1 En sang ved festreisene; av David. Jeg gleder mig ved dem som sier til mig: Vi vil gå til Herrens hus. 2 Våre føtter står i dine porter, Jerusalem! 3 Jerusalem, du velbyggede, lik en by som er tett sammenføiet, 4 hvor stammene drar op, Herrens stammer, efter en lov for Israel, for å prise Herrens navn! 5 For der er stoler satt til dom, stoler for Davids hus.
6 Bed om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker dig!
7 Der være fred innen din voll, ro i dine saler! 8 For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i dig! 9 For Herrens, vår Guds huses skyld vil jeg søke ditt beste.
1 Canto dei pellegrinaggi. Di Davide.
Io mi sono rallegrato quando mi hanno detto:
"Andiamo alla casa dell’Eterno".
2 I nostri passi si sono fermati
entro le tue porte, o Gerusalemme;
3 Gerusalemme, che sei costruita
come una città ben compatta,
4 dove salgono le tribù, le tribù dell’Eterno,
secondo il decreto imposto a Israele,
per celebrare il nome dell’Eterno.
5 Perché qua sono posti i troni per il giudizio,
i troni della casa di Davide.
6 Pregate per la pace di Gerusalemme!
Possano prosperare quelli che ti amano!
7 Pace sia entro i tuoi bastioni,
e tranquillità nei tuoi palazzi!
8 Per amore dei miei fratelli e dei miei amici,
io dirò adesso: "La pace sia in te!".
9 Per amore della casa dell’Eterno, del nostro Dio,
io cercherò il tuo bene.