Såre herlig er kongedatteren der inne; hennes klædning er gjennemvirket med gull. 14 I stukne klær ledes hun frem til kongen; jomfruer, hennes venninner, følger henne; de føres inn til dig. 15 De ledes frem med fryd og jubel, de går inn i kongens slott. 16 I dine fedres sted skal dine sønner trede; du skal sette dem til fyrster på den hele jord. 17 Jeg vil prise ditt navn iblandt alle slekter; derfor skal folkene love dig evindelig og alltid.

1 Per il Maestro del coro. Sopra "I gigli". Dei figli di Core. Cantico. Inno nuziale.

Mi ferve in cuore una parola soave;

io dico: "L’opera mia è per il re;

la mia lingua sarà come la penna di un veloce scrittore".

2 Tu sei bello, più bello di tutti i figli degli uomini;

la grazia è sparsa sulle tue labbra;

perciò Dio ti ha benedetto in eterno.

3 Cingiti la spada al fianco, o prode;

vestiti della tua gloria e della tua magnificenza.

4 Nella tua magnificenza avanza sul carro,

per la causa della verità, della clemenza e della giustizia;

e la tua destra ti farà vedere cose tremende.

5 Le tue frecce sono aguzze;

i popoli cadranno sotto di te;

esse penetreranno nel cuore dei nemici del re.

6 Il tuo trono, o Dio, dura in eterno;

lo scettro del tuo regno è uno scettro di giustizia.

7 Tu ami la giustizia e detesti l’empietà.

Perciò Dio, il tuo Dio, ti ha unto d’olio di letizia

a preferenza dei tuoi compagni.

8 Le tue vesti sanno di mirra, d’aloe, di cassia;

dai palazzi d’avorio la musica degli strumenti ti rallegra.

9 Figlie di re sono fra le tue dame d’onore,

alla tua destra sta la regina, adorna d’oro d’Ofir.

10 Ascolta, o fanciulla, guarda e porgi l’orecchio;

dimentica il tuo popolo e la casa di tuo padre,

11 e il re s’innamorerà della tua bellezza.

Poiché egli è il tuo signore, prostrati davanti a lui.

12 La figlia di Tiro ti porterà dei doni,

e i ricchi del popolo ricercheranno il tuo favore.

13 Tutta splendore è la figlia del re, nelle sue stanze;

la sua veste è tutta trapunta d’oro.

14 Lei sarà condotta al re in vesti ricamate;

seguita dalle vergini sue compagne,

che gli saranno presentate;

15 saranno condotte con gioia ed esultanza

ed esse entreranno nel palazzo del re.

16 I tuoi figli prenderanno il posto dei tuoi padri;

tu li costituirai prìncipi per tutta la terra.

17 Io renderò il tuo nome celebre per ogni età;

perciò i popoli ti loderanno in eterno.